Lavrov avviser våpenhvile – Russland vil ikke gi Ukraina «pusterom»
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa 12. oktober at Russland ikke vil gi Ukraina et pusterom på slagmarken, og at president Volodymyr Zelensky ikke har gjort seg fortjent til det. Kreml-talsperson Dmitrij Peskov avviste samtidig forslaget om en 60 dagers våpenhvile for å holde valg i Ukraina, og sa at Putin bare er villig til å beordre stans i angrep på selve valgdagen. Uttalelsene kommer mens Russland trappet opp angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur og boligområder.
Hovedpunkter
- Lavrov sa 12. oktober at Russland ikke vil gi Ukraina et pusterom på slagmarken og at Zelensky ikke har gjort seg fortjent til det.
- Peskov avviste forslaget om 60 dagers våpenhvile for å holde valg i Ukraina.
- Peskov sa at Putin bare vil være villig til å beordre stans i angrep på selve valgdagen, ikke i en 60-dagersperiode.
- Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men ifølge Axios gjaldt den bare angrep på oljeraffinerier.
- Zelensky sa 11. oktober at Ukraina vil holde valg dersom Putin går med på en 60 dagers full våpenhvile.
- Sybiha svarte Lavrov at representanter for Kreml-regimet fortjener en domsprosess for sine krigsforbrytelser mot Ukraina.
- Russland har intensivert angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur og boligområder, noe som har ført til strømbrudd og stopp i transporten i Kyiv.
Hvorfor det er viktig
Signalet fra Kreml viser at Russland ikke er villige til å stanse fiendtlighetene selv for en valghendelse i Ukraina, noe som setter Moskva i åpen motsetning til US-ledede våpenhvileinitiativ og vanskeliggjør Washingtons diplomatiske innsats. Det øker den politiske kostnaden i Ukraina ved å forholde seg til Trumps valgkrav, og det plasserer ideen om valg som noe som tilsynelatende kommer fra Moskva, ikke fra Washington. Samtidig trappet Russland opp angrepene på ukrainsk energi- og sivil infrastruktur, noe som skjerper skillet mellom russiske ord og militære handlinger.
Hva som skjedde
Den 12. oktober sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til journalister, ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax, at Russland ikke vil gi Ukraina et pusterom på slagmarken og at president Volodymyr Zelensky ikke har gjort seg fortjent til det. Han la til at Russland vil fortsette å forfølge målene for det Kreml kaller den «spesielle militæroperasjonen», og at Russland ikke igjen vil la seg lure av løfter og forsikringer. Kreml-talsperson Dmitrij Peskov avviste forslaget om en 60 dagers våpenhvile for å holde valg i Ukraina, og hevdet at Kyiv i virkeligheten trenger disse 60 dagene for å «samle styrke, lege sår og fortsette krigen». Peskov sa at president Vladimir Putin kun vil være villig til å beordre stans i angrep på Ukraina på selve valgdagen, ikke i en lengre periode, og gjentok Moskvas posisjon om at Russland ønsker en langsiktig fred fremfor en våpenhvile. Bakgrunnen er en utveksling med USAs president Donald Trump, som 10. oktober anklaget Zelensky for å kunne avslutte krigen, men ikke gjøre det, og sa at Ukraina må velge en ny president. Dagen etter kunngjorde Trump en «energivåpenhvile» som ifølge Axios kun gjaldt angrep på oljeraffinerier; kort etter ble et varmekraftverk i Kharkiv truffet av russiske angrep, ifølge Zelensky. Zelensky svarte 11. oktober at Ukraina er villig til å holde valg dersom Putin går med på en 60 dagers full våpenhvile, og at valget av leder tilhører det ukrainske samfunnet. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha avviste Trumps utspill og sa at det er det ukrainske folket som har rett til å bestemme, og beskrev Lavrov som en krigsforbryter som har fortjent plass på første rad ved et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder setter søkelyset på Zelenskyes betingede aksept av valg, knyttet til kravet om en 60 dagers våpenhvile, og understreker at valget av leder tilhører det ukrainske samfunnet. De trekker fram utenriksminister Sybihas svar til Lavrov, med henvisning til et spesialtribunal for russisk lederskap, og formann i utenrikskomiteen i Verkhovna Rada, Oleksandr Merezhko, som hevder at valgideen stammer fra Putin, ikke Trump, og har som mål å svekke Ukraina. De rammer inn den nåværende påkjenningen i forholdet mellom USA og Ukraina som midlertidig og knyttet til den amerikanske valgkampen, og heavder at amerikansk samfunn og Kongressen ikke vil akseptere kutt i støtten til Ukraina. De peker på kontrasten mellom Russlands avvisning av våpenhvile og de intensiverte angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur og boligområder, inkludert et termisk kraftverk i Kharkiv kort etter Trumps kunngjøring.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om Russland har gått med på Trumps «energivåpenhvile»: Trump hevdet at begge sider ble enige med virkning fra 11. oktober, mens Lavrov antydet at Moskva ikke har til hensikt å slutte seg til den, og Peskov sa at kontaktene med amerikanerne pågår, men at han ennå ikke kunne bekrefte russisk tilslutning. Det er også motstridende beskrivelser av hva som skjedde under den russiske valgdagen til Dumaen: Peskov hevdet at Ukraina gjennomførte enestående massive angrep på Moskva og russiske valglokaler, mens andre fakta viser at russiske angrep på ukrainsk sivil og energiinfrastruktur fortsatte i samme periode, og ett faktum påpeker at Peskov ikke nevnte disse russiske angrepene.
Bakgrunn
Det er forbudt å holde valg i Ukraina under krigslov, som ble erklært 24. februar 2022, og Zelenskyjs femårsperiode var opprinnelig satt til å utløpe i april 2026. Russland og russiske tjenestemenn har hevdet at Zelensky er illegitim fordi Ukraina ikke holdt presidentvalg i 2024. Trump har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om valg i Ukraina, også 10. oktober, da han anklaget Zelensky for å ikke ville avslutte krigen. Zelensky har knyttet ukrainske valg til at Russland går med på en 60 dagers full våpenhvile, og vist til konstitusjonelle og sikkerhetsmessige begrensninger ved å holde valg i krigstid. Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» som ifølge Axios kun gjaldt angrep på oljeraffinerier, og Ukraina har bare ett oljeraffineri.