Emne: Sanksjoner
-
Storbritannia gir Ukraina pakke på 260 millioner pund med over 1 000 langtrekkende droner
Storbritannia har annonsert en militær hjelpe-pakke til Ukraina på 260 millioner pund, tilsvarende omtrent 342 millioner dollar. Pakken omfatter over 1 000 langtrekkende angrepsdroner, maritime, rekvirerings- og logistikkdroner, samt tilgang til ukrainske Avengers AI Labs for 12 britiske forsvarsbedrifter. Annonseringen ble gjort av statsminister Andy Burnham under et møte i Koalisjonen av de villige i Berlin 19. november.
-
EU-kommisjonen foreslår opptil 45 milliarder euro i støtte til Ukraina for 2027
Den europeiske kommisjonen har foreslått et koordinert støtteinstrument på opptil 45 milliarder euro til Ukraina i 2027. Av summen er 25 milliarder euro øremerket forsvar og 20 milliarder euro budsjettstøtte, mens hovedbeløpet først skal betales tilbake etter at Russland har betalt reparasjonskrav for krigsskadene.
-
Russland importerte rekordstore 390 000 tonn bensin sjøveien i oktober
Russland importerte 390 000 tonn bensin sjøveien i oktober, mens ukrainske droneangrep mot oljer raffinerier økte de innenlandske fuelmangelen. Leveransene kom blant annet til nordlige havner ved Østersjøen og Hvitehavet, noe som ga importørene en rute utenom truslene i Svartehavet.
-
Ukrainske styrker angrep «Gazprom Neftekhim Salavat»-anlegget i Basjkortostan
Ukrainske styrker angrep i natt til 17. november olje- og petrokjemiske anlegget «Gazprom Neftekhim Salavat» i Basjkortostan. Eksplosjoner og en brann oppstod på området, прич lyset fra brannen syntes i nabobyen Sterlitamak. Informasjon om omfanget av skadene og de langsiktige konsekvensene var ennå under utredning.
-
Estonia krever medlemskap i NATO for Ukraina og strammer grepet mot Russland
Estonske myndigheter støtter et framtidig NATO-medlemskap for Ukraina og advarer mot å bytte territorium for medlemskap. Samtidig skal alle grensepassasjer mot Russland stenges 1. desember, og mistenkelig brannstiftelse mot droneselskapet Threod Systems knyttes til russisk militær etterretning.
-
EU avviser Russlands krav om å endre Europas sikkerhetsarkitektur
Europiske ledere og utenriksministre avviste russiske krav om å trekke NATO styrker tilbake til posisjonene fra 1997 og andre endringer i Europas sikkerhetsordning. Samtidig fastsatte de en europeisk forhandlingsgruppe og krevde at en våpenhvile i Ukraina må komme før detaljerte forhandlinger og samtaler om bredere sikkerhetsspørsmål.
-
EU utvider perspektivet: Ukraina åpnet fire av seks forhandlingskluster
På EUs utvidelsesforum i Brussel presenterte europeiske ledere og myndigheter fremskritt i Ukraines medlemskap, men også reformbehov og utfordringer under krig. Ukraina har åpnet fire av seks forhandlingskluster i 2026, og EU håper at resten kan åpnes i desember. Den generelle tidsplanen innebærer at nødvendige krav skal være oppfylt i første halvdel av 2027.
-
Ukraine og EU forbereder nødhjelpspakke for vinteren
Ukraine og EU arbeider sammen om en nødhjelpspakke for vinteren, blant annet med generatorer, ladestasjoner, busser, broer og ferjeforbindelser over Dnipro. Paketen skal gi reservestrøm og opprettholde transportforbindelser etter russiske angrep på sivil og energirelasert infrastruktur. Serhij Koretskij skal 16. november i Brussel drøfte nøkkeldetaljene med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
-
Russisk dieseleksport mer enn doblet i oktober, men ingen forsendelse nådde USA
Russland økte eksporten av diesel i oktober etter at USA hadde myket opp sanksjonene, men ingen av de nye partiene kom fram til USA. Minst to tankere som opprinnelig var på vei til Amerika endret kurs, mens Agioi Fanendes ventet ved USAs østkyst med full last. Eksporten økte etter amerikansk press mot Ukraina om å stoppe angrepene på russiske oljer raffinerier, som Ukraina gjenopptok 30. oktober etter en pause på to uker.
-
Ukrainas parlament vedtok sanksjoner mot folkevalgte i russiske regionalparlamenter
Verkhovna Rada vedtok 12. november resolusjon nr. 15533 om sanksjoner mot folkevalgte i regionalparlamenter i Russland for å bidra til aggressjonen mot Ukraina. Vedtaket er en forberedelse på at Sikkerhets- og forsvarsrådet (РНБО) kan vedta personlige restriktive tiltak mot personer i fem vedlegg til prosjektet. 236 folkevalgte stemte for resolusjonen.
