USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin

Hvorfor det er viktig

Florida-møtet og lekkasjen til The Washington Post introduserer for første gang et konkret firedelt amerikansk-europeisk rammeverk som kobler gjenoppbygging av Ukraina, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig reintegrasjon av Russland og våpenhvile langs dagens frontlinje. Samtidig inngikk Trump en egen avtale med Putin om russisk diesel som i praksis svekket amerikanske sanksjoner mot russisk energi, noe som utløste kraftig kritikk fra Kyiv og europeiske hovedsteder. Kremls forhåndsbetingelse om de gjenværende 11 prosentene av Donbas kolliderer med Ukrainas grunnlovsfestede avvisning av territorielle innrømmelser, og USAs krav om å stanse angrepene på russiske raffinerier berører en av Ukrainas viktigste militære påvirkningsmuligheter. Forhandlingene ble avbrutt tidligere enn planlagt, den planlagte reisen til Moskva ble utsatt, og Ukrainas presidentkontor nedtonet hele lekkasjen som «PR».

Hva som skjedde

Fredag 9. oktober organiserte USAs spesialutsendinger Jared Kushner og Steve Witkoff et om lag seks timer langt møte i Witkoffs Shell Bay-golfklubb utenfor Miami. Fra ukrainsk side deltok en delegasjon på tre personer; i tillegg var rådgivere for nasjonal sikkerhet fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike til stede, sammen med høytstående embedsmenn fra EU og NATO. Under møtet gjentok Kushner og Witkoff et krav den amerikanske administrasjonen hadde fremsatt flere ganger de siste månedene: at Ukraina må stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, samtidig som de varslet at Trump ville inngå en egen avtale med Moskva om eksport av russisk diesel. Ifølge Reuters' kilder forklarte de to at Putin for tiden ikke er klar til å forhandle om en avslutning av krigen, og at han ifølge en kilde nær Kreml vil gå tilbake til forhandlingsbordet bare dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll. På telefon med Putin under selve møtet forlot Witkoff rommet for å delta i samtalen.

Samme dag kunngjorde Trump at han hadde snakket med Putin og blitt enige om leveranser av 4,8 millioner tonn russisk diesel til USA og andre markeder, en avtale som ifølge Reuters i praksis lempet på amerikanske sanksjoner mot russisk energi. Zelenskyj avviste kravet om å stanse raffineriangrepene og kalte Trumps ensidige sanksjonslettelse «urettferdig og uærlig». Forhandlingsrunden i Miami, som opprinnelig var planlagt å vare to dager, ble avsluttet før tidsskjemaet, og en planlagt Witkoff-Kushner-reise til Moskva ble utsatt på grunn av usikkerhet om Ukrainas og Europas posisjoner.

Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan bestående av fire hovedkomponenter. Den første er en gjenoppbyggingsfinansieringsmekanisme for Ukraina med Verdensbanken og investeringsselskapet BlackRock, som skal dekke gjenoppbygging, støtte til familier av drepte og sårede soldater og økonomisk restitusjon. Forhandlerne har bedt Kyiv om detaljerte kostnadsoverslag og garantier for at midlene ikke går tapt, men Ukraina har foreløpig ikke levert slike tall. Den andre komponenten er sikkerhetsgarantier der USA og europeiske land forplikter seg til militært å svare på et nytt russisk angrep, ifølge en amerikansk tjenestemann på nivå med NATO artikkel 5. Den tredje er økonomisk og energimessig integrasjon mellom Russland, Ukraina og Europa, der et mulig element er en rørledning for russisk olje og gass til Europa med overskuddet delt mellom Ukraina og Russland; avtalen skal også fastsette vilkår og tidsplan for oppheving av sanksjoner. Den fjerde komponenten er våpenhvile langs dagens frontlinje, som forhandlerne omtaler som «kontrollinjen», der Russland beholder kontrollen over okkuperte områder, inkludert deler av Donbas, uten at det territoriale spørsmålet løses endelig.

