Italias utenriksdepartement
-
FN-kommisjon: Russlands angrep på ukrainsk energiforsyning er krigsforbrytelser
FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon har konkludert med at Russlands målrettede og systematiske angrep mot sivile energianlegg i Ukraina utgjør krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Kommisjonen fant også sterke bevis på menneskehandel knyttet til tvungen vervelse av utenlandske menn til den russiske hæren.
-
Lviv-regionen erklærer 2027 som årsår for UPA og Shukhevych – Polen reagerer sterkt
Lviv oblastråd vedtok 20. oktober å erklære 2027 som «året for Roman Shukhevych, den ukrainske opprørsarméen og Oleh Olzhych». Vedtaket utløste skarp kritikk fra polske myndigheter, mens Ukraina utenriksministerium kalte det kontraproduktivt for forholdet til Polen. Polens utenriksminister undertegnet også en begäran om att föra initiativtagaren, Sviatoslav Sjeremeta, till Polens lista över oönskade personer.
-
Moldova vurderer å flytte ukrainske kontrollpunkter til eget territorium
Moldova vurderer å flytte flere ukrainske kontroll- og passasj punkter til moldovsk territorium for å redusere risikoen knyttet til russiske angrep nær grensen. Landet har allerede trukket tilbake egne grensevakter og tollere fra fire punkter i Ukraina, og to punkter drives nå i Moldova. Moldova forhandler med Ukraina om felles kontroll og eventuell flytting av flere punkter.
-
Polen nekter Svyatoslav Sjeremeta adgang til Schengen i fem år
Polen har forbudt Lviv fylkestingsrepresentant Svyatoslav Sjeremeta å reise inntil og oppholde seg i Schengen-området i fem år, til 20. oktober 2031. Forbudet kom etter at han tok initiativ til at 2027 skulle markeres som året for Roman Sjukhevytj, Ukrainske opprørsarmé (UPA) og Oleh Oljytsj.
-
EU-parlamentets visepresident Pina Picierno begår sultestreik for Oleshky
Visepresident i Europaparlamentet Pina Picierno kunngjorde 20. oktober en sultestreik for å rette internasjonal oppmerksomhet mot den humanitære krisen i den okkuperte byen Oleshky i Kherson-regionen. Hun krever umiddelbar humanitær våpenhvile, tilgang for mat og medisiner, og trygg evakuering av sivile. Ifølge Picierno er tusenvis av mennesker uten jevn tilgang til mat og medisiner, og minelagt terreng gjør evakuering svært farlig.
-
Putin foreslo Trump–Xi-møte uten Zelensky om Ukraina-krigen
The Wall Street Journal rapporterer at Vladimir Putin under en telefonsamtale med Donald Trump 9. oktober foreslo et treveis-toppmøte med Kinas leder Xi Jinping for å diskutere en avslutning av krigen i Ukraina på Russlands vilkår. Ifølge avisen er Ukrainas president Volodymyr Zelensky ikke planlagt deltaker. Kreml har bekreftet at samtaler om møtet pågår, men sier det ikke finnes noen konkret dagsorden ennå. Trump har ikke bekreftet deltakelse, men holder døren åpen, opplyser amerikanske tjenestemenn.
-
Russlands angrep skadet 28 trafostasjoner – strømbrudd i ti fylker
Russland gjennomførte natt til 19. oktober angrep mot Ukrainas energiinfrastruktur, og president Zelensky opplyser at 28 trafostasjoner og andre viktige anlegg ble truffet. Nye strømbrudd ble registrert i ti fylker, mens Ukrenergo innførte timelange utkoblingsordninger. Reparasjonsarbeidet pågår, og Zelensky kunngjorde økt produksjon av automatiske tårn mot Shahed-droner.
-
Zelenskyj anklager USA for å holde tilbake Patriot-raketter som allierte allerede har betalt for
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har ikke godkjent overføringen av en betydelig leveranse Patriot-raketter til Ukraina, til tross for at leveransen ifølge en ukrainsk tjenestemann allerede er betalt av Ukrains allierte. President Volodymyr Zelenskyj har offentlig anklaget Washington for bevisst å forsinke «livsviktige» leveranser fra Pentagon og bruke dette som pressmiddel, mens amerikanske tjenestemenn avviser påstandene som «feilaktige».
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
EU åpner to nye forhandlingsklynger for Ukraina etter minoritetslov
Ukrainas parlament godkjente 12. oktober en lov om undervisning på språkene til nasjonale minoriteter, og president Volodymyr Zelensky undertegnet den samme dag. Dagen etter åpnet EU formelt forhandlingsklynge 2 (Indre marked) og klynge 3 (Konkurransekraft og inkluderende vekst) i Ukrainas tiltredelsesforhandlinger under den fjerde interstatslige konferansen i Luxembourg. Ungarn og Romania tok imot loven med positive reaksjoner, og Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha knyttet EU-medlemskap til landets sikkerhet.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Zelensky kritiserer Kyivs bymyndigheter for nesten fullstendig å ha mislyktes med beredskapsplanen
President Volodymyr Zelensky sa etter et møte 9. oktober at Kyivs bymyndigheter «nesten fullstendig» har mislyktes med å gjennomføre de nødvendige tiltakene i den nasjonale beredskapsplanen. Han kalte forsinkelsene helt uakseptable, la personlig ansvar på Infrastrukturdepartementet og de regionale forvaltningene, og sa at egne oppgaver nå er satt for Kyiv. Bakgrunnen er vedvarende russiske angrep på energisektoren og strømrasjonering i hovedstaden for tredje dag på rad.
