Zelenskyj: Svartahavskorridoren for mat er effektivt blokkert fra begge sider
President Volodymyr Zelenskyj sa under YES-konferansen at Svartahavskorridoren for mat er i praksis blokkert både fra ukrainsk og russisk side. Han advarte om at land i Afrika og Asia vil rammes hardest, og at selv uten full fred kan beslutninger om «energivåpenhvile» eller gjenåpning av matkorridoren være mulige.
Hovedpunkter
- Zelenskyj: Svartahavskorridoren er effektivt blokkert fra både ukrainsk og russisk side.
- Han har tatt opp problemet med ledere i Egypt, India, Tyrkia, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
- Russland fører ifølge Zelenskyj samtaler med de samme landene.
- Afrikanske og asiatiske land uten tilgang til ukrainsk og russisk korn vil ifølge Zelenskyj få en betydelig verre situasjon.
- Ukrainske bønder og næringsliv rammes først gjennom fallende priser og dyr logistikk.
- Zelenskyj: Mat- og energisikkerhet er to av verdens store utfordringer nå.
- Uttalelsene ble holdt under YES-konferansen fredag 11. september.
Hvorfor det er viktig
Zelenskyj løfter blokkeringen av matkorridoren fra en bilateral konflikt til en global matsikkerhetskrise, og peker på at afrikanske og asiatiske importører rammes hardest. Samtidig understreker han at ukrainere ikke vil miste matforsyninger, men at bønder og næringsliv får svi gjennom fallende priser og dyr logistikk. Utsagnet signaliserer at Kyiv ønsker å holde en diplomatisk kanal åpen – også uten en helhetlig fredsavtale.
Hva som skjedde
Under YES-konferansen 11. september sa president Volodymyr Zelenskyj at Svartahavskorridoren for mat er effektivt blokkert fra begge sider. Han opplyste at han har diskutert situasjonen med ledere i Egypt, India, Tyrkia, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, og at Russland ifølge ham fører samtaler med de samme landene. Zelenskyj forsikret at ukrainere ikke vil gå tomme for mat selv ved en fullstendig eksportblokade, men advarte om at prisene på det innenlandske markedet vil synke og at eksport blir ulønnsom på grunn av dyr logistikk. Han pekte på at land i Afrika og Asia uten tilgang til verken ukrainsk eller russisk korn vil få en markant verre situasjon, og kalte mat- og energisikkerhet for to av verdens store utfordringer. Ifølge Zelenskyj kan beslutninger om en «energivåpenhvile» eller gjenåpning av matkorridoren tas selv uten full fred.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder legger vekt på Zelenskyjs rammeverk om en global matsikkerhetstrussel på linje med energikrisen, og fremhever de russiske angrepene på ukrainsk havneinfrastruktur og sivile skip som årsaken til forstyrrelsene. Dekningen løfter frem konkrete tap, som ti drepte i angrepet på fartøyet Golden Leo, og peker på at skipseiere selv har stanset arbeidet med Odessa-havnene etter angrep på Gas Lisbon og Golden Rose. Diplomatisk aktivitet fremstilles som bred og koordinert – kontakter med Egypt, India, Tyrkia, Saudi-Arabia og UAE, Ukrainas forslag om gjensidig stans i angrep, og Tyrkias plan for sikker kornpassasje. Innenlandske konsekvenser for bønder og næringsliv – fallende priser, dyr logistikk, stans i havneanløp – beskrives som umiddelbare og konkrete skader.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvorvidt Svartahavskorridoren er fullstendig blokkert: Zelenskyjs YES-utsagn sier den er effektivt blokkert fra begge sider, mens en tidligere uttalelse 24. august sa at Russland ikke har lyktes med å totalt blokkere korridoren. Det er også ulik beskrivelse av hvor Zelenskyj holdt innlegget: én kilde omtaler det som en nettbasert diskusjon under YES-konferansen, en annen presiserer møtet i Yalta European Strategy fredag 11. september.
Bakgrunn
Fra 22. juli ble anløp til ukrainske havner midlertidig stanset etter russiske angrep på havneinfrastruktur og sivil skipsfart. Konkrete hendelser som nevnes er angrepet på Golden Leo der ti mennesker ble drept, angrepene på tankeren Gas Lisbon og bulkskipet Golden Rose som fikk skipseiere til selv å stanse arbeidet med Odessa-havnene, og droneangrepet på lasteskipet TEDY 9. september der to aserbajdsjanske statsborgere ble drept og to såret. I juli registrerte Ukraina 35 russiske angrep på skip i havn, 22 på skip til sjøs og 67 angrep på havneinfrastruktur; Bloomberg anslo skadene til å kunne koste Ukraina rundt 2 prosent av BNP. 13. august sendte Ukraina via en tredjepart et forslag om gjensidig stans i angrep på sivile mål i Svartehavet; 14. august sa talskvinne for russisk UD, Maria Zakharova, at Moskva ikke ser poeng i å gå tilbake til Svartehavsinitiativet fra 2022–2023 eller stanse kamphandlingene. 31. august opplyste Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan at Ankara har utarbeidet en plan for sikker kornpassasje, og 4. september sa Zelenskyj at Ukraina sammen med partnere jobber med en løsning for sikker mateksport.