Tyske politi: over 165 mistenkte sabotasjesaker og rundt 750 droneobservasjoner i 2026
En konfidensiell rapport fra Tysklands føderale kriminalpoliti (BKA), gjengitt av Süddeutsche Zeitung, viser at tysk politi siden årsskiftet har registrert mer enn 165 mistenkte sabotasjesaker og nær 750 tilfeller av mistenkelige droner over militære anlegg og kritisk infrastruktur. Tallene bygger på de første månedenes drift av det nye felles senteret for forsvar mot hybride trusler (GAZ-Hybrid) i Berlin.
Hovedpunkter
- Mer enn 165 mistenkte sabotasjesaker registrert i Tyskland siden starten av 2026.
- Rundt 750 hendelser med mistenkelige droner over militære anlegg og kritisk infrastruktur.
- Droneoperatørene sto bak til sammen 1 068 flyvninger over kritisk infrastruktur, militærbaser og forsvarsindustri.
- Politiet registrerte 112 etterforskningssaker knyttet til spionasje; over 60 av dem gjaldt uautorisert foto- eller videofilming av militære objekter.
- Tysklands generaladvokat og delstatsadvokater åpnet 24 straffesaker på spionasjemistanker; rundt halvparten gjelder cyberoperasjoner.
- I 26 saker mistenker politiet agentvirksomhet knyttet til forberedelse av sabotasje, flest i Brandenburg (23), fulgt av Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein (21 hver) og Niedersachsen (15).
- Tyskland holder offisielt Russland ansvarlig for det eksplosive droneforsøket ved et ukrainsk An-124-fly på Leipzig/Halle lufthavn 4. august.
Hvorfor det er viktig
De lekkede BKA-tallene gir for første gang et kvantitativt bilde av omfanget av mistenkt sabotasje og spionasje på tysk jord i 2026. Rundt 750 droneobservasjoner over militære baser, kritisk infrastruktur og forsvarsindustri antyder en vedvarende trussel fra luften. Tyskland har offisielt holdt Russland ansvarlig for minst ett attentatforsøk – den eksplosive dronen ved et ukrainsk Antonov-fly på Leipzig/Halle – og plasserer dermed mønsteret i rammen av en hybrid kampanje. Samtidig påpekes det at droneoperatører sjelden pågripes; bare et fåtall saker, som den moldoviske mistenkte i Bayern, har endt med arrestasjon, noe som understreker vanskeligheten med å etterforske og straffeforfølge slike handlinger.
Hva som skjedde
Süddeutsche Zeitung omtalte en konfidensiell BKA-rapport som dokumenterer en markant økning i mistenkte hybride hendelser i Tyskland i 2026. Siden årsskiftet har tysk politi registrert mer enn 165 mistenkte sabotasjesaker og nær 750 tilfeller av mistenkelige droner; dronene sto bak til sammen 1 068 flyvninger over militærbaser, kritisk infrastruktur og forsvarsindustrianlegg. Politiet opprettet 112 etterforskninger knyttet til spionasje, hvorav over 60 gjaldt uautorisert foto- eller videoopptak av militære objekter. Generaladvokaten og delstatsadvokatene åpnet 24 straffesaker på spionasjemistanker – rundt halvparten knyttet til cyberoperasjoner – og ytterligere rundt 40 cyber-spionasjesaker er under etterforskning. I 26 saker mistenker politiet agentvirksomhet som ledd i forberedelse av sabotasje, flest i Brandenburg (23), fulgt av Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein (21 hver) og Niedersachsen (15). I juli i Bayern ble en moldovsk statsborger pågrepet for å ha brukt en drone til å spionere på et anlegg tilhørende forsvarskonsernet KNDS; etterforskerne mener han handlet på oppdrag fra russiske tjenester. 9. august ble en vakt ved et gassprosesseringsanlegg i Grossenkneten i Niedersachsen angrepet av to maskerte personer mens han lette etter droneoperatører; gjerningspersonene ble ikke funnet. 4. august ble en drone med eksplosiver funnet ved et ukrainsk An-124-fraktfly på Leipzig/Halle lufthavn; totalt tre droner ble funnet i nærheten, og Tyskland holder offisielt Russland ansvarlig for attentatforsøket. I juli 2026 etterforskes dessuten en brann på jernbanelinjen mellom Düsseldorf og Köln som mulig sabotasje. Rapporten bygger på data fra de første månedene til GAZ-Hybrid, det felles senteret for forsvar mot hybride trusler som åpnet i Berlin i midten av juni.
Slik beskriver ukrainske kilder det
De tre ukrainske kildene – Українська правда, НВ og LIGA.net – presenterer saken som en innenlandsk sikkerhetsadvarsel om russisk-linked hybrid virksomhet på NATO- og EU-territor. De bruker BKA-tallene til å understreke omfanget av trusselen og fremhever koblingen til Ukraina ved å løfte frem tidligere saker knyttet til militær hjelp til Ukraina og droneforsøket ved det ukrainske Antonov-flyet på Leipzig/Halle.
Der framstillingene spriker
Kildene beskriver hendelsen 9. august i Grossenkneten ulikt: ifølge én versjon slo de maskerte personene vaktens hode mot panseret på bilen, mens en annen versjon kun melder at de angrep ham og flyktet.
Bakgrunn
Grunnlaget for rapporten er de første driftsmånedene til GAZ-Hybrid, det felles senteret for forsvar mot hybride trusler som startet opp i Berlin i midten av juni 2026. Tysklands føderale og delstatsadvokater åpnet i 2026 til sammen 24 straffesaker på spionasjemistanker, om lag halvparten knyttet til cyberoperasjoner, med ytterligere rundt 40 cyber-spionasjesaker under etterforskning. Blant nylige høyprofilerte saker som dekningen viser til, er pågripelsen i Bayern i april 2024 av to agenter med russisk-tysk dobbelt statsborgerskap som overvåket amerikanske baser og transportruter for militær hjelp til Ukraina, DHL-pakke-brannen på Leipzig lufthavn i juli 2024 (tilskrevet Russland av tysk etterretning), jernbanebrannen mellom Düsseldorf og Köln i juli 2026 som etterforskes som mulig sabotasje, og funnet av eksplosive droner ved et ukrainsk Antonov-fly på Leipzig/Halle 4. august 2026. I juli 2026 blei også en moldovsk statsborger pågrepet i Bayern for å ha spionert på et KNDS-anlegg med drone; etterforskerne mener han handlet på instruks fra russisk etterretning.