Zelenskyj: Ukraina er klar for sikker passasje i Svartehavet og venter på Russlands svar
På det sjette toppmøtet i Krim-plattformen 23. september kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina har gått med på en ordning for sikker skipsfart i Svartehavet og nå venter på Russlands svar gjennom meklere. Egypt, India og Tyrkia har allerede fremmet skriftlige forslag, og Zelenskyj knyttet stigende globale energi- og matpriser til Russlands okkupasjon av Krim siden 2014.
Hovedpunkter
- Zelenskyj talte 23. september på det sjette toppmøtet i Krim-plattformen i New York.
- Ukraina har gått med på en ordning for sikker passasje for skip i Svartehavet og venter på Russlands svar via meklere.
- Egypt, India og Tyrkia har fremmet skriftlige forslag om skipsfart og matsikkerhet i Svartehavet.
- Zelenskyj knyttet stigende globale energi- og matpriser til Russlands okkupasjon av Krim fra 2014 og militariseringen av halvøya.
- Russland har ikke svart på forslagene, og har ifølge Zelenskyj intensivert angrepene på sivile skip i Svartehavet.
- Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan opplyste at Tyrkia har trappet opp diplomatiske forsøk, og Zelenskyj møtte president Recep Tayyip Erdoğan i New York.
Hvorfor det er viktig
Ukraina har offentlig forpliktet seg til en sikker-passasje-ordning i Svartehavet, noe som signaliserer vilje til å forhandle om en avslutning på den maritime blokaden. Samtidig har Egypt, India og Tyrkia lagt fram skriftlige forslag, slik at dette er et flerpartiinitiativ snarere enn en bilateral prosess. Russland har intensivert angrepene på sivile skip – 52 sivile fartøyer ble ifølge Zelenskyj rammet i juli og første halvdel av august – og har ennå ikke svart på forslagene, noe som gjør det diplomatiske vinduet uavklart.
Hva som skjedde
President Volodymyr Zelenskyj talte 23. september på det sjette toppmøtet i Krim-plattformen i New York og kunngjorde at Ukraina har gått med på en ordning for sikker skipsfart i Svartehavet. Landet venter nå på Russlands svar gjennom meklere. Zelenskyj opplyste at Egypt, India og Tyrkia allerede har fremmet skriftlige forslag om Svartehavet og matsikkerhet, og at Kyiv er klar til å sikre trygg skipsfart og matsikkerhet dersom Russland tar reelle skritt for de-eskalering. Han knyttet stigende globale energi- og matpriser til Russlands okkupasjon av Krim fra 2014 og argumenterte for at eksporten av korn, gjødsel, diesel og olje gjennom Svartehavet ville gått uhindret dersom halvøya ikke var blitt en stor militærbase. I løpet av New York-oppholdet møtte Zelenskyj også Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder sentrerer Zelenskyjs uttalelser og vektlegger Ukrainas forhandlingsvilje, samtidig som de gir Russland skylden for den maritime forstyrrelsen. De løfter fram Russlands okkupasjon av Krim fra 2014 som den underliggende årsaken til problemene med Svartehavseksporten og omtaler russiske angrep på sivile skip som bevisst økonomisk og humanitær terror. Tyrkias rolle som mekler – med utenriksminister Hakan Fidans intensiverte innsats og møtet mellom Zelenskyj og Erdoğan – samt Egypt og Indias forslag, blir også framhevet.
Bakgrunn
Russland okkuperte Krim i 2014 og har siden militarisert halvøya, noe Zelenskyj peker på som grunnårsaken til forstyrrelsene i Svartehavseksporten av korn, gjødsel, diesel og olje. Etter Russlands fullskala-invasjon i 2022 steg matprisene kraftig globalt og rammet utviklingsland spesielt hardt. Ifølge Ukrainas minister for gjenoppbygging, infrastruktur og transport, Mykola Kalasjnyk, er 1 173 havneinfrastrukturanlegg og 274 sivile skip blitt skadd eller delvis ødelagt siden invasjonen startet. Rundt 100 millioner tonn mat fra Russland og Ukraina – om lag 60 millioner tonn russisk korn og 30–35 millioner tonn ukrainsk korn og oljevekster – når ikke verdensmarkedet på grunn av blokaden. Et estimat fra Forbes Ukraine anslår at Ukraina kan tape over 5 milliarder dollar i eksportinntekter og ikke få skipet ut rundt 24 millioner tonn korn dersom blokaden varer ut markedsåret 2026/27. 14. september sa USAs president Donald Trump at stigende globale dieselpriser hovedsakelig skyldes Russlands krig mot Ukraina, og Zelenskyj svarte at Kyiv er klar for gjensidig stans i angrep på kritisk infrastruktur dersom partnere kan garantere russisk etterlevelse. 15. september kalte Kremls talsperson Dmitrij Peskov en mulig «energi-våpenhvile» en «veldig god idé», etter tidligere å ha avfeid en slik ordning. Ukraina har også sluttet seg til 51 FN-medlemsland i kravet om en full, umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile.