NATOs øverste Europa-kommandør: deler mer etterretning etter russisk koblete sabotasjer
NATOs øverste allierte kommandør for Europa, general Alexus Grinkevich, sier alliansen trapper opp etterretningsdelingen som svar på en bølge av sabotasje og andre hendelser som antas å være knyttet til Russland. I et intervju med Reuters ber han om ro, avviser ideen om at Putin kan utnytte USAs reduserte missilarsenaler til å slå mot alliansen, og sier en begrenset russisk angrep på NATO-territorium er «usannsynlig, men kan ikke utelukkes».
Hovedpunkter
- NATOs øverste allierte kommandør for Europa, general Alexus Grinkevich, opplyser til Reuters at alliansen trapper opp etterretningsdelingen etter en bølge av sabotasje og andre hendelser med antatt russisk kobling.
- Grinkevich omtaler den økende hybride aktiviteten på kontinentet som «bekymringsfull» og ber om ro og tillit til at NATO har nødvendige verktøy.
- Han vurderer risikoen for et begrenset russisk angrep på NATO-territorium som «usannsynlig, men kan ikke utelukkes».
- Grinkevich avviser at Vladimir Putin kan utnytte at USA har brukt en betydelig del av sine langdistansemissiler i en krig med Iran til å slå mot alliansen, og sier: «Absolutt ikke. Han bør ikke prøve på dette mens jeg har denne stillingen.»
- Bekymringshendelser han nevner er et droneangrepsforsøk mot flyplassen Leipzig/Halle i Tyskland og at et russisk skip avfyrte signalraketter mot en dansk militærhelikopter.
- Dansk etterretning advarer om at Russland trolig vil trappe opp hybridkrigen mot Vesten, og peker på en «lav, men voksende» risiko for et begrenset militært angrep mot ett eller flere NATO-land som grenser til Russland.
- Polens statsminister Donald Tusk viser til etterretningsdata som peker mot russiske «planer om hybride angrep» mot land som støtter Ukraina, blant annet med droner og missiler.
Hvorfor det er viktig
Uttalelsene fra NATOs mest høytstående militære kommandør løfter enkeltstående hendelser inn i en bredere fortelling om en russisk-koblet hybrid kampanje rettet mot alliansen, noe som hever den politiske innsatsen for europeisk sikkerhet. Grinkevichs direkte advarsel til Putin om ikke å teste alliansen markerer en mer konfrontasjonsorientert offentlig linje, samtidig som han beroliger med at en begrenset russisk militæraksjon er usannsynlig. Saken henger også sammen med byrdefordeling internt i NATO, ettersom amerikanske styrker i Europa anslås til rundt 80 000 og europeiske allierte overtar mer ansvar.
Hva som skjedde
I et intervju med Reuters sa NATOs øverste allierte kommandør for Europa, den amerikanske generalen Alexus Grinkevich, at alliansen trapper opp etterretningsdelingen som svar på en bølge av sabotasje og andre hendelser med antatt russisk kobling. Grinkevich kalle utviklingen «bekymringsfull», men understreket at NATO forblir «den mektigste alliansen i historien» og at alliansen har nødvendige verktøy for å håndtere risikoen. Han vurderte faren for et begrenset russisk angrep på NATO-territorium som «usannsynlig, men kan ikke utelukkes», og viste blant annet til droneangrepsforsøket mot Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland og at et russisk skip avfyrte signalraketter mot en dansk militærhelikopter. Grinkevich avviste en antakelse om at Putin kan utnytte at USA har brukt en betydelig del av sine langdistansemissiler i en krig med Iran, og sa: «Absolutt ikke. Han bør ikke prøve på dette mens jeg har denne stillingen.» Han la til at NATO har evnen til å forsvare hver tomme av alliert territorium, og at han har den nødvendige myndigheten til å avskrekke aggresjon.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier – Європейська правда, Укрінформ, ЛІГА.net LB.ua, НВ, ZN.UA og LIGA.net – leder alle med NATOs økte etterretningsdeling som svar på russisk-koblet sabotasje, og setter truslene mot Europa inn i rammen av Russlands krig mot Ukraina. I dekningen løftes NATOs generalsekretær Mark Ruttes oppfordring om at europeiske ledere ikke må la seg distrahere fra støtten til Ukraina, og hybridtruslene mot Europa og krigen i Ukraina framstilles som sammenvevde. Grinkevichs uttalelser leses dermed som en bekreftelse på at europeisk sikkerhet og fortsatt ukrainsk støtte er uadskillelige.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Syntesen oppgir ingen egen internasjonal framing utover de siterte kildene. Feltet holdes derfor tomt.
Der framstillingene spriker
Kildene er ikke samstemte om tre spørsmål. For det første avviste Grinkevich at Putin kan utnytte USAs bruk av langdistansemissiler i en krig med Iran som en åpning mot NATO, mens bakgrunnsrapporteringen rundt intervjuet nettopp behandler den amerikanske missilbruken som en relevant faktor i risikobildet. For det andre strides det om det finnes et konkret CIA-varsel om mulige russiske droneangrep mot Spania, Frankrike eller Italia: Italias forsvarsminister Guido Crosetto avviste El Mundo-oppslaget, Frankrikes president Emmanuel Macron sa CIA ikke hadde levert slike data, mens annen dekning fortsatte å vise til varselet. For det tredje vurderer ulike etterretningsmiljøer hvor nært forestående et russisk militært skritt mot NATO er: dansk etterretning peker på en «lav, men voksende» risiko for et begrenset angrep mot et grensende NATO-land, polsk etterretning viser til hybride angrepsplaner mot Ukraina-støttespillere, tsjekkisk etterretning anslår en mulig begrenset operasjon eller falsk flagg-provokasjon «i løpet av måneder, ikke år», mens Litauens forsvarsdepartement sier det per nå ikke finnes objektive tegn på forberedelser til et fullskala angrep på de baltiske statene.
Bakgrunn
NATOs generalsekretær Mark Rutte har advart europeiske ledere mot å la russiske angrep, inkludert slag mot Ukrainas energiinfrastruktur, distrahere fra fortsatt støtte til Ukraina. Rapporter fra europeiske etterretningstjenester, Wall Street Journal og CNN har beskrevet mulige russiske hybride operasjoner, tester av NATOs Artikel 5-beredskap og til og med muligheten for en begrenset inntrengning i en baltisk stat. Flere regjeringer – blant andre Italia, Frankrike og Litauen – har offentlig tatt avstand fra spesifikke rapporterte trusler eller vurderinger, noe som viser uenighet blant allierte om risikoens omfang og tidshorisont. Russland har tradisjonelt avvist enhver innblanding i sabotasje eller forberedelser til konflikt mot vestlige land.