Publisert · Oppdatert

NATO-jagere skjøt ned drone i Litauens luftrom for første gang

I natt mellom 14. og 15. september skjøt NATO-jagere ned en drone som hadde entret litauisk luftrom fra Belarus. Den litauiske presidenten Gitanas Nausėda kunngjorde nedskytingen på X og takket alliert personell for rask respons. Vilnius flyplass ble midlertidig stengt, og det er meldt om gule luftalarmer i sørlige regioner av Litauen.

Hovedpunkter

  • NATO-jagere skjøt natten mellom 14. og 15. september ned en drone i litauisk luftrom – det første kjente tilfellet av en slik nedskyting i Litauen.
  • Dronen kom inn i litauisk luftrom fra Belarus ifølge foreløpige opplysninger; Belarus varslet ikke om noen drone som nærmet seg grensen.
  • Italienske patruljejagere fra NATOs luftpoliti-stasjon ved Šiauliai-flybasen tok av og gjennomførte nedskytingen.
  • Dronevraket falt i Kaunas fylke, Kaišiadorys-distriktet, nær landsbyen Pratkūnai; en eksplosiv innretning ble funnet og nøytralisert av mineryddere.
  • Vilnius lufthavn stanset driften midlertidig; flyplassens luftrom ble også stengt under hendelsen, og to fly (fra Antalya og Reykjavik) ble forsinket.
  • Ingen meldinger om skadde eller skader som følge av drone-interceptet så langt; dronetype er foreløpig ikke offisielt identifisert.

Hvorfor det er viktig

Hendelsen markerer første gang NATO-jagere direkte har skutt ned en drone i litauisk luftrom, og viser hvordan NATOs luftpoliti i Baltikum fungerer i praksis med allierte bidrag – i dette tilfellet italienske jegere fra Šiauliai. Fordi dronen kom fra Belarus uten forvarsel, og fordi Vilnius lufthavn måtte stenges, forsterker episoden den litauiske og europeiske debatten om å styrke NATOs østlige flanke, inkludert luftvern for kritisk infrastruktur.

Hva som skjedde

Natten mellom 14. og 15. september oppdaget litauiske radarer rundt midnatt et objekt som hadde kommet inn i landets luftrom fra Belarus. Belarus hadde ikke sendt noe varsel om en drone som nærmet seg grensen. Den litauiske presidenten Gitanas Nausėda, som på det tidspunktet var på arbeidsbesøk i Finland, kunngjorde på X at NATOs luftpoliti-jagere hadde skutt ned dronen, og takket alliert personell for rask respons.

Italienske patruljejagere fra NATOs luftpoliti-misjon ved Šiauliai-flybasen tok av og gjennomførte interceptet. Dronen ble visuelt bekreftet av pilotene før den ble skutt ned i Kaunas fylke, i Kaišiadorys-distriktet nær landsbyen Pratkūnai. Vraket ble spredt over et stort område på grunn av høyden påskytningen skjedde i, og det ble funnet en eksplosiv innretning som mineryddere nøytraliserte.

Kort før hendelsen sendte Litauens væpnede styrker ut et varsel via mobiltelefon om en mulig lufttrussel til innbyggerne. En gul luftalarm ble erklært i sørlige regioner, blant annet Vilnius, og deretter også i Kaunas. Vilnius lufthavn stoppet driften midlertidig, og luftrommet over flyplassen ble stengt. To fly, fra Antalya og Reykjavik, ble forsinket.

Ingen skadde eller skader på bakken ble rapportert. Den nøyaktige dronetypen var ved rapporteringstidspunktet ikke offisielt identifisert, og etterforskningen pågår.

Der framstillingene spriker

Kilder er uenige om dronens opphav: Italias forsvarsminister Guido Crosetto sa den «svært sannsynlig» var russisk, mens Litauens luftforsvarskommandør Antanas Matutis avsto fra å spekulere i om den var russisk eller ukrainsk inntil vraket er undersøkt, og litauiske myndigheter hadde ved rapporteringstidspunktet ikke offisielt tilskrevet dronen noen.

Beskrivelsen av flyruten og nedslagsstedet varierer noe: NKVC-sjef Vilmantas Vitkauskas sa til LRT Radio at dronen beveget seg vestover via Lentvaris i Trakai-distriktet, mens andre rapporter beskriver vraket som falt nær Kaunas. De to fremstillingene er ikke direkte motstridende, men de ulike kildene legger vekt på ulike punkter på dronens bane.

Tidlig dekning understreket at dronens type ikke var oppgitt; senere rapporter nevner at det ble funnet en eksplosiv innretning på krasjstedet som ble nøytralisert av mineryddere – et tilleggsfunn som ble kjent etter den første rapporteringen.

Bakgrunn

Tidligere i 2026 hadde Litauens og Estlands utenriksministre anklaget Russland for med vilje å omdirigere ukrainske droner inn i baltisk luftrom gjennom russiske elektroniske krigføringssystemer. I august ble en drone skutt ned over Latvia, og en spansk NATO-jager skjøt ned en drone over Romania; den første NATO-nedskytingen av en drone i Baltikum var over Estland, og gjaldt en ukrainsk angrepsdrone som hadde gått av kurs. Den 13. september ble det utløst luftalarm i noen litauiske regioner, men den mistenkte gjenstanden viste seg å være en fugleflokk.