-
Ukraine, USA og Russland tok opp forhandlingene i Abu Dhabi
De to første rundene med trepartsforhandlinger mellom Ukraine, USA og Russland ble holdt i Abu Dhabi 10.–11. november 2026. Samtalene fokuserte på krigsslutt, sikkerhetsgarantier, fangenskap og en ny europeisk sikkerhetsordning etter krigen. Amerikanske og ukrainske representanter omtalte forhandlingene som konstruktive, mens tidligere ambassadør Oleh Sjamsjur mente de følger en russisk «partitur».
-
Ukrainsk etterretning oppfordrer til sanksjoner mot russiske innflytelsesagenter i EU
Ukrainsk etterretning og Senter for mot bekjemping av desinformasjon har offentliggjort data om russiske agenter for innflytelse i europeiske land, blant annet «Rosotrudnichestvo». De oppfordrer til personlige sanksjoner, frysing av finansielle eiendeler, stopp i medie- og forretningssamarbeid og utvisning av representanter fra EU-land.
-
EU-parlamentet krever utvidete sankjoner etter tvangsflytting av ukrainske barn
EU-parlamentet vedtok 12. november 2026 en resolusjon som krever flere sankjoner mot russiske, hviterussiske og nordkoreanske embetsmenn og organisasjoner bak tvangsflytting og forflytting av ukrainske barn. EU har dokumentert at over 20 500 barn er fjernet fra okkuperte territorier, og karakteriserer handlingene som forbrytelser mot menneskerettighetene. Nesten alle de bortførte barna var ennå ikke returnert i november 2026.
-
EU-ambassadører enige om 145 nye sanksjoner mot Russland
EU-ambassadører har på forhånd godkjent å legge 145 personer og juridiske enheter til tre sanksjonslister mot Russland. Blant annet omfatter de 50 russiske banker, mens nye regler også skal gjelde hybridaktivitet og cyberangrep. Endelig godkjenning var planlagt for 16. november, og begrensningene trådte i kraft etter publisering i EU-kommisjonens offisielle tidsskrift.
-
Litauen krever at russisk og hviterussisk korn holdes tilbake i Klaipėda til opphavet er verifisert
Litauen krever at russisk og hviterussisk korn som transporteres gjennom havnen i Klaipėda, blir liggende på lager inntil opphavet er kontrollert. Fra neste uke blir mytningen av hvetе, bygg, solsikke og mais utsatt til resultatene foreligger. Kontrollene kan vare i to måneder eller lenger, og eksportørene må bære kostnadene ved lagring, testing, retur eller ødeleggelse.
-
Storbritannia vil ha flere direkte kommunikasjonskanaler til Russland
Storbritannias forsvarsminister Wes Streeting sier at landet ønsker flere direkte kanaler til Russland, også mellom forsvarsdepartementene, for å redusere risikoen for misberegninger. Forslaget kommer mens forholdet mellom Moskva og de fleste europeiske hovedstader, inkludert London, har vært frosne siden Russlands fullskalige invasjon av Ukraina i februar 2022.
-
Ukrainske droner angrep 123. flyverksted i Russland
Ukrainske droner angrep 123. flyverksted i Stara Russa i Novgorod-regionen i Russland i natten mot 10. november. Det ble rapportert om eksplosjoner og brann på området, men omfanget av skadene er ennå ikke fastslått. Gjennomgangen ble også omtalt av ukrainske medier, mens russiske myndigheter bekreftet skader på ett industrielt objekt uten å navngi virksomheten.
-
Europa krever hardere og samlet respons mot russiske hybride angrep
Statsminister Petteri Orpo i Finland krever at Europa møter russisk hybridaktivitet med et mer samlet og hardere svar, samtidig som han understreker støtten til Ukraina og presset mot Russland. I Estland mener innenriksminister Igor Taro at russiske sabotasjer og cyberangrep bør omtales som statsterrorisme, ikke hybride hendelser.
-
Ukrainske droner angrep Kirejsji oljeraffineri i Russland
Ukrainske droner angrep «Kirishineftorgsintez» i den Leningradske oblast i Russland i natten mot 9. november 2026. Det oppstod brann og meldinger om skade på flere primærbehandlingsinstallasjoner. Angrepet var det nyeste i en rekke droneangrep mot anlegget.
-
Russland bruker ny Geran-5-modifikasjon mot Ukraina
Ukrainsk etterretning opplyser at Russland begynte å bruke den modifiserte Geran-5 K5-K i angrep mot Ukraina tidlig på høsten 2026. GUR klassifiserer dronen som en liten kryssrakett med opptil 1 000 kilometer rekkevidde, швидighet på over 450 kilometer i timen og en 90 kilo tung termobarisk ladning.