Nausėda til Trump: Ukraina har rett til sine valgte ledere
USAs president Donald Trump sa 10. oktober at Ukraina bør velge en ny president, og anklaget Volodymyr Zelensky for å være hovedhindringen for en fredsavtale med Russland. Litauens president Gitanas Nausėda svarte at ukrainerne har rett til de lederne de selv har valgt, og Zelensky knyttet en valgordning til at Russland går med på en 60 dagers full våpenhvile. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha understreket at bare folket kan avgjøre saken.
Hovedpunkter
- Trump sa 10. oktober at det er på tide at Ukraina velger en ny president.
- Trump anklaget Zelensky for å være hovedhindringen for en fredsavtale med Russland og for at ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier skadet det globale dieseltilbudet.
- Zelensky svarte at ukrainerne skal velge Ukrainas president, og sa seg klar til å organisere valg dersom Russland går med på en 60 dagers full våpenhvile.
- Nausėda sa at Ukraina har rett til de lederne det har valgt, og at valg kan holdes i en kort våpenhvileperiode på minst 60 dager.
- Nausėda ville ikke karakterisere Trumps uttalelser som amerikansk innblanding i Ukrainas indre anliggender og kalte dem spontane.
- Utenriksminister Andrij Sybiha sa at Zelensky har folkets støtte og at bare folket har rett til å avgjøre saken.
- Zelenskys femårige presidentperiode utløp i 2024, men grunnloven og unntaksbestemmelser om krigslov holder ham i embetet så lenge krigen pågår.
Hvorfor det er viktig
En sittende amerikansk president har offentlig tatt til orde for lederskifte i et krigsherjet land, noe som reiser spørsmål om USAs innflytelse over ukrainsk innenrikspolitikk. Ukrainas presidentperiode utløp formelt i 2024, og enhver debatt om nytt valg berører landets konstitusjonelle orden under krigslov. Flere navngitte figurer i ukrainsk politikk og militære peker seg ut som mulige etterfølgere, og allierte ledere har gått offentlig ut i saken, noe som viser den internasjonale oppmerksomheten rundt spørsmålet.
Hva som skjedde
Lørdag 10. oktober sa USAs president Donald Trump at det etter hans syn er på tide at Ukraina velger en ny president, og at Zelensky burde ha holdt valg. Trump anklaget Zelensky for å være hovedhindringen for en fredsavtale med Russland, og hevdet at Zelensky kunne ha løst saken ved flere anledninger. Trump knyttet utspillet til en kunngjøring om en amerikansk-russisk avtale om dieseltilførsler og til ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier, som han sa hadde skadet globale dieselleveranser. Zelensky svarte at ukrainere skal velge Ukrainas president, og erklærte seg villig til å organisere valg dersom Russland går med på en 60 dagers full våpenhvile. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha understreket at Zelensky har folkets støtte og at bare folket har rett til å avgjøre saken. Litauens president Gitanas Nausėda tok til orde for Ukrainas rett til sine valgte ledere, pekte på at Zelensky ble valgt i 2019 og at valg teoretisk sett kan holdes i en kort våpenhvileperiode. Nausėda ville ikke karakterisere Trumps uttalelser som amerikansk innblanding, og sa han ikke ville lage drama av ingenting.
Slik beskriver ukrainske kilder det
De ukrainskspråklige kildene løfter Litauens president Nausėdas svar som forsvarer Ukrainas rett til sine valgte ledere, og fremhever støtte fra allierte fremfor selve det amerikanske kravet. De stiller Nausėdas bemerkninger ved siden av Zelensky betingede tilbud om valg knyttet til en 60 dagers våpenhvile, og presenterer dette som en samlet motposisjon. De tar med Sybihas uttalelse om at Zelensky har folkets støtte, og tegner et bilde av Ukrainas indre politiske landskap med biografiske detaljer og målinger om potensielle etterfølgere som Zaluzjnyj, Budanov og Fedorov.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den arabiskspråklige, qatarske kilden Al Jazeera Arabic leder med selve kravet fra USA og stiller spørsmål ved hvem som kan utfordre Zelensky, med profiler av Zaluzjnyj, Budanov og Fedorov som mulige rivaler. Kilden vektlegger Trumps anklager om at Zelensky er hovedhindringen for fred, og at ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier har skadet globalt dieseltilbud. Saken rammes inn som en amerikansk ledet utfordring mot Zelensky, heller enn en historie om alliert støtte til Ukrainas valgte lederskap.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige på fire punkter. For det første er det uenighet om Trumps uttalelse utgjør innblanding i Ukrainas indre anliggender: Nausėda avsto fra å karakterisere det slik og kalte utspillet spontant. For det andre er det uenighet om valg kan eller bør holdes: Zelensky knytter valg til at Russland går med på en 60 dagers full våpenhvile, mens Nausėda peker på at valg teoretisk kan organiseres i en kort våpenhvileperiode. For det tredje setter Trump Zelensky som hovedhindringen for fred, mens Zelensky insisterer på at det er ukrainere som skal velge Ukrainas president. For det fjerde knytter noen fremstillinger kravet om ny leder til en amerikansk-russisk dieselavtale og Trumps kritikk av ukrainske raffineriangrep, mens andre kilder ikke fremhever denne koblingen.
Bakgrunn
Ukraina holdt sist presidentvalg i 2019, og Zelensky sin femårige periode utløp i 2024; grunnloven og unntaksbestemmelser om krigslov tillater ham å bli i embetet så lenge krigen pågår. Krigen mellom Russland og Ukraina har vart i fire og et halvt år, og Russland annekterte Krim i 2014. Trump gikk allerede i februar 2025 hardt ut mot Zelensky under et anspent møte i Det ovale kontor. Det Kyiv-baserte meningsmålingsbyrået Rating Group har målt tilliten til flere mulige kandidater: 64 prosent av ukrainere har tillit til Valerij Zaluzjnyj, 25 prosent har det ikke; 53 prosent har tillit til Kyrylo Budanov, 31 prosent har det ikke. Zaluzjnyj er tidligere øverstkommanderende og nå Ukrainas ambassadør til Storbritannia, Budanov leder nå Zelensky sitt kontor, og Mykhajlo Fedorov er digitaliseringsminister fra 2019 og forsvarsminister fra januar.