Trump ble enig med Putin om russisk diesel – Zelensky kaller USAs beslutning «svak»
Under en telefonsamtale 9. oktober ble USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin enige om leveranser av mellom 300 000 og 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. USA har suspendert sanksjonene mot russisk drivstoffeksport i seks måneder. Ukrainas president Volodymyr Zelensky kalte beslutningen «svak» og sa at den gagner Russland. 11. oktober kunngjorde Trump en «energivåpenstillstand» mellom Ukraina og Russland, men Zelensky sa at kunngjøringen kom overraskende på ham, og EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarte om at en avtale begrenset til raffinerier bare vil gagne Moskva. Canadas statsminister Mark Carney fortalte Zelensky at avtalen motsier alliert arbeid for fred i Europa.
Hovedpunkter
- 9. oktober ble Trump og Putin under en telefonsamtale enige om leveranser av 300 000–3 millioner tonn russisk diesel til USA og verdensmarkedet.
- USA suspenderte sanksjonene mot russisk drivstoffeksport i seks måneder, slik at Russland kan gjenoppta dieselsalg på verdensmarkedet.
- Kreml opphevet tidlig et eksportforbud fra juli 2026, innført etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier.
- Zelensky kalte beslutningen «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene»; Trump svarte at «det er på tide at Ukraina velger en ny president».
- 11. oktober kunngjorde Trump en «energivåpenstillstand» – Zelensky sa han ikke var informert; kort etter meldte Kyiv om et russisk angrep på en energifasilitet i hovedstaden.
- Canadas statsminister Mark Carney sa til Zelensky at avtalen motsier Ukrainas, Canadas og andre alliertes arbeid for fred og stabilitet i Europa.
- 12. oktober vedtok EUs utenriksministere den største sanksjonspakken noensinne mot Russland, med 1 646 oppføringer.
Hvorfor det er viktig
Avtalen innebærer at USA suspenderer sanksjonene mot russisk drivstoffeksport i et halvt år, noe som gir Russland ekstra inntekter til å finansiere krigen mot Ukraina og svekker det internasjonale presset på Moskva. Trumps samtidige kunngjøring av en «energivåpenstillstand» – som ifølge Det hvite hus kun gjelder angrep på oljeraffinerier – kritiseres av EUs utenrikssjef fordi den er asymmetrisk til fordel for Russland, som har langt flere raffinerier enn Ukraina. Samtidig blusset en skarp personlig konflikt mellom Trump og Zelensky opp, og hendelsen skjedde idet EU vedtok sin største sanksjonspakke mot Russland noensinne.
Hva som skjedde
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump at han under en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin var blitt enige om leveranser av mellom 300 000 og 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Ifølge CNN suspenderte USA sanksjonene mot russisk drivstoffeksport i seks måneder. Kreml opphevet på sin side et eksportforbud som var innført i juli 2026 etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier.
Samme kveld kalte Ukrainas president Volodymyr Zelensky beslutningen svak og påpekte at Trump forhandlet med Putin mens ukrainsk-amerikanske samtaler pågikk i Miami. Han omtalte senere lettelsene i sanksjonene som «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene». Trump svarte med å kritisere Zelensky personlig og si at «det er på tide at Ukraina velger en ny president», og la skylden for manglende fredsavtale på Ukraina.
11. oktober kunngjorde Trump i et innlegg på Truth Social at en «energivåpenstillstand» mellom Ukraina og Russland var trådt i kraft, og at begge sider hadde samtykket. Ifølge Axios presiserte Det hvite hus at dette kun gjelder angrep på oljeraffinerier, ikke energiinfrastruktur generelt. Zelensky sa kunngjøringen var nytt for ham, men at Ukraina er klar til å slutte med slike angrep dersom Russland stopper angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur. Kort tid etter Trumps melding rapporterte Kyiv om et russisk angrep på en energifasilitet i hovedstaden som forårsaket strømbrudd i flere bydeler.
Canadas statsminister Mark Carney fortalte Zelensky at avtalen direkte motsier Ukrainas, Canadas og andre alliertes arbeid for fred og stabilitet i Europa, og lover at Canada vil opprettholde og om nødvendig styrke sanksjonene. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at EU ønsker våpenstillstanden velkommen dersom den overholdes, men advarte om at en avtale som bare gjelder raffinerier favoriserer Russland, siden Russland har et stort nettverk av raffinerier mens Kyiv bare har én. 12. oktober vedtok EUs utenriksministere den største sanksjonspakken mot Russland noensinne, med 1 646 oppføringer.
Der framstillingene spriker
Trump begrunner avtalen med behovet for å senke drivstoffprisene, mens analytikere som siteres av CNN, tviler på at russiske volumer kan påvirke globale dieselpriser i særlig grad. USAs finansminister Scott Bessent har avvist europeisk kritikk av avtalen som «hyklersk» og hevdet at europeiske land siden krigens start har betalt Russland mer enn de har gitt Ukraina. Europeiske og kanadiske tjenestemenn, deriblant Kaja Kallas og Mark Carney, sier på sin side at avtalen motsier alliert arbeid for fred i Europa og gir Moskva ekstra midler. Trump beskrev 11. oktober-ordningen som en fullverdig «energivåpenstillstand», men Det hvite hus presiserte senere at den kun gjelder angrep på oljeraffinerier; Zelensky sa at kunngjøringen var ny for ham, og anklaget Russland for å ha brutt våpenstillstanden. På Fox & Friends gikk kommentatorene Rachel Campos-Duffy og Brian Kilmeade i ulik retning: Campos-Duffy hevdet Zelensky med vilje bomber raffinerier for å «hjelpe Demokratene» og tok til orde for lederskifte i Ukraina, mens Kilmeade forsvarte Zelensky og la all skyld på Putin.
Bakgrunn
I juli 2026 innførte Russland et eksportforbud på diesel etter at ukrainske angrep på oljeraffinerier innskrenket tilbudet; dette forbudet ble opphevet tidlig for å muliggjøre leveranser til USA. Trump undertegnet i september sanksjonsloven som er knyttet til Lindsey Graham – de fleste bestemmelsene trer i kraft 18. oktober, men loven gir presidenten adgang til å gjøre unntak, noe administrasjonen angivelig benytter seg av. Tidligere i september hadde Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs utenriksminister Marco Rubio offentlig luftet ideen om en energivåpenstillstand mellom Ukraina og Russland.