Kremls talsmann Dmitrij Peskov avviste enhver direkte kobling mellom dieselavtalen og Russlands posisjon i fredssamtalene og kalte den gjensidig fordelaktig amerikansk-russisk energisamarbeid. Ukrainas presidentrådgiver Dmytro Lytvyn kalte Washington Posts lekkasje av den påståtte fredsplanen «ganske god PR» fra amerikansk side og understreket at teksten bare gjenspeiler deler av den amerikanske delegasjonens syn, ikke en felles amerikansk-europeisk plan. Søndag 11. oktober orienterte EUs Björn Seibert, som var til stede i Florida, EUs 27 ambassadører i et 20-minutters møte; hovedbudskapet hans var at «amerikanerne samhandler med russerne mer enn de offentlig erkjenner», og ifølge flere kilder ble de europeiske ambassadørene «sjokkert» over kunngjøringen av dieselavtalen.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier rammer inn saken rundt møtet 9. oktober og den påfølgende lekkasjen til The Washington Post. Gjennomgående understrekes det at den omtalte «fredsplanen» ikke er et omforent felles amerikansk-europeisk dokument, men «ganske god PR» fra amerikansk side, ifølge presidentens kommunikasjonsrådgiver Dmytro Lytvyn. Ukrainske kilder løfter frem sinne og sjokk i Kyiv og europeiske hovedsteder over Trumps separate avtale med Putin om russisk diesel, som beskrives som en svekkelse av sanksjonene mot russisk energi og som «urettferdig og uærlig» i Zelenskyjs ord. Ukrainas røde linjer går som en tydelig tråd gjennom dekningen: kravet om å bevare territorial integritet, avvisningen av å overføre gjenværende ukrainsk-kontrollerte deler av Donbas, avslaget på å stanse angrepene på russiske raffinerier etter amerikansk krav, og viljen til kun å støtte en betinget energivåpenhvile som Moskva også må overholde. Ukrainske kilder fremhever også skepsisen fra ukrainske forhandlere, den tidlige avslutningen av samtalene og utsettelsen av den planlagte Witkoff-Kushner-reisen til Moskva. Flere artikler peker på den russiske forhåndsbetingelsen, formidlet av de amerikanske utsendingene, om at Putin først vil forhandle dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas, og bruker dette til å understreke avstanden mellom Moskvas og Kyivs posisjoner.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Selv om kildematerialet utelukkende er ukrainskspråklige medier, siterer flere artikler internasjonale nyhetsbyråer og aviser som Reuters, The Washington Post, Financial Times, Axios, CNN, The New York Times og Bloomberg, og rammer inn saken som en amerikansk-ledet diplomatisk prosess med europeisk deltakelse. Reuters' kilder gir versjonen om at det ikke ble fremsatt noen eksplisitt trussel, mens Financial Times, Axios, CNN og Washington Posts David Ignatius rapporterer om påståtte trusler om å stanse deling av etterretning og/eller europeiske innkjøp av amerikansk våpen til Ukraina. Washington Posts dekning, slik den gjengis i ukrainske medier, presenterer forslaget som en felles amerikansk-europeisk pakke med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk-europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende kontrollinje der Russland beholder okkuperte områder. Europeiske diplomatkommentarer, inkludert EUs Björn Seiberts orientering til EU-ambassadører, brukes til å formidle at «amerikanerne samhandler med russerne mer enn de offentlig erkjenner», og at europeiske ledere ble «sjokkert» over dieselavtalen, men likevel har til hensikt å fortsette den diplomatiske prosessen under Witkoff og Kushner.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige på fire punkter. For det første: Reuters, med tre kilder, hvorav én var til stede, skriver at Witkoff og Kushner ikke fremsatte noen eksplisitt trussel om å stanse amerikansk militær eller etterretningsmessig støtte til Ukraina dersom Kyiv nektet å stoppe angrepene på russiske oljeraffinerier. Financial Times, Axios, CNN og Washington Posts David Ignatius rapporterer derimot at det ble fremsatt trusler om å kutte tilgangen til amerikansk etterretning og/eller stanse europeiske innkjøp av amerikansk våpen til Ukraina.

For det andre er det uenighet om Washington Posts lekkasje representerer et reelt, felles amerikansk-europeisk forslag eller bare deler av den amerikanske forhandlingsdelegasjonens syn. Flere amerikanske og ukrainske kilder omtaler den som en felles plan under utforming, men Ukrainas presidentkontor, ved Dmytro Lytvyn, avviste at det dreier seg om et felles spor og kalte teksten «ganske god PR» fra amerikansk side.

For det tredje er det uenighet om volumet i Trump-Putin-avtalen. Trump selv har offentlig oppgitt 4,8 millioner tonn russisk diesel, mens Reuters' dekning av avtalen viser til mer enn 2,25 millioner fat levert til det amerikanske og andre markeder.

For det fjerde er størrelsen på den ukrainske delegasjonen i Miami omdiskutert. Én kilde opplyser at gruppen som returnerte til Kyiv kvelden 12. oktober besto av fire personer, mens andre rapporter sier at den ukrainske forhandlingsgruppen på møtet var tre personer.

Bakgrunn

Russland har ført fullskala krig mot Ukraina siden 2022, og deler av Donbas og andre ukrainske territorier har vært under russisk okkupasjon. USA hadde sanksjoner mot russisk energi, inkludert russisk diesel, og Trump-administrasjonen hadde ifølge Reuters nylig undertegnet sanksjonslovgivning rettet mot Russland som dieselavtalen nå rapporteres å undergrave. Ukraina har gjennomgående insistert på å bevare sin territoriale integritet og har ikke gått med på å avstå de gjenværende ukrainsk-kontrollerte delene av Donbas. Både europeiske hovedsteder og Kyiv reagerte med harme på Trump-Putin-avtalen om russisk diesel, men europeiske ledere har sagt de har til hensikt å fortsette den diplomatiske prosessen under Witkoff og Kushner. En europeisk diplomat vurderte det slik at Ukrainas evne til å slå ut russiske oljeraffinerier har skadet russisk økonomi og styrket Kyivs forhandlingsposisjon, noe som forklarer hvorfor USAs krav om å stanse slike angrep er blitt et sentralt stridstema.