Russisk «Gerbera»-drone skutt ned over Litauen – første NATO-nedskytning i litauisk luftrom
En russisk drone av typen «Gerbera», opprinnelig rettet mot Ukraina, ble ifølge Litauens president Gitanas Nausėda avledet fra kursen av ukrainsk elektronisk krigføring og fløy inn i litauisk luftrom. Tidlig tirsdag morgen 15. september ble den skutt ned av italienske jagerfly fra NATOs luftpoliti-misjon nær landsbyen Pratkūnai i Kaišiadorys-distriktet – den første dronen skutt ned over Litauen. Nausėda advarer om at lignende hendelser kan gjenta seg, og Litauen varsler protestnote til Belarus og konsultasjoner med allierte.
Hovedpunkter
- Ifølge president Gitanas Nausėda var dronen en russisk «Gerbera»-type, opprinnelig ment å angripe Ukraina, men avledet av ukrainsk elektronisk krigføring.
- Drone ble skutt ned natt til tirsdag 15. september av italienske jagerfly fra NATOs luftpoliti-misjon nær Pratkūnai i Kaišiadorys-distriktet, ikke langt fra Kruonis pumpekraftverk.
- Dette er den første dronen skutt ned i litauisk luftrom og den første NATO-nedskytningen av en drone der.
- Det ble funnet sprengstoff i dronen, som litauiske eksperter uskadeliggjorde.
- Nausėda sa hendelsen «mest sannsynlig ikke» var et bevisst angrep mot Litauen, men advarte om at lignende episoder kan gjenta seg.
- Litauen vil levere en protestnote til Belarus, som dronen kom fra, og konsultere allierte, opplyser utenriksminister Kęstutis Budrys.
- Nausėda oppfordrer forsvarsdepartementet til å vurdere alternativer til jagerfly for å skyte ned droner, og å forbedre deteksjonsevnen ved grensen.
Hvorfor det er viktig
Hendelsen er den første nedskytningen av en drone i litauisk luftrom og den første der NATOs luftpoliti-fly har avfyrt mot et slikt mål i Litauen. Funn av sprengstoff i dronen hever innsatsen for fremtidige episoder. Litauens lederskap brukte anledningen til å advare om gjentakelse og til å kreve bedre deteksjon og alternative metoder for å håndtere droner – et signal om at dagens jagerfly-baserte løsning er for dyr og upresis. Samtidig markerer den planlagte protestnoten til Belarus og alliertekonsultasjoner at saken får både bilateral og NATO-dimensjon. Episoden illustrerer også en ny type spredningsrisiko fra krigen i Ukraina: droner som brukes mot ukrainske mål kan, etter å ha blitt forstyrret av ukrainsk elektronisk krigføring, dukke opp i luftrommet til naboland i NATO.
Hva som skjedde
Tidlig tirsdag morgen 15. september 2026 fløy en uidentifisert drone inn i litauisk luftrom fra retning Belarus. Den ble oppdaget og skutt ned av italienske jagerfly fra NATOs luftpoliti-misjon, basert på Šiauliai flybase, over Kaišiadorys-distriktet nær landsbyen Pratkūnai og Kruonis pumpekraftverk. Dette var den første dronen skutt ned over Litauen og den første gangen et NATO-fly skjøt ned en drone i litauisk luftrom. Etter nedskytningen ble åstedet sperret av og sikret av litauiske væpnede styrker og politi; plan «Shield» ble aktivert, og minører uskadeliggjorde en sprengladning i dronen. To dager tidligere, 13. september, ble det utstedt et gult flyalarm-nivå for Vilnius og omkringliggende distrikter etter et mulig dronesyn – som senere viste seg å være en fugleflokk. Dagen etter nedskytningen holdt Litauens nasjonale forsvarsråd møte. President Gitanas Nausėda opplyste 16. september at dronen etter all sannsynlighet var en russisk «Gerbera»-drone, opprinnelig rettet mot Ukraina, men avledet fra kursen av ukrainsk elektronisk krigføring. Han understreket at hendelsen «mest sannsynlig ikke» var et bevisst angrep mot Litauen, men advarte om gjentakelse og ba forsvarsdepartementet vurdere alternativer til jagerfly for å skyte ned droner. Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys kunngjorde at Litauen vil levere en protestnote til Belarus og konsultere allierte. Forsvarsminister Robertas Kaunas bekreftet at sprengstoff i dronen var uskadeliggjort, og Italias forsvarsminister Guido Crosetto sa dronen sannsynligvis er russisk. Analyse av dronens elektroniske komponenter pågår for å fastslå opphav og kurs.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Alle kildene er ukrainske og rammer inn hendelsen gjennom Russlands krig mot Ukraina: dronen identifiseres som russisk og beregnet på Ukraina, men avledet av ukrainsk elektronisk krigføring. Ukrainske medier viser til ukrainske luftforsvarsrapporter om at «Gerbera»-droner var aktive over nordlige Ukraina samme natt, og knytter dermed den litauiske hendelsen implisitt til ukrainske luftforsvarsoperasjoner. De peker også på uttalelser fra Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha om at tidligere droneinntrengninger i Baltikum skyltes russisk elektronisk krigføring som avledet ukrainske droner – og bruker dette til å forklare hvordan russiske droner kan komme ut av kurs. Fokuset ligger på Litauens diplomatiske respons (presidentuttalelser, protestnote til Belarus, NATO-konsultasjoner), mens den bakenforliggende årsaken hele tiden spores tilbake til russiske droneangrep på Ukraina.
Der framstillingene spriker
Kildene varierer i hvor presist de angir nedskytningsstedet: flere peker på landsbyen Pratkūnai i Kaišiadorys-distriktet, mens andre fremhever Kruonis pumpekraftverk som landemerke. Beskrivelsene er forenlige, men vektlegger ulike referansepunkter. I tillegg framstår hendelsen med to ulike vinklinger: noen kilder framhever den som en vellykket første NATO-nedskytning i litauisk luftrom, mens andre understreker at jagerfly og missiler er en dyr og lite effektiv løsning og at Litauen trenger alternative kapasiteter – og bruker dermed samme hendelse både som et vellykket presedens og som bevis på et kapasitetsgap.
Bakgrunn
Russlands «Gerbera» er en type drone observert i angrep på Ukraina; ukrainske luftforsvar rapporterte «Gerbera»-droner over nordlige Ukraina natten hendelsen skjedde. Tidligere har lignende dronehendelser allerede forekommet i latvisk og estisk luftrom; Ukrainas utenriksminister Sybiha har tidligere knyttet noen av disse til ukrainske droner som ble avledet fra mål i Russland av russisk elektronisk krigføring. To dager før nedskytningen, 13. september, ble det utstedt gul flyalarm i Litauen etter et mulig dronesyn – som viste seg å være en fugleflokk. Kort tid før hendelsen startet Belarus fire dagers militærøvelser nær grensene til Polen og Litauen, med blant annet grenseforsvar, antisabotasjeoperasjoner og forsvar mot drone- og lettflyangrep.