Publisert · Oppdatert

Canada forhandler med EU om deltakelse i 90 milliarder euro-lån til Ukraina

Canada er i samtaler med EU om et mulig økonomisk bidrag til EUs 90 milliarder euro store lån til Ukraina. Partene tar sikte på å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før et Canada-EU-toppmøte i Montreal i slutten av oktober. Statsminister Mark Carney knytter samtalene til en bredere satsing på å styrke båndene til Europa og redusere Canadas avhengighet av USA.

Hovedpunkter

  • Canada forhandler med EU om bidrag til EUs 90 milliarder euro-lån til Ukraina.
  • Partene vil bli enige om bidragets størrelse før Canada-EU-toppmøtet i Montreal i slutten av oktober.
  • Storbritannia er foreløpig det eneste ikke-EU-landet som deltar i låneordningen.
  • Canada har allerede gitt Ukraina om lag 6,5 milliarder kanadiske dollar (ca. 4,7 milliarder amerikanske dollar) i militær bistand.
  • Statsminister Carney har lovet ytterligere 270 millioner dollar til innkjøp av interceptor-raketter til Ukrainas luftvern.
  • Carney og president Zelensky undertegnet forrige uke en 100-års partnerskapsavtale mellom Canada og Ukraina.
  • EU godkjente lånet på 90 milliarder euro formelt 23. april, med første utbetaling på 3,2 milliarder euro i slutten av juni.

Hvorfor det er viktig

Dersom Canada blir med, blir landet det andre ikke-EU-landet etter Storbritannia som deltar i EUs 90 milliarder euro store låneordning for Ukraina. Samtidig markerer forhandlingene et tydelig trekk fra statsminister Mark Carney: å styrke forbindelsene med Europa og redusere Canadas avhengighet av USA i en periode med anstrengte forhold til Washington. Canadas europeiske rundreise, med møter med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Strasbourg og Storbritannias statsminister Andy Burnham i Liverpool, knytter lånespørsmålet til en bredere koordinering mellom Canada, EU og Storbritannia.

Hva som skjedde

Canada er i samtaler med EU om et mulig økonomisk bidrag til EUs 90 milliarder euro store lån til Ukraina, ifølge Financial Times. Målet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før et Canada-EU-toppmøte i Montreal i slutten av oktober. Foreløpig er Storbritannia det eneste ikke-EU-landet som deltar i ordningen.

EU godkjente lånet på 90 milliarder euro 23. april, fordelt med rundt 45 milliarder euro per år i 2026 og 2027. Lånet skal dekke om lag to tredeler av Ukrainas finansieringsbehov i denne perioden. Første utbetaling på 3,2 milliarder euro ble gjort i slutten av juni, etterfulgt av 3,9 milliarder euro øremerket droneproduksjon. Av totalsummen går om lag 30 milliarder euro til budsjettstøtte og 60 milliarder euro til militær bistand; i 2026 er 16,7 milliarder euro satt av til sosial- og budsjettstøtte og 28,3 milliarder euro til forsvar, inkludert innkjøp av amerikanske Patriot-interceptor-raketter for 3,2 milliarder euro.

Statsminister Mark Carney gjennomfører denne uken en reise til Europa med møter med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Strasbourg og Storbritannias statsminister Andy Burnham i Liverpool. Bakteppet er en bredere canadisk satsing på å knytte seg tettere til EU og allierte liberale stater, etter at handelsforhandlingene mellom Ottawa og Washington brått stoppet opp forrige måned.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier løfter FT-saken om låneforhandlingene og knytter den direkte til 100-års partnerskapet mellom Canada og Ukraina som Carney og Zelensky undertegnet forrige uke. Ifølge Zelensky overstiger de samlede avtalene under partnerskapet 2 milliarder amerikanske dollar, der et statlig pakke på over 1 milliard dollar omfatter styrket luftvern, Patriot-raketter, F-16-ammunisjon og felles droneproduksjon.

Ukrainsk rapportering går også tettest på detaljene i EUs låneordning: godkjenningen 23. april, fordelingen på 45 milliarder euro per år, oppdelingen mellom 30 milliarder euro i budsjettstøtte og 60 milliarder euro i militær bistand, første transe på 3,2 milliarder euro og den påfølgende 3,9 milliarder euro til droneproduksjon. Canadas mulige bidrag leses inn i rammen av Ukrainas samlede finansieringsplan for 2026 og 2027, der lånet bare dekker om lag to tredeler av behovene.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den eneste ikke-ukrainske kilden i materialet, et engelskspråklig byråstoff fra Aserbajdsjan, legger smalere vekt på selve lånesamtalene og på Carneys uttalte mål om å styrke støtten til Kyiv og samtidig knytte Ottawa tettere til Europa i en situasjon med anstrengte relasjoner til USA. Den internasjonale innrammingen holder seg kortere og peker mer på den geopolitiske motivasjonen, som å diversifisere bort fra USA og bygge en koalisjon av «middle powers» og likesinnede liberale stater, fremfor de tekniske detaljene i EUs lån eller i Canada-Ukraina-partnerskapet.

Bakgrunn

EU godkjente 23. april et lån på 90 milliarder euro til Ukraina for 2026 og 2027, fordelt med om lag 45 milliarder euro per år, men lånet ventes bare å dekke rundt to tredeler av Ukrainas behov i perioden. Første utbetaling på 3,2 milliarder euro ble gjort i slutten av juni, etterfulgt av 3,9 milliarder euro til droneproduksjon. Av totalen går rundt 30 milliarder euro til budsjettstøtte og 60 milliarder euro til militær bistand; i 2026 er 16,7 milliarder euro øremerket sosial- og budsjettstøtte og 28,3 milliarder euro til forsvar, inkludert 3,2 milliarder euro til amerikanske Patriot-interceptor-raketter.

Forrige uke undertegnet statsminister Carney og president Volodymyr Zelensky en partnerskonserklæring om 100-års samarbeid mellom Canada og Ukraina. Ifølge Zelensky overstiger avtalene under partnerskapet til sammen 2 milliarder amerikanske dollar, med en statlig pakke på over 1 milliard dollar til luftvern, Patriot-raketter, F-16-ammunisjon og felles droneproduksjon. Canada har allerede levert om lag 6,5 milliarder kanadiske dollar (ca. 4,7 milliarder amerikanske dollar) i militær bistand til Ukraina, og Carney har lovet ytterligere 270 millioner dollar til interceptor-raketter til luftvernet. Canadas handelsforhandlinger med USA gikk i stå forrige måned, og Ottawa søker støtte fra EU i denne konflikten. EU er avventende til Canadas idé om et eget «associert medlemskap»-format og vil ikke likestille forholdet til Ottawa med modellene som brukes for Norge og Sveits.