Ukrainske kirker ber pave Leo XIV gripe inn mot humanitær katastrofe i okkuperte Oleshky
Den all-ukrainske kirkerådet vendte seg til pave Leo XIV, FNs medlemsland og Den internasjonale Røde Kors-komiteen med en appell om den kritiske humanitære situasjonen i den russisk-okkuperte byen Oleshky i Kherson oblast, der innbyggerne har vært uten matleveranser siden slutten av mai 2026 og blir nektet å forlate byen. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha sa at Russland med vilje skaper en humanitær katastrofe, og at Ukraina vil ta opp saken under FNs generalforsamlings høynivåuke i New York.
Hovedpunkter
- Den all-ukrainske kirkerådet (VRTSiRO) ba pave Leo XIV, Verdens kirkeråd, Det globale evangeliske alliansen og andre religiøse ledere om å bruke alle mulige midler for å hindre sultedød i Oleshky.
- Kirkerådet oppfordret FNs medlemsland og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) til å legge til rette for en humanitær misjon og evakuering av innbyggerne til ukrainsk-kontrollert territorium.
- Siste matleveranser til Oleshky var ved utgangen av mai 2026; FNs menneskerettighetsmisjon i Ukraina bekreftet 24. juni at ingen matforsyninger hadde nådd byen siden 26. mai.
- Beboerne mangler tilstrekkelig mat, drikkevann, medisiner og annen nødhjelp; kritisk infrastruktur er ødelagt og strøm og gass er fraværende.
- Utenriksminister Andrij Sybiha sa at Ukraina vil ta opp situasjonen under FNs generalforsamlings høynivåuke og diskutere humanitær tilgang med ICRCs president Mirjana Spoljaric Egger.
- Anslagene over gjenværende sivile i byen spriker: kirkerådet anslår over 6 000 personer, deriblant rundt 200 barn, mens Sybiha anslår rundt 2 000 personer, deriblant rundt 50 barn.
Hvorfor det er viktig
Tusenvis av sivile, deriblant barn, rapporteres å stå overfor sult i en okkupert by bare rundt fire kilometer fra ukrainsk-kontrollert territorium, men avskåret av russiske kontrollpunkter. At ukrainske religiøse organisasjoner henvender seg direkte til paven og internasjonale organer løfter det diplomatiske trykket, og Ukraina har kunngjort at saken skal tas opp under FNs generalforsamlings høynivåuke. Saken illustrerer også begrensningene i dagens humanitære tilgangsmekanismer: ICRC har ifølge ukrainske kilder bekreftet beredskap til å evakuere, men Russland har ikke.
Hva som skjedde
Den all-ukrainske kirkerådet (VRTSiRO) sendte en appell om den kritiske humanitære situasjonen i den russisk-okkuperte byen Oleshky i Kherson oblast. I appellen ba kirkerådet pave Leo XIV, Verdens kirkeråd, Det globale evangeliske alliansen og andre religiøse ledere og menneskerettighetsorganisasjoner om å bruke alle mulige midler for å hindre sultedød. Kirkerådet oppfordret også FNs medlemsland og Den internasjonale Røde Kors-komiteen til å legge til rette for en humanitær misjon og evakuering av byens innbyggere til ukrainsk-kontrollert territorium. Ifølge kirkerådet var de siste matleveransene til byen ved utgangen av mai 2026, og russiske styrker hindrer sivile i å forlate Oleshky. Byen ligger nær frontlinjen og er i en "gråsone" med daglige trusler fra beskytning og droneangrep; kritisk infrastruktur er ødelagt og strøm og gass er fraværende. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha sa at Russland med vilje skaper en humanitær katastrofe ved å blokkere mat- og medisinleveranser og hindre evakuering, og kunngjorde at Ukraina vil ta opp situasjonen under FNs generalforsamlings høynivåuke i New York, med planer om å diskutere humanitær tilgang og evakuering med ICRCs president Mirjana Spoljaric Egger. Ukrainske ombudsmannen Dmytro Lubinets opplyste at Russland over lang tid ikke har bekreftet beredskap til å gjennomføre en humanitær evakuering.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder rammer inn situasjonen som en humanitær katastrofe bevisst skapt av Russland gjennom blokade av mat, medisiner og evakuering. Dekningen vektlegger appeller fra ukrainske religiøse organisasjoner til paven og internasjonale organer, og Ukrainas diplomatiske løft for å reise saken under FNs generalforsamlings høynivåuke. Tjenestemenn fremhever pågående russiske angrep på sivilbefolkningen, blant annet med FPV-droner, og den rapporterte 1. september-angrepet på fire frivillige kjøretøy som leverte nødhjelp. Lokale tjenestemenn, som Oleksandr Tolokonnikov og Tetjana Hasanenko, gir detaljer om innbyggernes overlevelse – at de maler pasta til mel for å steke flatbrød på vedovner og henter vann fra brønner – for å understreke omfanget av nøden.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonale medier som den tyske avisen Bild og Deutsche Welle rammer inn saken som en observerbar humanitær nødsituasjon. De viser til FNs menneskerettighetsmisjons tall på matkuttet og frivilliges vitneforklaringer, og fokuserer på sivil lidelse – innbyggere som har overlevd sommeren på grønnsaker fra egne hager, mens tilgangen nå er i ferd med å ta slutt – og på det geografisk absurde i at byen ligger bare rundt fire kilometer fra ukrainsk-kontrollerte Kherson, men likevel er avskåret av russiske kontrollpunkter. Påstander fra russisk propaganda om at ukrainske styrninger står bak blokaden, gjengis som en motstemme fra det ukrainske nasjonale motstandssenteret, ikke som etablert faktum.
Der framstillingene spriker
Anslagene over gjenværende sivile i Oleshky spriker: kirkerådet anslår over 6 000 personer, deriblant rundt 200 barn, mens utenriksminister Sybiha anslår rundt 2 000 personer, deriblant rundt 50 barn. Kildene er også uenige om varigheten av blokaden: kirkerådet, FNs menneskerettighetsmisjon og Bild peker på slutten av mai 2026 som siste matleveranse, mens viseguvernøren i Kherson oblast, Oleksandr Tolokonnikov, sier byen har vært blokadert i over ni måneder. Ukrainske tjenestemenn tilskriver blokaden og hindringen av nødhjelp til russiske styrker, mens det ukrainske nasjonale motstandssenteret rapporterer at Russland i stedet hevder at ukrainske væpnede styrker blokkerer nødhjelpsleveranser.
Bakgrunn
Oleshky ligger på venstre bredd av Dnepr i Kherson oblast og ble okkupert av Russland i de første dagene av den fullskala invasjonen i februar 2022. I juni 2023 ble byen rammet av omfattende oversvømmelser etter at russiske styrker sprengte demningen ved Kakhovka vannkraftverk. Før den fullskala invasjonen hadde byen rundt 24 000 innbyggere; anslagene over hvor mange som nå er igjen varierer betydelig mellom kildene.