Vance: Ukraina bør ikke bli med i NATO og må stoppe angrep på russisk energiinfrastruktur
USAs visepresident J.D. Vance sier i et intervju med 2WAY TONIGHT at Ukraina ikke bør bli med i NATO, at USA ikke har en formell allianseavtale med Ukraina, og at Ukraina må stanse angrepene på russiske energianlegg. Han omtaler Ukraina som en partner «i en viss forstand», men understreker at landene vil være uenige på enkelte områder.
Hovedpunkter
- Vance uttalte seg i et intervju med 2WAY TONIGHT.
- Vance sa at Ukraina ikke bør bli med i NATO.
- Vance sa at USA ikke har en formell allianseavtale med Ukraina.
- Vance sa at Ukraina må stanse angrep på russiske energianlegg og oljeraffinerier.
- Vance hevdet ukrainske angrep på russiske dieselanlegg bidrar til høyere energipriser for amerikanere.
- Vance kalte Ukraina en partner «i en viss forstand», men sa landene vil samarbeide på noen områder og være uenige på andre.
Hvorfor det er viktig
Uttalelsene signaliserer at USAs visepresident offentlig tar avstand fra ukrainsk NATO-medlemskap, et langvarig stridsspørsmål i forholdet mellom landene. Samtidig legger han press på Ukraina for å stanse angrepene på russisk energiinfrastruktur og knytter dette til høyere energipriser for amerikanere. Rammeverket der Ukraina bare er en partner «i en viss forstand» og det ikke finnes en formell allianseavtale, markerer en tydelig retorisk distansering fra Ukraina. Kommentarene kommer midt i en opptrapping av gjensidige beskyldninger mellom Det hvite hus og president Zelenskyj, med påstander om press for kapitulasjon og forsinkede Patriot-leveranser.
Hva som skjedde
I et intervju med programmet 2WAY TONIGHT tok USAs visepresident J.D. Vance flere kontroversielle standpunkt i Ukraina-spørsmålet. Han sa at Ukraina ikke bør bli med i NATO, og at USA ikke har en formell allianseavtale med Ukraina. Vance krevde at Ukraina stanser angrepene på russiske energianlegg og oljeraffinerier, og argumenterte for at slike angrep bidrar til høyere energipriser for amerikanske forbrukere. Samtidig beskrev han Ukraina som en partner «i en viss forstand», et land med «beundringsverdige mennesker», og understreket at USA vil fortsette å samarbeide med Ukraina på enkelte områder selv om landene er uenige på andre.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter Vances formulering om at Ukraina bare er en partner «i en viss forstand» og kravet om å stanse angrep på russisk energiinfrastruktur som hovednyheten. Vinklingen framhever spriket mellom hans ros av ukrainere og de politiske kravene, og presenterer forholdet som preget av friksjon heller enn allianse. Dekningen plasserer uttalelsene inn i den bredere konflikten mellom Trump og Zelenskyj, med Trumps tidligere krav om å stanse angrep på russisk energi, anklager mot Zelenskyj, og Zelenskyjs motanklager om press for kapitulasjon og forsinkede Patriot-leveranser.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det engelskspråklige byrået setter Vances motstand mot ukrainsk NATO-medlemskap i sentrum, og løfter den politiske posisjonen framfor partnerskaps- og energidimensjonene. Den internasjonale vinklingen fokuserer på det geopolitiske signalet til NATO og på forholdet mellom USA og Ukraina, snarere enn implikasjonene for amerikanske energipriser eller den pågående ordkrigen mellom Trump og Zelenskyj.
Der framstillingene spriker
Donald Trump har argumentert for at det er ukrainske angrep på russisk energiinfrastruktur som har drevet dies prisene i USA til rekordnivåer, mens Vladimir Omelchenko, direktør for energi- og infrastrukturprogrammer ved Razumkov-senteret, har tilskrevet de rekordhøye amerikanske dieselprisene på rundt 6 dollar en konflikt mot Iran. Omelchenko erkjenner likevel at ukrainske angrep på russisk raffineringskapasitet bidrar noe til underskuddet.
Bakgrunn
Vances oppfordring om å stanse angrep på russiske energianlegg speiler en tilsvarende tidligere oppfordring fra president Donald Trump. President Zelenskyj har tidligere anklaget Trump for å prøve å presse Ukraina til kapitulasjon overfor Russland og for å forsinke leveransene av Patriot-rakettforsvar. Trump har på sin side anklaget Zelenskyj for angivelig aldri å ha villet avslutte Russlands krig mot Ukraina. Trump har også truet med å stanse deling av etterretning med Kyiv, oppfordret ukrainere til å velge en ny president, kunngjort et trilateralt møte med Russland og Kina om Ukraina, og sagt at Russland har «oppført seg normalt» overfor Ukraina. Ukraina har besluttet å gjenoppta dype og mellomdype angrep på Russland, noe Zelenskyj har formulert som «nok er nok». Zelenskyj har sagt at Trump har en forkjærlighet for autokrater og svært velstående mennesker, og at Putin appellerer til Trump fordi han har sittet ved makten i tiår. Zelenskyj har også sagt at Ukraina er i ferd med å miste en sterk partner i forbindelse med en amerikansk-russisk dieselavtale, og at svekket press mot Russland ikke vil bidra til å stanse krigen – uttalelser han kom med etter Trumps beslutning om ikke å innføre nye sanksjoner mot Russland under «Graham-loven».