Trump ber Ukraina forhandle om fred og advarer om «svært dårlige konsekvenser»
USAs president Donald Trump sa 20. oktober i Ovale kontoret at Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj må ønske å avslutte krigen med Russland, og advarte om at situasjonen vil forverres uten en avtale. Trump hevdet også at Russland har overtaket på slagmarken og langt større mannskapsressurser, og gjentok sitt krav om at Ukraina bør sette en annen person enn Zelenskyj i forhandlingsstolen.
Hovedpunkter
- 20. oktober sa Trump i Ovale kontoret at Ukraina og Zelenskyj må ønske å avslutte krigen, og advarte om «svært dårlige konsekvenser» om de ikke gjør det.
- Trump sa at Ukraina bør sette en annen person enn Zelenskyj i forhandlingsstolen, og gjentok et lignende utspill fra 19. oktober.
- Trump hevdet Russland har overtaket på slagmarken, at russiske styrker gradvis rykker frem, og at Russland har «ubegrenset» tilgang på soldater.
- Trump sa USA har gitt Ukraina «kolossal» hjelp, men at USA kun har fått «dyrt diesel» tilbake, og at Europa er «trøtt» av å betale.
- Trump gjentok sin påstand om at en russisk kolonne på rundt 1 000 stridsvogner kunne nådd Kyiv på tre-fire timer i 2022 om ikke sjefen hadde svingt av motorveien.
- The Washington Post rapporterer at Kreml ser Trumps press på Kyiv som en russisk politisk seier, og at Moskva prøver å utnytte det til å få innrømmelser, blant annet om Donbas.
- Kremls talsmann Dmitrij Peskov snakket om «tegn på agoni», mens Russlands spesialutsending Kirill Dmitrij kommenterte Trumps utspill med innlegget «Checkmate».
Hvorfor det er viktig
Trumps utspill eskalerer et offentlig brudd med Zelenskyj og legger direkte press på Ukrainas ledelse om å skifte forhandlingsperson, samtidig som han beskriver krigen i svært asymmetriske termer med Russland som dominerende. Uttalelsene ble møtt med triumferende reaksjoner fra Kreml, og de faller sammen med amerikanske tiltak som leses som imøtekommende overfor Moskva – blant annet lettelser i sanksjonene mot russisk diesel, utsatte nye sanksjoner mot Russland, begrenset tilgang for Ukraina til viktige satellittsystemer og forsinkede leveranser av interceptor-raketter.
Hva som skjedde
USAs president Donald Trump sa 20. oktober, i en samtale med reportasje i Ovale kontoret, at Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj må «ønnske» å avslutte krigen med Russland. Han advarte om at situasjonen ville bli «svært dårlig» dersom Zelenskyj ikke gikk med på en avtale, og gjentok et tidligere krav om at Ukraina bør sette en annen person i forhandlingsstolen. Trump hevdet også at Russland har overtaket på slagmarken, at russiske styrker fortsetter å rykke frem og har erobret svært mye territorium, og at Russland har «ubegrenset tilgang på folk» – i kontrast til et Ukraina som «ikke er et stort land» og har tapt mange mennesker. Han gjentok sin egen versjon av historien fra starten av den fullskala invasjonen i 2022, der en russisk kolonne på rundt 1 000 stridsvogner ifølge ham kunne nådd Kyiv på tre-fire timer dersom den russiske kommandanten ikke hadde svingt av motorveien, og hevdet at krigen da kunne vært over på en dag. Videre sa Trump at USA har gitt Ukraina «kolossal» hjelp, men kun fått «dyrt diesel» tilbake, og at europeiske land har brukt enorme summer på Ukraina og nå er «trøtt» av det. Han siterte også månedlige tapstall på mellom 27 000 og 34 000 drepte, men uten uavhengig bekreftelse.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier legger vekt på trusselen i Tramps budskap – advarselen om «svært dårlige konsekvenser» og kravet om å fjerne Zelenskyj fra forhandlingsrollen – og rammer inn uttalelsene som politisk press på Kyiv. De framhever reaksjonene fra Kreml-figurer som Dmitrij Dmitriev og Dmitrij Peskov, og viser til The Washington Posts rapportering om at Moskva ser spliden mellom Trump og Zelenskyj som en russisk politisk seier og prøver å bruke amerikansk press til å få innrømmelser, blant annet om Donbas. Flere ukrainske utesteder peker samtidig på amerikanske tiltak i kjølvannet av uttalelsene som oppfattes som imøtekommende overfor Moskva: lettelser i sanksjonene mot russisk diesel, utsatte nye sanksjoner mot Russland, begrenset ukrainsk tilgang til viktige satellittsystemer og forsinkelser i leveranser av interceptor-raketter. Enkelte ukrainske medier rammer det inn som et strategisk valg for Kyiv mellom offentlig konfrontasjon med Trump og taushet, framfor som en vanlig bilateral politisk uenighet.