-
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren fra Ukraina etter diplomatisk krangel
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren sin i Ukraina, Park Hee-chang, etter en krangel om at Ukraina offentliggjorde overføringen av to nordkoreanske krigsfanger. Samtidig avviste Seoul påstander fra en ukrainsk tjenestemann om at Sør-Korea har sendt drivstoff til Russland i strid med sanksjoner, og viste til offisiell handelsstatistikk.
-
Sørkoreanske havner brukt til å frakte drivstoff til Russland – tre av syv tankskip under sanksjoner
En gravejournalistikk fra The Guardian viser at over 176 000 tonn drivstoff, hovedsakelig diesel, ble lastet på syv tankskip i sørkoreanske havner i juli og august og fraktet til det russiske Fjerne Østen. Tre av tankskipene var under sanksjoner fra Storbritannia og EU. I august sto Sør-Korea for om lag 31 prosent av Russlands sjøimporterte oljeprodukter – bare India leverte mer. Ukraina bekreftet funnene gjennom Utenriksdepartementet, mens Seoul avviste påstandene og viste til offisiell handelsstatistikk.
-
EU kan åpne to nye forhandlingsklynger for Ukraina og Moldova neste uke
EUs utvidelseskommissær Marta Kos sier at EU kan åpne de to neste forhandlingsklyngene – «Indre marked» og «Konkurranseevne og inkluderende vekst» – for Ukraina og Moldova allerede neste uke under en mellomstatlig konferanse i Luxembourg. En forutsetning er at Verkhovna Rada vedtar en lov om utdanning for nasjonale minoriteter, noe Ungarn har krevd. FNs kilder melder at Ungarns statsminister Péter Magyar har bedt diplomater om ikke å blokkere utsendelsen av brev til Ukraina og Moldova i prosessen.
-
Tyskland beskylder Russland for droneangrep mot ukrainsk fly på Leipzig-flyplassen
Natten til 5. august traff en drone med 1,8 kilo Semtex-plastsprengstoff vingen på et parkert ukrainsk An-124 fraktfly på Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland, men detonasjonen utløste ikke. En felles granskning fra The Telegraph og Welt am Sonntag identifiserte den russiske motorsyklisten Oleg Levushkin som antatt organisator og den hviterussiske agenten Andrei Karshakov som antatt direkte utfører. 1. september anklaget Tyskland offisielt Russland for det mislykkede angrepet og kunngjorde mottiltak, blant annet stenging av det russiske konsulatet i Bonn.
-
Over halvparten av Ukrainas F-16-fly er ute av tjeneste på grunn av vedlikehold i Belgia
Ifølge en anonym vestlig kilde sitert av The Wall Street Journal er mer enn halvparten av Ukrainas F-16-jagere for tiden ute av stand til å utføre kamproppdrag på grunn av langvarig teknisk vedlikehold hos den belgiske leverandøren Sabena Aerospace Engineering. President Volodymyr Zelensky bekrefter at rundt halvparten av flåten befinner seg i Europa for reparasjon, og ber vestlige partnere om hjelp til å flytte vedlikeholdet til ukrainsk territorium. Ukrainas utenriksdepartement avviser samtidig at beredskapen er katastrofalt lav, og viser til at reparasjonstidene faktisk blir kortere.
-
Ukraina prioriterer forsvars- og sosialutgifter og utsetter annen byggeaktivitet
Ukrainas regjering vedtok 28. september en prioritering av statlige utgifter i en «streng økonomi»-modus. Forsvar, pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, leger og andre ansatte i offentlig sektor skal finansieres først, mens nybygg, ikke-kritiske rehabiliteringer og oppgradering av parker, torg og fontener utsettes til krigen er over. Statsminister Serhij Koretskij knyttet presset på statsfinansene til forsinket internasjonal bistand og til at Ukraina ikke har oppfylt enkelte forpliktelser overfor internasjonale partnere.
-
51 FN-stater ber Russland akseptere full og betingelsesløs våpenhvile
Ukraina har gått med på en full, umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile, og 51 FN-medlemsland vedtok tirsdag en felleserklæring der de oppfordrer Russland til å gjøre det samme og gå inn i meningsfulle fredsforhandlinger. Erklæringen ble lagt fram av EUs utenrikssjef Kaja Kallas og Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha, og ble offentliggjort 23. september foran et møte i FNs sikkerhetsråd under høynivåuken til FNs 81. generalforsamling. USA sluttet seg ikke til erklæringen.
-
EU-kritikere av Usmanov- og Fridman-sanksjoner stoppet foreløpig av Coreper
EUs komité av faste representanter (Coreper) klarte ikke 21. september 2026 å forlenge EUs individuelle sanksjoner mot Russland for brudd på Ukrainas territorielle integritet, ettersom Slovakia og Frankrike krevde at oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra listen. Et kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet om å fjerne de to oligarkene mot 36 måneders forlengelse ble blokkert av Latvia, og ambassadørene ble innkalt til nytt møte 22. september før fristen ved midnatt.