Europarådets menneskerettighetskommissær krever lokal våpenhvile og evakuering fra okkuperte Oleshky
Europarådets menneskerettighetskommissær Michael O'Flaherty har krevd en umiddelbar lokal våpenhvile, uhindret humanitær tilgang og trygg evakuering av sivile fra den russiskokkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Innbyggerne, deriblant barn og eldre, mangler mat, medisiner, vann og strøm, og ingen matleveranser har nådd byen siden slutten av mai.
Hovedpunkter
- Europarådets menneskerettighetskommissær Michael O'Flaherty krevde 25. september en umiddelbar lokal våpenhvile i Oleshky-området.
- Ifølge O'Flaherty er sivile, inkludert barn, fanget uten tilstrekkelig mat, medisiner, vann og strøm.
- O'Flaherty plasserte ansvaret på Russland som okkupasjonsmakt etter den fjerde Genève-konvensjonen.
- Siste offisielle matleveranse til Oleshky var 26. mai; russiske styrker har skutt mot eller snudd humanitære kjøretøy ved veisperringer.
- Før invasjonen bodde rundt 24 000 mennesker i Oleshky; nå anslår lokale myndigheter at rundt 2 000 fortsatt er igjen i byen.
- Den eneste veien inn i byen er minelagt og overvåket av russiske droner, med drepte langs veikanten og utbrente kjøretøy.
- 20. september henvendte Det ukrainske kirkerådet seg til pave Leo XIV, FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) med bønn om hjelp til evakuering.
Hvorfor det er viktig
En sentral internasjonal menneskerettighetsembedsmann har offentlig omtalt situasjonen i okkuperte Oleshky som en humanitær krise som krever umiddelbar internasjonal handling. Sivile, deriblant barn og eldre, sulter uten mat, medisiner, vann, strøm eller mulighet til å evakuere. Russland er formelt identifisert som okkupasjonsmakt med ansvar for befolkningen etter den fjerde Genève-konvensjonen. Uten våpenhvile eller humanitær korridor vil forholdene ventelig forverres ytterligere før vinteren.
Hva som skjedde
Europarådets menneskerettighetskommissær Michael O'Flaherty la 25. september fram en uttalelse der han fordømte den raskt forverrede humanitære situasjonen i den russiskokkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Han krevde umiddelbar lokal våpenhvile i området, uhindret humanitær tilgang og trygg evakuering av sivilbefolkningen, og viste til at Russland som okkupasjonsmakt er forpliktet etter den fjerde Genève-konvensjonen til å skaffe befolkningen mat og medisinske forsyninger.
Oleshky har vært under russisk okkupasjon siden de første dagene av fullskala-invasjonen i februar 2022 og ligger på venstre bredd av Dnipro, rundt 4 km fra Kherson. Etter ødeleggelsen av Kakhovka-demningen 6. juni 2023 mistet byen sentralisert vann, strøm og gass. Siste offisielle matleveranse var 26. mai; etter dette skal russiske styrker ha skutt mot eller snudd humanitære kjøretøy ved veisperringer. Den eneste veien inn i byen er minelagt og overvåket av russiske droner, med rapporter om lik langs veikanten og utbrente kjøretøy.
Før invasjonen bodde rundt 24 000 mennesker i byen. Lokale myndigheter anslår at kun rundt 2 000 er igjen, hovedsakelig eldre og personer med nedsatt mobilitet. Ukrainas ombudsmann Dmytro Lubinets har anslått at over 6 000 mennesker, deriblant rundt 200 barn, kan være igjen i byen og omliggende landsbyer. Det foreligger rapporter om at enkelte familier spiser hunder på grunn av matmangel, og at russiske soldater i sivile klær raner innbyggerne for de siste matforsyningene. 20. september henvendte Det ukrainske kirkerådet seg til pave Leo XIV, FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen med bønn om hjelp til evakuering.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder legger vekten på Russlands ansvar som okkupasjonsmakt og på konkrete menneskelige konsekvenser: innbyggere som tvinges til å spise hunder, ran fra russiske soldater forkledd som lokalbefolkning, og umuligheten av å evakuere. Ukrainske medier løfter også fram institusjonelle svar, blant annet uttalelser fra ombudsmann Dmytro Lubinets, utenriksminister Andriy Sybihas innlegg i FNs sikkerhetsråd 23. september og henvendelsen fra Det ukrainske kirkerådet til pave Leo XIV, FN og ICRC. Den ukrainske rammen understreker at humanitære forhandlinger med Russland har strandet, og framstiller krisen som del av en bredere russisk propagandakampanje der de ukrainske væpnede styrkene beskyldes for å hindre leveransehjelp.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det internasjonale perspektivet i kildematerialet går gjennom Europarådets menneskerettighetskommissær, som forankrer saken i humanitær folkerett og viser til den fjerde Genève-konvensjonen og okkupasjonsmaktens forpliktelser. Den internasjonale dimensjonen representeres også av den tyske avisen Bild, som 16. september rapporterte om den humanitære blokaden, og av henvendelsene til paven, FN og ICRC, som plasserer Oleshky som en humanitær sak som krever samordnet internasjonal handling. Den internasjonale innrammingen fokuserer på kravet om lokal våpenhvile, uhindret humanitær tilgang og sivil evakuering, heller enn på interne ukrainske institusjonelle reaksjoner.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvor mange sivile som fortsatt befinner seg i Oleshky. Lederen for Oleshky militæradministrasjon, Tetiana Hasanenko, sier at rundt 2 000 mennesker er igjen i selve byen (tidligere oppgitt med 47 barn). Ukrainas ombudsmann Dmytro Lubinets anslår at over 6 000 mennesker, deriblant rundt 200 barn, kan være igjen i byen og omliggende landsbyer. Europarådets kommissær anslår mellom 2 000 og 4 000 mennesker. Spriket gjenspeiler både ulike tellingsdatoer og ulike avgrensninger (byen alene eller byen pluss omliggende landsbyer).
Bakgrunn
Oleshky har vært under russisk okkupasjon siden de første dagene av fullskala-invasjonen i februar 2022 og ligger på venstre bredd av Dnipro, rundt 4 km fra Kherson by. Ødeleggelsen av Kakhovka-demningen 6. juni 2023 kuttet sentralisert vann-, strøm- og gasstilførsel i byen. Før invasjonen hadde byen rundt 24 000 innbyggere og det videre Oleshky-samfunnet rundt 40 000 mennesker fordelt på 13 bosetninger; fem av disse er fullstendig ødelagt og tre er skadet med rundt 80 prosent. Siste offisielle matleveranse var 26. mai, og etter dette skal russiske styrker ha skutt mot eller snudd humanitære kjøretøy. Tidligere henvendelser inkluderer en rapport i Bild 16. september om den humanitære blokaden, en appell 20. september fra Det ukrainske kirkerådet til pave Leo XIV, FN og ICRC, og utenriksminister Andriy Sybihas innlegg i FNs sikkerhetsråd 23. september.