Publisert

EU vil modernisere utvidelsesprosessen og styrke sin ro i fredssamtaler om Ukraina

Den europeiske forum om utvidelse ble åpnet i Brussel 16. november, samtidig som EU-rådet holdt møte om utenrikssaker. EU-ledere uttrykte optimisme om Ukraina og Moldova, foreslo modernisering av prosessen for å bli medlem og understreket at EU bør delta i fredssamtaler om Ukraina. Samtidig rapporterte Europakommisjonen om begrenset fremgang i justisreformer og tregere lovgivningsarbeid.

Hovedpunkter

  • EU-kommisjonen håper at de siste forhandlingsklusterne for Ukraina og Moldova åpnes i desember.
  • Ukraina har allerede åpnet fire av seks forhandlingskluster.
  • Ursula von der Leyen foreslo å modernisere EU-forhandlingsprosessen og styrke vernemekanismene etter medlemskap.
  • Europakommisjonen registrerte begrenset fremgang i reformene av rettsvesenet og domstolene i Ukraina.
  • EU-rådet var forventet å godkjenne et nytt budsjettstøttetrinn på 7,9 milliarder euro til Ukraina.
  • Serhii Koretskyi sa at Ukraina har som prioritet å åpne de to siste forhandlingsklusterne innen utløpet av året.
  • Ukrainske og internasjonale aktører understreket at EU må være representert i alle fredssamtaler om å avslutte krigen.

Hvorfor det er viktig

Forumsignalene viser at EU fortsatt engasjerer seg i Ukinas tilknytningsprosess påвіть у-war. Dersom de siste forhandlingsklusterne åpnes i desember, vil det være et konkret fremskritt. Samtidig kan forslagene om modernisering, vernemekanismer og håndhevelse av rettsstatsprinsippet påvirke tempoet og vilkårene for et senere medlemskap. Kommisjonens vurdering peker også på reformområder som Ukraina må ta tak i, mens et nytt støttetrinn på 7,9 milliarder euro kan суттig påvirke landets finansielle stilling.

Hva som skjedde

Det europeiske forumet om utvidelse ble åpnet i Brussel 16. november med en tale av Ursula von der Leyen. Hun sa at EU må være klargjort for nye medlemsstater, foreslo en mer effektiv og modernisert tilknytningsprosess og argumenterte for sterkere vernemekanismer etter medlemskap. Hun understreket også at rettsstatsprinsippet og andre grunnleggende prinsipper må overholdes daglig, og at hver utvidelse bør gjøre Europa sterkere.

Marta Kos uttrykte optimisme om at de siste forhandlingsklusterne for Ukraina og Moldova kan åpnes i desember. Hun ba Ukraina blant annet om å fastsette tydelige regler for utnevnelse og avskjed av generalprokurøren slik at landet kan oppfylle mellomliggende kriterier, særlig innen rettsvesenet, i første halvdel av neste år. Hun erklærte også at det fortsatt var uklart om EU-medlemskap for Ukraina ville inngå i en fredsavtale.

Serhii Koretskyi deltok i forumet og i en diskusjon om europeisk sikkerhet. Han ba EU-landene fatte beslutninger om de neste stadiene i forhandlingene så snart Ukraina hadde oppfylt de nødvendige kravene. Ruslan Stefanchuk sa at EU måtte være med i fredssamtaler av ethvert format, mens José Manuel Albares understreket at Spania måtte representeres ved forhandlingsbordet.

Europakommisjonens årlige rapport fra 4. november anerkjente reformer fremgang i Ukraina, men også forsinkelser i nøkkelfelter. Rapporten pekte på begrenset fremgang i reformeringen av rettsvesenet og i sikringen av domstolenes uavhengighet og effektivitet, samt langsommere lovgivningsarbeid. Forrige uke arbeidet også Ukinas parlament bare seks timer og 38 minutter på grunn av luftalarmen.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainsk dekning fremhever Ukinas aktive deltakelse i EU-institusjonene og forventningen om at de siste forhandlingsklusterne kan åpnes. Serhii Koretskyi understreket også landets militære erfaring, forsvars-teknologier og kapasitet på energi og logistikk som bidrag til europeisk sikkerhet. Han la vekt på at videre fremgang avhenger av reformtempoet i Ukraina og av EU-beslutninger etter at kravene er oppfylt. Luftalarmen som begrenset parlamentets arbeidstid, ses som en hindring for både lovgivning og tilknytningsprosessen.

Slik beskriver internasjonale kilder det

EU-institusjonene fremhever behovet for å forberede blokken på nye medlemsstater, modernisere tilknytningsprosessen og gi kandidatlandene integrasjonsfordeler før medlemskap. Samtidig understrekes vernemekanismer, rettsstatsprinsippet og behovet for å opprettholde politisk og offentlig støtte. Den internasjonale framstillingen ser utvidelse som en mulighet til å styrke Europa, mens Ukraina og Moldova fremstilles som land som gjør fremskritt på europeisk vei under hardt press. EU-medlemskap i en fredsavtale og blokkens kollektive representasjon i forhandlinger er også sentrale temaer.

Der framstillingene spriker

Ukrainske tjenestepersoner og Europakommisjonen vurderer Ukinas reaksjonsnivå noe forskjellig. Mens ukrainske tjenestepersoner peker på reformframgang og åpning av forhandlingskluster, rapporterer kommisjonen om begrenset fremgang i justisreformene og tregere lovgivningsarbeid. Det er også ulik grad av sikkerhet om når de siste klusterne åpnes: fra optimisme og uttrykt håp fra kommisjonen til Serhii Koretskyis formulering om åpning innen utløpet av året.

Bakgrunn

Forumet i Brussel 16. november fant sted parallelt med et møte i EU-rådet for utenrikssaker. Ukraina hadde åpnet fire av seks forhandlingskluster, og de siste ble forventet å åpne i desember. Europakommisjonens årlige utvidelsesrapport fra 4. november viste reformframgang, samtidig som den pekte på forsinkelser i sentrale spørsmål. EU-rådet var samtidig forventet å godkjenne et nytt budsjettstøttetrinn på 7,9 milliarder euro til Ukraina.