NATO-toppsjef: Alliansen er klar til å svare på russisk eskalering
Natos øverste militære leder, admiral Giuseppe Cavo Dragone, sa lørdag 19. september under et møte i København med de 32 øverste forsvarssjefene i NATO at alliansen er forberedt på å møte en mulig russisk eskalering på østflanken. Uttalelsen kommer samtidig med advarsler fra Polen, Frankrike, Nederland, Litauen og Latvia om mulige russiske provokasjoner, og en rekke luftromskrenkelser og sabotasjeforsøk i Europa den siste tiden.
Hovedpunkter
- Dragone: «Alliansen er klar, strukturen er klar, soldatene og våpnene er klare».
- NATO har rundt 4000 sider med militærplaner for forsvaret av østflanken, fra en minste krise til intervensjon på alliansens territorium.
- I 2023, etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble allierte enige om tre operative regionale forsvarsplaner.
- NATO fortsetter å bygge opp styrkene både i antall og i teknologisk nivå, ifølge Dragone.
- Polens statsminister Donald Tusk sa at Russland kan gjennomføre et drone- eller rakettangrep mot et NATO-land i løpet av de neste månedene som en iscenesatt provokasjon.
- Litauen og Latvia har egne opplysninger om at Russland forbereder hybride angrep mot Ukrainas allierte; Frankrike og Nederland har også varslet risiko for provokasjoner.
- 15. september sa Putins rådgiver Nikolaj Patrusjev at Warszawa ville bli utslettet «i løpet av to-tre dager» ved en konflikt mot Moskva.
Hvorfor det er viktig
Uttalelsen kommer fra NATOs øverste militære leder samtidig med økende bekymring i europeiske hovedsteder for en mulig russisk provokasjon mot et NATO-land, og bekrefter at alliansen anser seg som klar til å reagere. Dragone understreket både eksisterende planverk på rundt 4000 sider og pågående styrkeoppbygging, i en tid med flere luftromskrenkelser og sabotasjeforsøk i Europa. Budskapet er ment å berolige allierte og samtidig avvise at russiske pressmidler svekker NATOs samhold.
Hva som skjedde
Lørdag 19. september møttes de 32 øverste forsvarssjefene i NATO i København. Etter møtet sa lederen for NATOs militærkomité, admiral Giuseppe Cavo Dragone, at alliansen er forberedt på å svare på en mulig russisk eskalering på østflanken. Han trakk fram at NATO har rundt 4000 sider med militærplaner som dekker alt fra en minste krise til intervensjon på alliansens territorium, og at styrkene fortsetter å vokse både i antall og i teknologisk nivå.
Dragone sa videre at russisk «uansvarlig» oppførsel de siste ukene og månedene fortsetter å teste alliertes besluttsomhet, og at målet er å undergrave tillit og svekke NATOs enhet. Han avviste at dette splitter alliansen, og kalte det tvert imot noe som skjerper alliansens verktøy og gjør den mer samlet.
Ifølge Dragone diskuterte ikke generallene de siste advarslene fra allierte om mulige russiske provokasjoner i møtet. Bakgrunnen for advarslene er blant annet meldinger fra Polen om en mulig iscenesatt russisk drone- eller rakettprovokasjon, opplysninger fra Litauen og Latvia om hybride angrep, samt en rekke luftromskrenkelser og sabotasjeforsøk i Europa den siste tiden.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder løfter fram Dragones uttalelse som en bekreftelse på NATOs beredskap, men understreker samtidig advarslene fra Polen, Frankrike, Nederland, Litauen og Latvia om en forestående russisk trussel. De lister opp konkrete hendelser: to droner skutt ned utenfor Romanias kyst nær et energiprosjekt til 4 milliarder euro, F-16-fly fra Bucurest skutt opp mot en maritim drone nær en gassplattform, tysk politi som fant en væpnet drone på Leipzig lufthavn, NATO-fly som skjøt ned en drone som kom inn i Litauen fra Belarus, en påstått russisk organisert brann ved en dronefabrikk i Estland, og et avverget attentat i Polen mot en amerikansk statsborger av ukrainsk opphav.
Ukrainske kilder peker på at enten Latvias president Edgars Rinkēvičs eller Ukrainas president Volodymyr Zelensky (ifølge én kilde) har sagt at de fleste NATO-land i dag ikke klarer å avverge et russisk rakettangrep, og at Europa ikke henger med i utviklingen av drone- og luftkrigen fra Ukraina. Ukrainske aktører, som Senteret for strategisk kommunikasjon, minner om at Moskva tidligere beregnet å ta Kyiv raskt, og setter dermed Patrusjevs påstand om at «Warszawa forsvinner på to-tre dager» i en historisk kontekst. De siterer også Polens utenriksminister Radosław Sikorski på YES-konferansen i Ukraina, der han sa at Polen og allierte raskt kan beseire Russland ved et angrep.
Der framstillingene spriker
To avvik er registrert i kildematerialet. For det første varierer datoen for Donald Tusks advarsel om en mulig russisk drone- eller rakettprovokasjon: enkelte kilder oppgir kun «torsdag», mens minst én kilde plasserer den 17. september, og en annen 18. september. For det andre er uttalelsen om at de fleste NATO-land ikke klarer å avverge et russisk rakettangrep, og at Europa ikke henger med i drone- og luftkrigen, tilskrevet Latvias president Edgars Rinkēvičs i de fleste kilder, men én kilde tilskriver den samme uttalelsen til Ukrainas president Volodymyr Zelensky.
Bakgrunn
I 2023, etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble allierte i NATO enige om tre operative regionale forsvarsplaner. I august inneholdt amerikanske etterretningsrapporter en advarsel om at Moskva planlegger et begrenset angrep på et NATO-land i løpet av de kommende årene. Den siste tiden har Europa sett en økning i luftromskrenkelser og sabotasjeforsøk, midt i stigende spenning med Russland. 15. september sa Putins rådgiver Nikolaj Patrusjev at Warszawa ville bli utslettet «i løpet av to-tre dager» ved en konflikt mot Moskva, og på YES-konferansen i Ukraina sa Polens utenriksminister Radosław Sikorski at Polen og allierte raskt kan beseire Russland ved et angrep, med en «overveldende» fordel i luftfart og moderne langtrekkende våpen.