Emne: Energi
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
Ukrainsk parlament innkaller Kyiv-ordfører Klitsjko til høring om vinterberedskap
Verkhovna Rada vedtok 13. oktober å innkalle Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko til rapport om hovedstadens beredskap før vinteren. 151 representanter stemte for forslaget, som var fremmet av Maryana Bezuhla fra «Tjeneren av folket». Klitsjko avviste anklagene om dårlig vinterforberedelse som grunnløse og hevdet at sentrale ressurser driver kampanje mot ham for å fjerne ham fra vervet.
-
Russisk ballistisk missilangrep på Kyiv: ТЕЦ-4 truffet, boligblokk i brann
Tirsdag 13. oktober angrep russiske styrker Kyiv med ballistiske missiler. Hovedmålet var ТЕЦ-4 (CHPP-4), et av Kyivs sentrale energianlegg. En ni-etasjers boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet og tok fyr. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina ikke hadde fått forhåndsvarsel fra internasjonale partnere gjennom de ordinære etterretningskanalene, og at missilene først ble oppdaget da de nærmet seg Kyiv. Angrepet var den andre påfølgende kvelden med ballistiske missiler mot Kyiv uten slikt forhåndsvarsel.
-
Zelenskyj: Ukraina klar til møte med amerikanske forhandlere
President Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina er klar til å møte amerikanske forhandlere de neste dagene. Han har formidlet forslaget gjennom sitt team til USAs spesialutsending Steve Witkoff og USAs president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Ifølge Zelenskyj støtter Ukraina forslaget om en energivåpenhvile, men understreker at Russland også må delta i avtalen.
-
EU-kilde: EU har betalt Russland rundt 209 milliarder dollar for fossilt brensel – Trump hevdet 250 milliarder
En EU-kilde har overfor Europejska Pravda oppgitt at EU-land fra mars 2022 til juli 2026 betalte Russland rundt 197 milliarder euro, cirka 209 milliarder dollar, for fossilt brensel. Tallet motsier USAs president Donald Trump, som i et innlegg på sosiale medier hevdet at EU hadde betalt 250 milliarder dollar for russisk energi. Saken faller sammen med Trumps kunngjøring 9. oktober om at han ble enig med Vladimir Putin om å la Russland eksportere diesel til amerikanske og internasjonale markeder – en beslutning Ukrainas president Volodymyr Zelensky har kalt «urettferdig og uærlig».
-
Russlands forsvarsdepartement hevder 604 droner skutt ned over natten
Russlands forsvarsdepartement hevder at 604 droner ble skutt ned over natten over en rekke russiske regioner. Moskvas ordfører Sergej Sobjanin skrev at 417 droner – senere oppjustert til 493 – fløy mot hovedstaden, mens 65 ble skutt ned på vei inn. Guvernøren i Stavropol rapporterte angrep mot industrielle anlegg.
-
USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin
9. oktober møttes USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner i Florida med en ukrainsk delegasjon og representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og NATO. Under det seks timer lange møtet ba USA Ukraina om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, og Trump kunngjorde samme dag en egen avtale med Putin om leveranser av russisk diesel. Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk–europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende frontlinje. Kremls standpunkt, ifølge Reuters' kilder, er at Putin først vil gjenoppta forhandlinger dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll.
-
Kellogg til Bloomberg: Ukraina må få slå mål i Russland
Donald Trumps tidligere spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, sa under Warszawas sikkerhetsforum at Ukraina bør stå fritt til å angripe mål på russisk territorium. Uttalelsen går imot Tramps egen oppfordring helgen før om at Kyiv må stanse luftangrep mot russiske oljeraffinerier.
-
Russiske droner rammet jernbane- og energiinfrastruktur i Zjytomyr-regionen
Natt til 12. oktober 2026 gjennomførte den russiske hæren droneangrep mot Zjytomyr-regionen i Ukraina. Målene var jernbane- og energiinfrastruktur i Korosten-distriktet, og både Ukrzaliznytsia-anlegg, sivil infrastruktur og bolighus ble skadet i Korosten- og Ovruch-samfunnene. Branner ble slukket av redningspersonell, som måtte trekke seg tilbake flere ganger på grunn av trusselen om gjentatte angrep. Det er ikke rapportert om noen ofre så langt.
-
Droneangrep mot russisk flybase på okkuperte Krim
Natt til mandag 12. oktober ble det meldt om eksplosjoner på den okkuperte Krimhalvøya etter et droneangrep. Brann ble registrert ved Gvardiiske-flybasen, som ifølge ukrainske kilder brukes av Russland til å sende droner mot ukrainske byer. Russlands forsvarsdepartement opplyser at 151 droner ble skutt ned over Russland og Krim.
