Tsjekkisk etterretningssjef advarer om russiske sabotasjeaksjoner mot NATO-land som støtter Ukraina
Sjefen for Tsjekkias sikkerhetstjeneste BIS, Michal Koudelka, advarte 12. oktober om at Russland kan gå til mer risikofylte operasjoner mot NATO-land som støtter Ukraina i månedene fremover. Mulige mål inkluderer anlegg knyttet til ukrainsk hjelp og våpenlagre. Samtidig presenterte NATOs øverstkommanderende i Europa, Alexus Grinkevich, en tredelt respons på et mulig angrep, og en høytstående NATO-offiser anslo russiske tap i september til over 50 000 døde og sårede.
Hovedpunkter
- 12. oktober advarte BIS-sjef Michal Koudelka om at Russland kan gå til farligere operasjoner mot NATO-land som støtter Ukraina i månedene fremover.
- Koudelka listet opp scenarioer som sabotasje mot hjelpeanlegg, drone- eller missilangrep mot våpenlagre, og i ytterste konsekvens en begrenset militæroperasjon mot et naboland i NATO.
- Ifølge Koudelka har tsjekkisk kontraterror ikke konkret informasjon om en umiddelbar trussel mot Tsjekkia, og Russland er for øyeblikket konsentrert om styrkene i Ukraina.
- Tsjekkias statsminister Andrej Babiš oppfordret Koudelka til å lese BIS' motto «Audi, vide, tace», og sa at etterretningsinformasjon primært er til for regjeringen.
- Tidligere utenriksminister Jan Lipavský var uenig med Babiš og skrev på X at statsministeren bør forsvare landet mot russisk innflytelse i stedet for å «stikke hodet i sanden».
- NATOs øverstkommanderende i Europa, Alexus Grinkevich, presenterte en tredelt respons på et mulig russisk angrep – stans av fremrykking, svekkelse av fiendtlige styrker og å bryte deres evne til å fortsette kampene.
- Ifølge Reuters anslo en høytstående NATO-offiser russiske tap i september til over 50 000 døde og sårede, med inntil 28 000 døde.
Hvorfor det er viktig
Advarselen fra en sentral etterretningssjef i et NATO-land om mulig russisk eskalering mot allierte som støtter Ukraina løfter risikobildet fra hybride aksjoner til potensielle fysiske sabotasjeoperasjoner og i verste fall en begrenset militæroperasjon mot et NATO-land. NATOs øverstkommanderendes offentlige skisse av en tredelt respons – inkludert angrep mot mål dypt bak fronten – viser hvordan alliansen planlegger å reagere. De oppdaterte tapsanslagene for russiske styrker i september understreker slitasjen Moskva påføres i Ukraina.
Hva som skjedde
Generaldirektøren for Tsjekkias sikkerhetstjeneste BIS, Michal Koudelka, holdt 12. oktober en tale på en internasjonal sikkerhetskonferanse i det tsjekkiske parlamentet der han advarte om at Russland kan gå til mer risikofylte operasjoner mot NATO-stater som støtter Ukraina i månedene fremover. Som mulige scenarioer nevnte han sabotasje mot anlegg knyttet til ukrainsk hjelp, drone- eller missilangrep mot våpenlagre beregnet på Ukraina, og i et ekstremtilfelle en begrenset militæroperasjon mot et NATO-land. Koudelka understreket at trusselen ikke er umiddelbar, men at den ikke kan utelukkes i månedene fremover, for eksempel etter en kunngjøring om mobilisering, og at Russland nå har konsentrert sine militære styrker i Ukraina. Han sa også at BIS ikke har konkret informasjon om en direkte trussel mot Tsjekkia, og at Russland forblir den største ytre sikkerhetstrusselen mot landet i lang tid fremover. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš svarte med å vise til tjenestens motto «Audi, vide, tace» og understreket at etterretningsinformasjon først og fremst er til for regjeringen. Tidligere utenriksminister Jan Lipavský var uenig og skrev på X at statsministeren heller bør forsvare landet mot russisk innflytelse. I en annen utvikling presenterte NATOs øverstkommanderende i Europa, Alexus Grinkevich, ifølge Bloomberg en strategi i Warszawa med tre komponenter: å stanse en fremrykking, svekke fiendtlige styrker og bryte deres evne til å fortsette kampene, inkludert mål dypt bak fronten. En høytstående NATO-offiser anslo samtidig russiske tap i september til over 50 000 døde og sårede, inntil 28 000 av dem døde, og forklarte det med at russisk kommando sender styrker inn i soner dekket av ukrainske droner, miner og artilleri.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Advarselen ble gitt på en internasjonal sikkerhetskonferanse i det tsjekkiske parlamentet, og Koudelka viste til at Russlands mål med hybrid virksomhet er å svekke enheten i NATO. NATOs øverstkommanderende i Europa la frem en felles strategi for alliansens respons, og amerikanske og finske styrker deltar i operasjonen Baltic Sentry for å beskytte kritisk undervannsinfrastruktur i Østersjøen. Ifølge utenlandske medier som Reuters og Bloomberg er anslagene på russiske tap betydelige.
Der framstillingene spriker
Koudelka omtaler Russland som forberedt på mer risikofylte operasjoner mot NATO-land, mens Moskva offentlig har sagt at landet ikke planlegger å angripe noe europeisk land og gjentatte ganger har avvist å være involvert i sabotasje og hybride operasjoner. Koudelka beskriver samtidig en begrenset militæroperasjon mot et NATO-naboland som et scenario, men sier det ikke er en umiddelbar trussel og at tjenesten mangler konkret informasjon – noe som skiller seg fra den bredere eskaleringstematikken i resten av uttalelsene.
Bakgrunn
Tsjekkiske myndigheter har tidligere knyttet russisk militær etterretning (GRU) til eksplosjonene ved ammunisjonslagrene i Vrbětice i 2014, der to personer ble drept. I 2024 konkluderte tsjekkisk politi med at GRU-offiserenes medvirkning er bevist. Bakgrunnen for Koudelkas advarsel inkluderer også at Vladimir Putin i oktober uttalte at Russland ikke planlegger å angripe noe europeisk land, samtidig som trusselen om bruk av atomvåpen i en konflikt med NATO er blitt gjentatt fra russisk hold.