Zelensky: USA truet med å stanse etterretningsdeling hvis Ukraina fortsetter å angripe russiske raffinerier

Hvorfor det er viktig

En potensiell stans i amerikansk etterretningsdeling vil direkte svekke Ukrainas evne til å oppdage og avskjære russiske missil- og droneangrep, noe de to ballistiske angrepene på Kyiv natt til 12. og 13. oktober allerede viste konsekvensene av. Advarselen er knyttet til USAs krav om at Ukraina stopper langdistanseangrep på russisk energiinfrastruktur, og plassereer dermed nettopp disse angrepene – ikke forsvar av eget nett – som tvistens egentlige omdreiningspunkt. Trump benektet offentlig enhver stans, samtidig som rapportering tyder på at Det hvite hus fortsatt vurderer tiltaket og at sentrale embetsverk er uenige, slik at trusselen er aktiv og uforutsigbar. Samtidig viser episoden en dreining i amerikansk politikk der Ukraina legges under press militært og på energifeltet, mens sanksjonene mot russisk diesel samtidig er blitt lettet.

Hva som skjedde

I et intervju med den amerikanske kringkasteren NPR, publisert 13. oktober, bekreftet president Zelensky at Trump-administrasjonen hadde advart Ukraina om at etterretningsdelingen kan bli stanset dersom ukrainske styrker fortsetter å angripe russiske oljeraffinerier. Zelensky sa advarselen ble overlevertid til hans generalske ledelse, ikke til ham personlig, og at han ble informert om den på militært nivå. Han understreket at etterretningsutvekslingen på det aktuelle tidspunktet ikke var blitt stoppet.

Samme periode ble Kyiv truffet av to påfølgende kvelder med russiske ballistiske missilangrep. Kvelden 12. oktober ble missilene ifølge Zelensky oppdaget først under angrepet, uten forhåndsinformasjon fra partnere om oppskytinger. Kvelden 13. oktober gjentok situasjonen seg. I løpet av 13. oktober ble TEC-4 truffet og et missil traff en boligblokk; innen morgenen var tre personer bekreftet drept i Kyiv.

Zelensky sa Ukraina angriper russiske energi- og logistikkmål for å svekke Kremls evne til å føre krig, og at Ukraina ikke vil stanse disse angrepene så lenge Russland fortsetter å angripe ukrainsk energiinfrastruktur. Han sa også at den midlertidige lettelsen av sanksjoner mot russisk diesel ikke vil senke drivstoffprisene i USA, fordi underskuddet skyldes krigen knyttet til Iran og blokkeringen av Hormuzstredet.

Ifølge Semafor, som siterer en ikke-navngitt kilde i Trump-administrasjonen, vurderer fortsatt Det hvite hus å stanse etterretningsutvekslingen, og CIA-direktør John Ratcliffe er blant dem som går imot en slik restriksjon. CNN rapporterte 12. oktober at amerikanske tjenestemenn advarte ukrainske og europeiske representanter om at Washington kunne suspendere etterretningsdeling og europeiske kjøp av amerikanske våpen til Ukraina dersom Kyiv ikke stanset angrep på russiske energimål.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medium fremhever Zelenskyys bekreftelse av at trusselen om å stanse etterretningsdelingen ble overlevertid til hans generalske ledelse, ikke til ham personlig, og legger vekt på de operative konsekvensene: to uvarslede netter med russiske ballistiske angrep på Kyiv og fraværet av forhåndsvarsel fra partnere. Luftforsvarets talsperson Jurij Ihnat og utenriksminister Andrij Sybiha siteres for å understreke at slike hendelser ikke er enestående taller, og at USAs forklaring om dårlig vær ikke aksepteres som tilstrekkelig. «Energivåpenhvilen» Trump kunngjorde framstilles som noe Ukraina ikke var konsultert om og som Zelensky sier han først fikk kjennskap til via sosiale medier. Ukrainske angrep på russiske energi- og logistikkmål forsvares som mottiltak mot russiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur og som et middel for å svekke Russlands krigføringsevne.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om etterretningsdelingen faktisk er stanset: Zelensky bekrefter en advarsel om at den kan bli det, Trump benekter offentlig enhver stans, mens rapportering tyder på at Det hvite hus fortsatt vurderer tiltaket internt og at CIA-direktør John Ratcliffe er blant motstanderne.

Det er også uenighet om hvorfor det ikke kom noe forhåndsvarsel før det russiske ballistiske angrepet på Kyiv 12. oktober: en amerikansk tjenestemann sa til Politico at årsaken var dårlig vær, mens Zelensky og ukrainske tjenestemenn avviser denne forklaringen som utilstrekkelig og mener den virkelige grunnen kan ha vært en annen.

«Energivåpenhvilen» omtales forskjellig: Zelensky kaller den oppdiktet innen av Trump og sier han fikk vite om den via sosiale medier, mens Trump presenterer den som en avtale med innen og som en forutsetning for å avslutte krigen.

– Når det gjelder ansvaret for de amerikanske drivstoffprisøkningene, tilskriver Zelensky dem krigen rundt Iran og Hormuzstredet, mens Trump knytter dem til Ukrainas angrep på russisk energi og til Zelensky personlig.

Bakgrunn

Tidligere rapportering fra Financial Times og CNN, med henvisning til europeiske tjenestemenn, sa at Trump-administrasjonen krevde at Kyiv stanset angrep på russiske oljeraffinerier og truet med å stanse våpenkjøp og etterretningsdeling. 9. oktober kunngjorde Trump en avtale med Putin om midlertidig å lette sanksjonene mot russisk diesel og krevde at Ukraina stanset angrep på russiske raffinerier – en «energivåpen», sa Zelensky, som han først fikk vite om via Truth Social. Tidligere rapporter oppga Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner som dem som kom med trusselen på et møte i Florida med ukrainske og britiske representanter 9. oktober. Semafor rapporterte at Det hvite hus, til tross for Trumps offentlige benektning, fortsatt vurderer å stanse etterretningsdelingen, og at CIA-direktør John Ratcliffe er blant dem som motsetter seg en slik restriksjon.