Europeiske etterretningssjefer advarer om økt russisk sabotasjekampanje i Europa
Sjefene for etterretningstjenestene i Tsjekkia, Latvia og Sverige sier i separate intervjuer med The Guardian at de forventer at Russlands sabotasjekampanje i Europa vil intensiveres de kommende månedene. De er samtidig uenige om hvor sannsynlig det er at Russland vil gå til et begrenset invasjon av et NATO-land. Den tsjekkiske BIS-sjefen Michal Koudelka mener et slikt scenario kan inntreffe innen «måneder, ikke år», mens Latvias VDD-sjef Normunds Mežviets sier tjenesten hans ikke ser tegn til et nært forestående angrep.
Hovedpunkter
- Sjefene for etterretningstjenestene i Tsjekkia (BIS), Latvia (VDD) og Sverige ga separate intervjuer til The Guardian.
- Michal Koudelka (BIS) mener Russland kan gjennomføre en begrenset invasjon av et NATO-land eller provokasjoner under falsk flagg innen «måneder, ikke år».
- Normunds Mežviets (VDD) sier tjenesten ikke ser tegn til et nært forestående russisk angrep.
- Thomas Nilsson (Sverige) sier han ikke ser tegn til at Moskva er klar for reelle forhandlinger om å avslutte krigen i Ukraina.
- Alle tre forventer at Russlands sabotasjekampanje i Europa vil intensiveres de kommende månedene.
- Nilsson kaller dronehendelsen på Leipzig lufthavn, som tyske myndigheter knytter til russisk etterretning, et «vendepunkt».
- Ifølge Nilsson er målene med sabotasjevirksomheten å redusere støtten til Ukraina, skape splid i NATO og skremme europeiske befolkninger.
Hvorfor det er viktig
Toppsjefer i europeisk etterretning advarer offentlig om en eskalerende russisk sabotasjekampanje rettet mot europeiske stater som støtter Ukraina. Samtidig spriker vurderingene av hvor nær et mulig russisk angrep på NATO-territorium faktisk er, noe som understreker usikkerheten rundt Moskvas kortsiktige intensjoner. Ifølge den svenske sjefen er de rapporterte målene å svekke støtten til Ukraina, splitte NATO og skremme europeiske befolkninger.
Hva som skjedde
Sjefene for etterretningstjenestene i Tsjekkia (BIS), Latvia (VDD) og Sverige har i løpet av den siste uken gitt separate intervjuer til The Guardian om trusselen fra Russland. BIS-sjef Michal Koudelka sa at Russland kan gå til en begrenset invasjon av et NATO-land, provokasjoner under falsk flagg eller en storskala påvirkningsoperasjon, og at et slikt scenario kan inntreffe innen «måneder, ikke år». Ifølge Koudelka søker Kreml å presse svake punkter i vestlige samfunn, og han beskriver den russiske taktikken som «eskalering for å deeskalere». Latvias VDD-sjef Normunds Mežviets sa at tjenesten ikke ser tegn til et nært forestående angrep, men erkjente tegn på at Russland forbereder mer bestemte handlinger i Europa, og at det er uklart om dette er konkrete planer eller del av en bredere destabiliseringsstrategi. Sveriges etterretningssjef Thomas Nilsson sa at han ikke ser tegn til at Moskva er klar for reelle forhandlinger om å avslutte krigen i Ukraina, og kalte dronehendelsen på Leipzig lufthavn – som tyske myndigheter knytter til russisk etterretning – et «vendepunkt». Alle tre er likevel enige om at Russlands sabotasjekampanje i Europa sannsynligvis vil intensiveres de kommende månedene. Koudelka la til at sabotasjekampanjen overbelaster etterretningstjenestenes ressurser, ettersom tvilen vedvarer selv når hendelser har andre årsaker.
Der framstillingene spriker
Koudelka (BIS, Tsjekkia) vurderer at en begrenset russisk invasjon av et NATO-land eller provokasjoner under falsk flagg kan skje innen «måneder, ikke år». Mežviets (VDD, Latvia) sier derimot at tjenesten ikke ser tegn til et nært forestående angrep, selv om han erkjenner tegn på at Moskva forbereder mer bestemte handlinger i Europa. De to etterretningssjefene gir altså ulike vurderinger av sannsynligheten for et russisk angrep på NATO-territorium, mens de – sammen med den svenske sjefen Nilsson – er enige om at sabotasjekampanjen i Europa vil intensiveres.
Bakgrunn
Intervjuene ble gitt til The Guardian og publisert i løpet av den foregående uken. Tyske myndigheter har knyttet en hendelse med en eksplosiv drone på Leipzig lufthavn til russisk etterretning, noe den svenske sjefen kalte et «vendepunkt». Polens statsminister Donald Tusk uttalte 17. september at Russland kan forberede hybride angrep med droner og missiler mot NATO-stater. Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys uttalte 18. september at landets etterretning hadde mottatt data om forberedelser til en russisk hybridoperasjon mot stater som støtter Ukraina. Baltiske politikere, som tidligere har kritisert Vest-Europa for en myk linje overfor Russland, oppfordrer nå til tilbakeholdenhet i offentlig tale om et nært forestående invasjon, av frykt for at det kan skade deres samfunn og økonomier.