Publisert · Oppdatert

Russland avviste Ukrains evakueringsforslag for beleiret Oleshky

Ukraina ba Russland om en midlertidig våpenhvile og en landkorridor for å evakuere sivile fra den okkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Russland avslo forslagene, og ifølge ukrainske kilder har byen ikke mottatt matforsyninger siden 26. mai, mens sivile rapporteres å dø av sult.

Hovedpunkter

  • Ukraina foreslo en midlertidig stans i fiendtlighetene rundt Oleshky for å evakuere sivile, ifølge ombudsmann Dmytro Lubinets.
  • Russland avviste både forslaget om lokal våpenhvile («stillhetsregime») og evakueringsruter.
  • Lubinets opplyste at Ukraina er forberedt på å gjennomføre evakueringen via en landkorridor på én dag.
  • Ifølge ukrainske kilder har sivile i Oleshky ikke mottatt matforsyninger siden 26. mai 2026.
  • Ukrainske myndigheter oppgir at rundt 6 000 sivile, deriblant om lag 200 barn, befinner seg i Oleshky og fem nærliggende bosetninger.
  • Utenriksminister Andrij Sybiha har tatt opp situasjonen i FNs generalforsamling og bedt FN, IKRK og andre internasjonale aktører sikre humanitær tilgang og trygg evakuering.
  • Journalist Oleh Baturin rapporterer om tilfeller av sultedødsfall i byen.

Hvorfor det er viktig

Oleshky er ifølge ukrainske kilder på randen av en humanitær katastrofe med sultedødsfall og ingen matleveranser siden slutten av mai. Ukraina hevder å ha en ferdig evakueringsplan som kan gjennomføres på én dag, men som Russland har avvist. Saken blir brukt av Ukraina for å mobilisere internasjonale organisasjoner og løfte spørsmålet i FNs generalforsamling, samtidig som flere ukrainske tjenestemenn åpent sier at internasjonale organisasjoner har vært fullstendig ineffektive.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder rammer inn Oleshky som en humanitær katastrofe forårsaket direkte av Russlands ulovlige okkupasjon, der Ukraina aktivt prøver å evakuere sivile og levere mat med droner, mens Russland blokkerer nødhjelp. Dekningen legger vekt på uttalelser fra ombudsmennitt Lubinets, utenriksminister Sybiha, Kherson-guvernør Prokudin og byadministrasjonen i Oleshky. Ukrainske medier kritiserer det de kaller «fullstendig ineffektivitet» i internasjonale organisasjoner og appellerer til FN, IKRK og Den europeiske menneskerettighetskommissæren om å handle, samt til pave Leo XIV. Grafiske detaljer som sivile som spiser gress og ugress, sultedødsfall og minelagte veier brukes for å understreke behovet for en evakuering.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om flere sentrale tall. Ukrainas ombudsmann oppgir rundt 6 000 sivile, deriblant om lag 200 barn, i Oleshky og fem nærliggende bosetninger, mens Kherson-guvernør Prokudin anslår rundt 2 000 ukrainere og nesten 50 barn i selve Oleshky. Byadministrasjonen i Oleshky sier det er minst 45 barn i byen. Det er også uenighet om datoen for siste matlevering: noen kilder sier «slutten av mai», mens andre presiserer 26. mai med henvisning til byadministrasjonen eller FNs menneskerettighetsoppdrag. Rapporter om at innbyggere i Oleshky spiser hunder er gjengitt av byadministrasjonen og enkelte medier, mens ukrainere journalist Oleh Baturin opplyser at han ikke fikk dette bekreftet av beboere han intervjuet, og heller ikke kunne bekrefte at folk spiser rotter. Det er også noe ulik vektlegging av hva sivile som forsøker å forlate byen risikerer: Lubinets fremhever drap fra russiske styrker og miner, mens Prokudin fremhever tilfeller av internering og mishandling av dem som prøver å ta imot hjelp.

Bakgrunn

Oleshky ligger i Kherson oblast på sørbredden av Dnipro og har vært under russisk okkupasjon siden 2022. Ifølge FNs menneskerettighetsoppdrag i Ukraina og byadministrasjonen har ingen matforsyninger nådd byen siden 26. mai, noe som skaper en langvarig periode uten humanitær tilgang. Ukraina har siden mars levert mat til Oleshky med droner over Dnipro, men russiske styrker skal ha skutt ned droner, beslaglagt hjelp og pågrepet sivile som har forsøkt å motta den. Den europeiske menneskerettighetskommissæren har offentlig krevd umiddelbar våpenhvile og trygg evakuering, og dermed gitt internasjonal institusjonell tyngde til appellen.