Emne: Nato
-
Polsk luftrom mistenkt krenket av ukjent gjenstand sør for Lublin
Polens operative kommando meldte tidlig søndag morgen at en ukjent gjenstand kan ha krenket polsk luftrom natten før. Søket sør for Lublin, der også politi og militærpolitiet deltar, har så langt ikke bekreftet noen krenkelse. Rundt klokken 6.30 sendte Polens regjeringssenter for sikkerhet ut et varsel til innbyggere i Lublin-regionen om et russisk angrep på Ukraina – det ble trukket tilbake rundt 20 minutter senere med beskjed om at det ikke var noen trussel mot Polen.
-
«Koalisjonen av de villige» holder militærøvelser i Polen i november
I november gjennomfører «Koalisjonen av de villige» militærøvelser i Polen der utplassering av europeiske styrker i Ukraina etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale med Russland skal øves. Øvelsen er den første i sitt slag og har som mål å forberede en flernasjonal fredsbevarende operasjon i Ukraina. Britisk forsvarsminister Wes Streeting bekreftet planene etter sitt første møte med USAs forsvarsminister Pete Hegseth i Pentagon 15. oktober.
-
Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
-
Russland bygger militært kommunikasjonsnettverk gjennom hele Belarus, hevder eksilrapport
Den hviterussiske eksilorganisasjonen BELPOL presenterte på en sikkerhetskonferanse i Warszawa rapporten «Militariseringen av Belarus». Ifølge rapporten bygger Russland et beskyttet radiorelénettverk i Belarus for Forsvarsdepartementet, med kommandosentral på russisk territorium og linjer rettet mot grensene til Polen, Litauen, Latvia og Ukraina.
-
Russland sendte 580 droner og to Kh-59-missiler mot Ukraina – 536 droner skutt ned
Natten til 15. oktober gjennomførte Russland et massivt drone- og missilangrep mot Ukraina, med to Kh-59-missiler fra Svartehavet og 580 angrepsdroner av typene Shahed og Gerbera. Ukrainsk luftvern nøytraliserte 536 av dronene, men tre ble drept i Kropyvnytskyj og tre i Dnipropetrovsk oblast. President Zelensky sa at angrepet var en bevisst eskalering etter sanksjonslettelser og begrensninger i Starlink-terminalenes hastighet.
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
NATO og Ukraina presenterer AI-verktøy for droner og artilleri
På et tredagers seminar i Vilnius presenterte NATOS og Ukrainas felles analysesenter (JATEC) to AI-modeller utviklet sammen med NATOS Allied Command Transformation. Modell 13 skal forutsi fiendtlige droneangrep, mens Modell 32 skal automatisere planlegging av artillerioperasjoner.
-
Tyrkia vil mekle fram delvis våpenhvile i Svartehavet for å beskytte sivile lasteskip
Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, sier Tyrkia arbeider med både Ukraina og Russland for å få på plass en midlertidig, delvis våpenhvile i Svartehavet. Målet er å hindre at sivile lasteskip som frakter energi, mat og gjødsel blir angrepet. Uttalelsene ble gjort under Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel.
-
Bulgarias presidentvalg: Yotova favoritt mot pro-ukrainsk Gyurov
Bulgaria holder presidentvalg med første runde 25. oktober. Fungerende president Iliana Yotova, tidligere viserepresentant for statsminister Rumen Radev, stiller sammen med Kiril Vilchev. Hennes hovedutfordrer er tidligere pro-ukrainske statsminister Andrey Gyurov, som stiller med Georgi Kandev. Målinger viser Yotova på 44–47 prosent og Gyurov på 24–26 prosent, og en Yotova-seier regnes som det mest sannsynlige utfallet.
-
Droner angrep to handelsskip utenfor Bulgaria – ett sank, 11 savnet
Natten til 13. oktober ble to lasteskip angrepet av droner i Svartehavet utenfor Bulgarias kyst. Det maltesiskflaggede CHELSEA 3 ble truffet av tre droner og evakuert, mens et annet skip sank omtrent 17 nautiske mil øst for Krapets. Bulgarias statsminister Rumen Radev sa han vil innkalle Russlands ambassadør og ba EU og NATO om hjelp til å etterforske angrepene. Ukrainas president Volodymyr Zelensky og utenriksminister Andrij Sybiha la skylden på Russland, mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fordømte angrepene.
-
USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin
9. oktober møttes USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner i Florida med en ukrainsk delegasjon og representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og NATO. Under det seks timer lange møtet ba USA Ukraina om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, og Trump kunngjorde samme dag en egen avtale med Putin om leveranser av russisk diesel. Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk–europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende frontlinje. Kremls standpunkt, ifølge Reuters' kilder, er at Putin først vil gjenoppta forhandlinger dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll.