-
Vannforsyningen i Kyiv trues av strømbrudd og personellmangel
Viseadministrerende direktør i Kyivvodokanal advarer om at hovedstadens vannforsyning stadig oftere svikter på grunn av spenningsvariasjoner i strømnettet, og at langvarige strømbrudd i kulde kan gjøre at innbyggerne mister vannet i springen. Selskapet har mistet 40 prosent av de ansatte de siste fire årene, og én person gjør nå jobben for fire. En full stans i kloakkrensingen kan ifølge ham føre til en epidemiologisk krise i Kyiv i løpet av rundt tre dager.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Kreml støtter Trumps krav om ny ukrainsk leder – Zelensky knytter valg til 60 dagers våpenhvile
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sluttet seg til USAs president Donald Trumps uttalelse om at Ukraina bør få en ny president, og begrunnet det med at Volodymyr Zelensky ikke viser politisk vilje til å ta vanskelige avgjørelser for å avslutte krigen. Zelensky svarte at Ukraina vil holde valg dersom Russland går med på en 60 dagers våpenhvile, og at ukrainerne selv skal velge sin president. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas sa før EUs utenriksrådsmøte i Luxembourg at valg ikke kan gjennomføres mens krigen pågår, og at presset først og fremst må rettes mot Russland.
-
Estland vil ta opp økt støtte for å ødelegge russiske oljeanlegg på EU-toppmøtet
Estlands statsminister Kristen Michal foreslår at neste EU-toppmøte diskuterer en rask økning av støtten til Ukraina, slik at Ukraina kan ødelegge russiske oljeraffinerier. Forslaget kommer som svar på en avtale mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin om levering av 4,8 millioner tonn russisk diesel, som estiske myndigheter mener vil undergrave Vestens innsats for å begrense Russlands energiinntekter.
-
Zelenskyj og Starmer enige om bilateralt møte etter telefon–kontakt om sanksjoner og energivåpenhvile
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Keir Starmer ble under en telefonsamtale enige om å møtes ansikt til ansikt de kommende dagene. Samtalen dekket nye britiske sanksjoner mot Russland, leveranser av luftvern til Ukraina og kravet om en umiddelbar energivåpenhvile – alt bakteppet for en fersk amerikansk–russisk avtale om russisk dieseleksport og åpen kritikk av Zelenskyj fra USAs president Donald Trump.
-
Russland slo ut strømnettet i Kyiv – flere bydeler rammet
Søndag 11. oktober angrep russiske styrker et energi-anlegg i Kyiv med droner og missiler. Strømmen gikk i flere bydeler, vanntrykket sank på begge sider av byen, og en høyspentlinje ble skadet. Ukrenergo og DTEK jobbet med å gjenopprette forsyningen, mens innbyggerne ble bedt om å begrense strømbruken.
-
МAGA-aktivister anklager Zelensky for å undergrave Trump før mellomvalget
Konservative kommentatorer i USA hevder at Ukrainas angrep på russiske oljeraffinerier bevisst saboterer president Donald Trump før mellomvalget 3. november. Anklagene, som fremmes av alt fra TV-verter til senatorer, settes i sammenheng med stigende drivstoffpriser og en forespeilet russisk dieselleveranse.
-
EU varsler om lag 3 milliarder euro i militærstøtte til Ukraina
Etter en telefonsamtale mellom president Volodymyr Zelenskyj og kommisjonspresident Ursula von der Leyen kunngjorde Ukraina at EU vil bevilge om lag 3 milliarder euro i militær støtte i uken 12.–18. oktober, øremerket droner og missiler. Samtalen fant sted etter at en russisk «Shahed»-drone traff en kraftstasjon i Kyiv, og Zelenskyj opplyste også at Ukraina hadde mottatt en tidligere militær transe på 1,24 milliarder euro 7. oktober.
-
Russland truff TEC-5 i Kharkiv til tross for erklært energivåpenhvile
11. oktober ble TEC-5-energianlegget i Kharkiv-regionen truffet i et russisk angrep med Shahed-droner og flybomber, ifølge president Zelenskyys kveldstale. Anslaget skjedde samme dag som en erklært energivåpenhvile, og Zelenskyy understreket at Ukraina er klar til å avstå fra angrep på russisk energiinfrastruktur mot tilsvarende tilbakeholdenhet fra Russland.
-
Trump-administrasjonen truer med å stanse PURL-programmet og etterretningsdeling for å presse Ukraina til å stoppe angrep på russisk energiinfrastruktur
Ifølge Financial Times, som siterer europeiske tjenestemenn, har amerikanske tjenestemenn ringt Kyiv og europeiske hovedsteder lørdag og søndag for å kreve at Ukraina stanser langdistanseangrepene på russiske oljeraffinerier. Trusslene gjelder både å stoppe PURL-mekanismen – som NATO koordinerer og der europeiske land og Canada finansierer kjøp av amerikanske våpen til Ukraina – og å avbryte deling av etterretning. Samme søndag kunngjorde Trump på Truth Social en umiddelbar «energivåpenhvile» mellom Ukraina og Russland, noe Kyiv og europeiske partnere sier de ikke var konsultert om, og Zelensky melder om fortsatte russiske angrep.