Zelenskyj: Ukraina holdt seg unna russisk energi i to dager, mens Russland fortsatte angrepene
President Volodymyr Zelenskyj opplyste 13. oktober at Ukraina ikke har angrepet russisk oljeraffinering eller energiinfrastruktur på to dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile». Ifølge Zelenskyj ble ukrainske energi- og kritisk infrastrukturobjekter i 19 regioner truffet av russiske angrep i samme periode. Trump sa på sin side at Ukraina « traff mange mål dagen før » og hevdet brudd på « begge sider ».
Hovedpunkter
- Zelenskyj: Ukraina avsto fra å angripe russisk energiinfrastruktur i to døgn etter at Trump kunngjorde energivåpenhvilen 11. oktober.
- I samme periode ble ukrainske energi- og kritisk infrastruktur i 19 regioner ifølge Zelenskyj rammet av russiske angrep.
- Trump hevdet 13. oktober at Ukraina « traff mange mål dagen før » og at bruddene på våpenhvilen skjedde « på begge sider ».
- Ifølge Axios omfatter våpenhvilen kun gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier; Ukraina har kun ett raffineri, som er skadet og går på redusert kapasitet.
- Trumps administrasjon har ifølge CNN og Financial Times advart om å stanse etterretningsdeling og våpeninnkjøp til Ukraina dersom Kyiv fortsetter å angripe russiske energimål.
- Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa i Warszawa at Russland må ta første steg ved å stanse angrep på infrastruktur.
- EU har siden mars 2022 betalt Russland rundt 197 milliarder euro (≈209 milliarder dollar) for fossil energi, ifølge EU-tall – mot Trumps påstand om 250 milliarder dollar og Russlands eget anslag på 320,7 milliarder dollar.
Hvorfor det er viktig
Saken synliggjør en direkte uenighet mellom Ukrainas og USAs presidenter om hvorvidt Ukraina har brutt den kunngjorte energivåpenhvilen, og avdekker rapportert amerikansk press på Kyiv – inkludert trusler om å stanse etterretningsdeling og våpeninnkjøp – for å få Ukraina til å avstå fra angrep på russiske energimål. Den reiser spørsmål ved om våpenhvilen er reelt gjensidig, ettersom den ene siden angivelig fortsatte angrepene mens den andre holdt seg tilbake. Samtidig kommer separate amerikanske skritt, som en rapportert avtale om import av russisk diesel, som flere amerikanske senatorer mener er i strid med gjeldende amerikansk lov.
Hva som skjedde
Den 11. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump at en «energivåpenhvile» mellom Ukraina og Russland trådte i kraft «fra dette øyeblikket», og at begge sider hadde sagt seg enige. Ifølge Axios omfatter avtalen kun angrep på oljeraffinerier, og Ukraina har kun ett raffineri som er skadet og går på redusert kapasitet, mens Russland har et omfattende raffinerinettverk. President Volodymyr Zelenskyj opplyste 13. oktober – i en uttalelse gjengitt av blant annet Ukrinform – at Ukraina gjennom to døgn etter kunngjøringen ikke hadde angrepet russisk oljeraffinering eller energiinfrastruktur. Ifølge Zelenskyj ble ukrainske energi- og kritisk infrastruktur i 19 regioner rammet av russiske angrep i samme periode, blant annet ved at russiske droner traff et kraftverk i Kharkiv umiddelbart etter Trumps kunngjøring. Zelenskyj sa han ikke hadde hørt noen bekreftelse på at Russland hadde sluttet seg til våpenhvilen, og uttrykte håp om at Trump kan overbevise Putin. Trump svarte 13. oktober at Ukraina « traff mange mål dagen før », og la til at bruddene på våpenhvilen skjedde « på begge sider », men lovet å sjekke rapportene om russiske brudd. Trumps administrasjon hadde ifølge CNN og Financial Times advart Kyiv og europeiske allierte om at Washington kunne stanse etterretningsdeling og europeiske innkjøp av amerikansk våpen til Ukraina dersom angrepene på russiske energimål fortsetter. Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa under Warsaw Security Forum at det er Russland – ikke Ukraina – som må ta første steg ved å stanse angrep på infrastruktur.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder setter Zelenskyjs uttalelse i sentrum: Ukraina skal ha overholdt våpenhvilen i to døgn, mens Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi- og kritisk infrastruktur. De peker på at den kunngjorte avtalen kun gjelder oljeraffinerier, og at Ukraina har kun ett – og at trusselen fra USA om å stanse etterretning og våpeninnkjøp rammer Kyiv som press for å stanse dype angrep inne i Russland. Wadephuls uttalelse fra Warszawa framheves som europeisk støtte til Kyivs posisjon. Noen ukrainske medier omtaler også den rapporterte amerikanske avtalen om import av russisk diesel og den tverrpolitiske senatorprotesten mot den, og siterer Zelenskyjs forslag om en parallell avtale for å beskytte Ukrainas energisystem.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den eneste direkte internasjonale kilden i materialet er en qatarsk kanal som rammer inn saken rundt motstridende posisjoner til Trumps forslag om energivåpenhvile. Internasjonal rapportering gjengitt via ukrainske medier – Axios, CNN, Financial Times – brukes til å beskrive Trumps trusler om å stanse etterretningsdeling og våpeninnkjøp, og til å vise at Kyiv angivelig ikke visste om avtalen da den ble kunngjort. Disse rapportene formidler også Trumps påstand om at bruddene skjedde « på begge sider » og hans påstand om at EU har betalt Russland 250 milliarder dollar for energi – et tall som avviker fra både EUs egne data og Russlands høyere anslag.
Der framstillingene spriker
To hoveduenigheter går igjen i kildene. For det første gir Zelenskyj og Trump motstridende fremstillinger av om Ukraina har overholdt energivåpenhvilen: Zelenskyj sier Ukraina avsto fra angrep på russisk energi i to døgn, mens Trump sa Ukraina « traff mange mål dagen før » og hevdet brudd på « begge sider ». For det andre oppgir kildene tre ulike tall for EUs energikjøp fra Russland siden den fullskala invasjonen: rundt 209 milliarder dollar ifølge EU-data, 250 milliarder dollar ifølge Trump, og 320,7 milliarder dollar ifølge Russlands visestatsminister Alexander Novak.
Bakgrunn
Trumps «energivåpenhvile» ble kunngjort 11. oktober, men Axios rapporterte at den kun omfatter oljeraffinerier – og Ukraina har bare ett raffineri, som går på redusert kapasitet og er blitt truffet gjentatte ganger av russiske angrep, mens Russland har et omfattende raffinerinettverk. Ifølge Europakommisjonen betalte EU land rundt 197 milliarder euro (≈209 milliarder dollar) for fossil energi mellom mars 2022 og juli 2026; programmet REPowerEU skal ifølge kommisjonen ha spart EU for om lag 278 milliarder euro i ekstrautgifter.