-
Petraeus: Ukraina er laboratoriet for fremtidens krig – NATO må gjennomgå revolusjonerende reformer
Tidligere CIA-sjef David Petraeus sa under Warszawa-sikkerhetsforumet at krigen i Ukraina er det virkelige laboratoriet for fremtidens krigføring, og at NATO-land må gjennomføre en omfattende institusjonell militær omstilling. Han mener Vesten ikke har dannet seg et nytt krigføringskonsept, og forutser en overgang mot AI-styrte autonome systemer.
-
Polsk president anklager statsminister Tusk for å overdrive trusselen fra Russland
Polens president Karol Nawrocki sa i et intervju med avisen Rzeczpospolita at trusselnivået fra Russland ikke har endret seg vesentlig de siste seks månedene, og anklaget statsminister Donald Tusk for å bruke Russland-trusselen for egen politisk vinning. Tusk svarte på X og takket Nawrocki for «ærligheten», noe som utløste en offentlig konfrontasjon mellom de to lederne.
-
Sikorski ber NATO forberede seg på russiske hybride angrep
Polens utenriksminister Radosław Sikorski advarte i et intervju med Financial Times om at NATO må forberede en avgjørende respons dersom russiske hybride operasjoner fører til dødsfall i Europa. Han foreslo konkrete tiltak som å stenge russiske konsulater, begrense russiske diplomaters bevegelsesfrihet, innføre biometriske pass for alle russere som reiser inn i EU, og kutte i turistvisum til russiske borgere. Samtidig advarte flere europeiske ledere og etterretningssjefer på Warszawa Security Forum om økende russisk hybridaktivitet rettet mot europeiske land.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
NATO: Russland tapte over 50 000 i september – ti ganger flere enn Ukraina
En høytstående NATO-militær tjenestemann har anslått at Russland i september tapte over 50 000 personell i krigen mot Ukraina, hvorav opptil 28 000 ble drept. Ukrainas tap for samme måned anslås til rundt 5 000 – om lag ti ganger færre. Anslaget, som ble rapportert av Bloomberg, kunne ikke verifiseres av nyhetsbyrået.
-
Tusk på Warszawa Security Forum: Polen «kan ikke og skal ikke» vike for press mot støtten til Ukraina
Polens statsminister Donald Tusk åpnet Warszawa Security Forum 12. oktober og rammet inn krigen i Ukraina som en kamp mellom russisk dominans og ukrainsk overlevelse. Han lovet at Polen ikke vil gi etter for intimidering rettet mot Vestens støtte til Kyiv, og sa at både Polen og NATO forbereder seg på ulike scenarioer etter hans samtale med NATOs europeiske sjef, general Alexus Grynkewich.
-
Trump-administrasjonen truer med å stanse PURL-programmet og etterretningsdeling for å presse Ukraina til å stoppe angrep på russisk energiinfrastruktur
Ifølge Financial Times, som siterer europeiske tjenestemenn, har amerikanske tjenestemenn ringt Kyiv og europeiske hovedsteder lørdag og søndag for å kreve at Ukraina stanser langdistanseangrepene på russiske oljeraffinerier. Trusslene gjelder både å stoppe PURL-mekanismen – som NATO koordinerer og der europeiske land og Canada finansierer kjøp av amerikanske våpen til Ukraina – og å avbryte deling av etterretning. Samme søndag kunngjorde Trump på Truth Social en umiddelbar «energivåpenhvile» mellom Ukraina og Russland, noe Kyiv og europeiske partnere sier de ikke var konsultert om, og Zelensky melder om fortsatte russiske angrep.
-
Tysk general: Russiske satellitter forfulgte ICEYE — kan true Starlink
Kommandøren for Tysklands romstyrker advarer om at russiske militære satellitter som manøvrerte nær en ICEYE-radarsatellitt — som leverer etterretning til Ukraina — demonstrerer evner som også kan ramme store konstellasjoner som Starlink, gjennom såkalt gråsone-taktikk uten åpen konfrontasjon.
-
Tusk og Zelenskyj i telefonsamtale om ukrainske forsvarsbehov
Polens statsminister Donald Tusk og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde 11. oktober en telefonsamtale der Tusk forsikret Zelenskyj om full solidaritet fra Polen og Europa. Zelenskyj orienterte om Ukrainas forsvarsbehov i en situasjon han beskrev som preget av intensiverte russiske angrep og destabiliseringsaktivitet, og de to koordinerte den diplomatiske innsatsen før EU-møter i Brussel.