Italias utenriksdepartement
-
Ukrainske kirker ber pave Leo XIV gripe inn mot humanitær katastrofe i okkuperte Oleshky
Den all-ukrainske kirkerådet vendte seg til pave Leo XIV, FNs medlemsland og Den internasjonale Røde Kors-komiteen med en appell om den kritiske humanitære situasjonen i den russisk-okkuperte byen Oleshky i Kherson oblast, der innbyggerne har vært uten matleveranser siden slutten av mai 2026 og blir nektet å forlate byen. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha sa at Russland med vilje skaper en humanitær katastrofe, og at Ukraina vil ta opp saken under FNs generalforsamlings høynivåuke i New York.
-
Zelenskyj og Trump ble enige om møte i New York under FNs generalforsamling
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump hadde en telefonsamtale kvelden 20. september, der de ble enige om å møtes personlig i New York i forbindelse med FNs generalforsamling. Ifølge Zelenksyjs redegjørelse etter samtalen er det «idéer om deeskalerende skritt og grunnleggende sikkerhetsspørsmål», og han omtalte fredssporet som «prioritet nummer én». Han takket også Trump for besøket til spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner i Kyiv 6. september og for å ha signert Lindsey Graham-loven om sanksjoner mot Russland. Ifølge Axios-kilder gjentok Trump i samtalen kravet om at Ukraina slutter å slå mot russiske oljeraffinerier, og knyttet dette til stigende globale dieselpriser.
-
FN-rapport: Rundt 1000 tilfeller av seksuell vold i Ukraina siden 2022
FNs høykommissær for menneskerettigheter har offentliggjort en rapport som dokumenterer om lag 1 004 tilfeller av konfliktrelatert seksuell vold i Ukraina fra 24. februar 2022 til utgangen av juli 2026. 89 prosent av sakene er tilskrevet russiske myndighetsrepresentanter, mens 11 prosent gjelder handlinger utført av representanter for ukrainske myndigheter.
-
Ukrainsk etterretning: Russland har ressurser til å føre krig i 2027 og 2028
Sjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR), Oleg Ivashsjenko, sier i et intervju med Ukrinform at Russland bruker utenlandske leiesoldater fra over 40 land, men at disse bare delvis kompenserer for Moskvas tap. Russlands økonomi er svekket, rekrutteringsmodellen med kontrakter er i stor grad uttømt, og over 60 prosent av befolkningen er mot krigen. Samtidig utelukker ikke HUR at Russland har nok ressurser til å holde krigen gående i 2027 og 2028.
-
Lavrov kaller Tysklands reaksjon på Leipzig-droneangrepet «begynnelsen på en ekte krig»
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har omtalt Tysklands svar på droneforsøket mot et ukrainsk transportfly ved Leipzig/Halle lufthavn som «begynnelsen på en ekte krig». Uttalelsen falt etter at Tyskland 1. september 2025 offisielt beskyldte Russland for forsøket, stengte det russiske generalkonsulatet i Bonn og avviklet «Russisches Haus» i Berlin. Russland har svart med å stenge tyske Goethe-Institut-avdelinger og det tyske generalkonsulatet i St. Petersburg.
-
Israelske politifolk ankommer Uman for å sikre Rosh HaShana-pilegrimsferden
Israelsk politi har ankommet Uman i Tsjerkasy oblast for sammen med ukrainsk politi å opprettholde orden og sikkerhet under den årlige hasidiske pilegrimsferden til Rabbi Nachmans grav under Rosh HaShana. Politiet i Tsjerkasy oblast meldte om ankomsten, og opplyser at situasjonen i byen er stabil og kontrollert. Israelske og ukrainske politifolk patruljerer sammen med redningstjenesten (DSNS) og Nasjonalgarden, og skal bli i Uman til jødisk nyttår er over.
-
Russisk angrep på SBU-hovedkvarteret i Kyiv utløser debatt om gjengjeldelse mot FSB
Etter at russiske styrker 4. september traff bygningen til Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) i sentrale Kyiv, gjennomførte Radio NV en meningsmåling blant 918 personer om forventningene til et gjengjeldelsesangrep på FSB-bygningen i Moskva. Nesten halvannet av deltakerne sa de forventer et slikt angrep, mens om lag tre av ti mente det ville være bortkastet. Utenriksdepartementet kalte angrepet en alvorlig eskalering, og SBU lovet et smertefullt svar.
-
Tyskland anklager Russland for droneangrep på Leipzig-flyplassen – to mistenkte identifisert
Tyske myndigheter har identifisert to mistenkte i droneangrepet ved Leipzig/Halle-flyplassen 4.–5. august, der en drone med eksplosiver ble oppdaget nær et ukrainsk An-124 transportfly. Tyskland har offisielt rettet anklager mot Russland for den hybride aksjonen og innført mottiltak, mens EU-toppmøter diskuterer strengere visumrestriksjoner for russiske borgere.
-
Tyskland holder Russland ansvarlig for droneepisode på Leipzig-flyplassen og stenger generalkonsulatet i Bonn
Tyskland har formelt holdt Russland ansvarlig for droneepisoden ved Leipzig/Halle-flyplassen 4. august, der en eksplosiv drone ble oppdaget ved et ukrainsk Antonov-fraktfly. Tyskland kunngjør konkrete mottiltak: stenging av det russiske generalkonsulatet i Bonn, oppsigelse av avtalen om «Russisches Haus» i Berlin, nye EU-sanksjonsforslag og strammere grensekontroll. EU har innkalt Russlands ambassadør, mens Kreml avviser anklagene.
-
Zelensky advarer: Russisk luftrom blir «de facto» stengt for sivil luftfart
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sa 1. september i en adresse til folket at russisk luftrom nå er fullstendig utrygt for sivil luftfart på grunn av ukrainske droneangrep. Han understreket at Ukraina ikke truer sivile fly, men ba utenlandske ambassadører og flyselskaper som flyr til Moskva, St. Petersburg og andre russiske byer om å ta hensyn til risikoen. Zelensky sa Ukraina er villig til å pause angrep for planlagte møter i Russland for å stanse krigen.