Trump-administrasjonen vurderer økonomiske avtaler med Russland før krigens slutt
The New York Times melder at Trump-administrasjonen vurderer å inngå egne økonomiske og forretningsmessige avtaler med Russland, selv før krigen i Ukraina er over. Samtidig har Representantenes hus vedtatt en omfattende sanksjonspakke mot Russland som Trump sier han vil undertegne. US-utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner møtte Vladimir Putin i Kreml 5. september og Volodymyr Zelenskyj i Kyiv dagen etter, men det territoriale spørsmålet forblir uløst.
Hovedpunkter
- Trump-administrasjonen vurderer separate økonomiske og forretningsmessige avtaler med Russland før krigen i Ukraina er avsluttet, ifølge The New York Times.
- Putin krever russisk kontroll over ukrainske territorier Moskva anser som sine egne; Ukraina nekter å trekke styrkene sine tilbake.
- Mulige samarbeidsområder er energi, investeringer, sjeldne jordarter, aluminium, Arktis-prosjekter og amerikanske selskapers salg av russisk gass til Europa.
- Witkoff og Kushner møtte Putin i Kreml 5. september og Zelenskyj i Kyiv 6. september; under møtet sa Putin at Russland vil ta hele Donbas innen få måneder.
- Representantenes hus vedtok denne uken «helvetes-sanksjoner» mot Russland, som gir presidenten fullmakt til 100 prosent toll på land som kjøper russisk olje og gass.
- Trump har varslet at han vil undertegne sanksjonsloven, mens han samtidig kritiserte Ukraina for angrep på russiske oljeraffinerier.
- Det er ingen enhetlig holdning i Trump-administrasjonen; noen tjenestemenn advarer om at økonomiske incentiver kan svekke USAs pressmiddel overfor Kreml.
Hvorfor det er viktig
Et mulig skifte i amerikansk politikk mot å belønne Moskva før krigen er slutt kan endre maktbalansen i forhandlingene. Noen i administrasjonen advarer om at økonomiske incentiver kan svekke USAs pressmiddel overfor Kreml, mens Kongressen samtidig beveger seg i motsatt retning med en omfattende sanksjonspakke. For Ukraina reiser dette en risiko for å bli presset til innrømmelser, særlig ettersom det territoriale spørsmålet – Putins krav om kontroll over ukrainske territorier Zelenskyj nekter å gi fra seg – forblir det sentrale uløste hinderet.
Hva som skjedde
The New York Times rapporterer at Trump-administrasjonen vurderer å inngå egne økonomiske og forretningsmessige avtaler med Russland før krigen i Ukraina er avsluttet. Washington kan ifølge kildene gå videre med slike avtaler uavhengig av om partene når en omfattende våpenhvile. US-utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner møtte Vladimir Putin i Kreml 5. september, der Putin sa at russiske styrker ville ta hele Donbas innen få måneder og at Russland forberedte angrep på ukrainsk energiinfrastruktur for å skape en tøff vinter. Kushner svarte at Putin hadde sagt det samme ett år tidligere, og spurte om de skulle kaste bort enda et år. Dagen etter reiste de to utsendingene til Kyiv for samtaler med president Volodymyr Zelenskyj. Trump snakket med Putin 8. september uten å ringe Zelenskyj, og sa 9. september etter det han kalte en «fantastisk samtale» at Putin var klar for en fredsavtale. Representantenes hus vedtok denne uken en sanksjonspakke mot Russland og Iran – den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» – som gir presidenten fullmakt til å ilegge toll på opptil 100 prosent på land som kjøper russisk olje eller gass, samt sanksjoner mot russiske tjenestemenn, forretningsfolk og finansinstitusjoner. Trump har varslet at han vil undertegne loven. Det er ingen enhetlig holdning i administrasjonen: noen tjenestemenn advarer om at økonomiske incentiver kan svekke USAs pressmiddel. Parallelt finansierer USAs utviklingsfinansieringsselskap DFC modernisering av telekommunikasjonsinfrastruktur hos Vodafone Ukraina og en portefølje av energilagringssystemer på til sammen 200 MW / 400 MWh fordelt på seks steder i Ukraina.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier omtaler skiftet som et tydelig brudd med Trumps tidligere løfte om at det ikke ville bli inngått forretningsavtaler med Russland før krigen er løst, og flere titlerer tilnærmingen som «appeasement» overfor Moskva. De løfter fram den ukrainske røde linjen i det territoriale spørsmålet: Putin krever kontroll over ukrainske territorier Zelenskyj nekter å avstå. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha understreker at et Zelenskyj-Trump-møte i New York bør gi konkrete beskyttelsestiltak, særlig stans i angrep på energiinfrastruktur og til sjøs. Tidligere ambassadør Valerij Sjalij avviser et treparts ledermøte som urealistisk og sier russerne kun er klare til å møte Zelenskyj for å kreve kapitulasjon. DFC-finansieringen til Vodafone Ukraina og energilagring fremstilles som en separat, støttende amerikansk spor ved siden av den omstridte Russland-avtalen.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning, slik den gjengis via ukrainske medier med utgangspunkt i The New York Times, sentrerer historien rundt den interne debatten i Trump-administrasjonen og den strategiske logikken i å kombinere økonomiske incentiver med sanksjonstrykk. Kilder i administrasjonen omtaler dette som «gulrøtter og pisk», med økt vekt på gulrøttene for å overbevise den russiske eliten om at Trump virkelig ønsker å gjenoppbygge forbindelsene. Samtidig framheves uenigheten internt, der noen tjenestemenn advarer om at incentiver før krigens slutt kan uthule USAs pressmiddel. Dekningen vektlegger utsendingenes møter med Putin og Zelenskyj, og presenterer lovforslaget i Representantenes hus som en parallell press-akse.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvordan de mulige avtalene med Russland bør forstås: Noen fremstiller dem som et signal om alvor i å gjenopprette forbindelsene og som incentiver for den russiske eliten til å arbeide for fred, mens andre – særlig flere ukrainske medier – karakteriserer skiftet som «appeasement» og et brudd med Trumps tidligere løfte. Det er også uenighet om et eventuelt Zelenskyj-Trump-møte: Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha mener et slikt møte kan gi konkrete resultater som stans i angrep på energi og til sjøs, mens tidligere ambassadør Valerij Sjalij avviser et treparts ledermøte som urealistisk og sier Moskva bare ønsker ukrainsk kapitulasjon.
Bakgrunn
Før fjorårets toppmøte med Putin i Alaska uttalte Trump offentlig at USA ikke ville inngå forretningsavtaler med Russland «før vi har løst krigen»; den nåværende vurderingen av avtaler før krigens slutt beskrives som et brudd med denne posisjonen. Potensielle samarbeidsområder som er luftet inkluderer energi, investeringer, sjeldne jordarter, aluminium, Arktis-prosjekter og amerikanske selskapers rolle i å selge russisk naturgass til Europa, men de konkrete avtalene er ikke offentliggjort. I april i år sa visesjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR) at Russland planla å ta hele Donbas innen september; i juni sa presidenten at Moskva hadde utsatt fristen til 31. desember. I en separat amerikansk støtteordning finansierer DFC modernisering av kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur for Vodafone Ukraina og en portefølje av energilagringssystemer på 200 MW / 400 MWh ved seks steder, noe Ukrainas økonomi- og miljødepartement anslår kan gi strøm til 600 000 husholdninger i to timer.