Slik beskriver internasjonale kilder det
De to ikke-ukrainske (aserbajdsjanske) engelskspråklige rapportene fokuserer smalt på Trumps oppfordring til å bytte ut Zelenskyy ved forhandlingsbordet og på hans advarsel om forverrede konsekvenser, uten å gå nærmere inn på reaksjoner fra Kreml, russiske påstander om frontlinjen eller de parallelle amerikanske politiske tiltakene overfor Moskva.
Der framstillingene spriker
Trumps tall for månedlige russiske tap siteres ulikt på tvers av kildene – med anslag fra rundt 27 000 til 34 000 drepte per måned, og i en annen innramming et samlet russisk og ukrainsk tap på 32 000 den siste måneden – uten at noen av kildene legger frem uavhengig bekreftelse. Tramps påstand om hvor langt krigen kunne ha vart uten avviket fra den russiske kolonnen, er også formulert på to måter: «fire timer» i noen versjoner og «én dag» i andre, for det som ellers er den samme historien.
Bakgrunn
Trump sa allerede 19. oktober offentlig at det var på tide at noen andre enn Zelenskyj ledet Ukrainas forhandlinger. Zelenskyj møtte USAs spesialutsending Steve Witkoff i Oslo 19. oktober, der ulike formater for våpenhvile og sikkerhetsgarantier ble diskutert, og Witkoff var ventet å reise til St. Petersburg 21. oktober for å møte russisk ledelse. The Washington Post rapporterer at Kreml ser forverringen i forholdet mellom Trump og Zelenskyj som sin egen politiske seier og prøver å bruke amerikansk press til å få innrømmelser fra Kyiv, blant annet om Donbas. Ti dager etter sin siste telefonsamtale med Vladimir Putin kunngjorde Trump lettelser i sanksjonene for russisk diesel til verdensmarkedet, og den gjennomsnittlige amerikanske dieselprisen ble oppgitt til 6,33 dollar per gallon, om lag fem cent høyere enn uken før. Trump har gjentatte ganger sitert et tall på rundt 350 milliarder dollar i amerikansk hjelp til Ukraina, et tall flere kilder sier ikke stemmer med det faktiske totalbeløpet, og en betydelig del av dagens amerikanske våpenleveranser til Ukraina finansieres av andre allierte gjennom PURL-mekanismen (Prioritized Ukraine Requirements List). Russlands spesialutsending Kirill Dmitriev reagerte på Trumps utspill om å bytte ut Zelenskyj med innlegget «Checkmate», mens Kremls talsmann Dmitrij Peskov snakket om «noen siste tegn på agoni» og sa at «Kyiv-regjeringen» motstår, men at dette «ikke kan endre hendelsenes gang». Dmitriev sa også at en rekke økonomiske og investeringsprosjekter med amerikansk side diskuteres, blant annet i Arktis, energi og LNG.