Emne: Krigen
-
Fransk utenriksminister: To tredeler av Ukraina etterretning kommer fra Europa
Den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot sa i et intervju på France Inter 15. oktober at to tredeler av den etterretningen Ukraina nå mottar, leveres av europeiske land, med Frankrike blant bidragsyterne. Uttalelsen kom i en situasjon der det er usikkerhet rundt amerikansk etterretningsdeling med Kyiv etter rapporter om trusselfra Washington.
-
Russland angrep Naftogaz-anlegg i Poltava – drift stanset
Russland angrep et gassproduksjonsanlegg tilhørende Naftogaz i Poltava oblast natt til 15. oktober. Anlegget fikk brann og skader på utstyr, og driften ble suspendert. Ingen ansatte ble skadd, opplyser fungerende Naftogaz-sjef Serhiy Fedorenko. Spesialister vurderer nå omfanget av skadene.
-
Russland gjennomførte den største droneangrepet mot Kirovohrad oblast siden fullskalainvasjonen
I løpet av natten 14.–15. oktober gjennomførte Russland det største droneangrepet mot Kirovohrad oblast siden starten av fullskalainvasjonen. Rundt 360 droner traff 25–26 steder i regionen, med Kropyvnytskyi hardest rammet. Tre personer ble drept og seks skadd. Logistikksenteret til dagligvarekjeden Fayno Market ble fullstendig ødelagt.
-
Ukraina stengte sju ulovlige våpenkanaler i en enkelt operasjon
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), sammen med Statens etterforskningsbyrå (DBR) og Nasjonalpolitiet, stengte sju kanaler for ulovlig salg av våpen og ammunisjon i flere regioner i Ukraina. Blant de pågrepne var en artillerioffiser som forsøkte å smugle 390 kilo eksplosiver ut av frontlinjen, en soldat som solgte russiske AK-12- og AK-74-rifler, og en gruppe i Kyiv som skal ha handlet på oppdrag fra en sanksjonert våpenhandler fra Øst-Europa.
-
Natt til 15. oktober: 260 kamphandlinger ved fronten – flest på Pokrovsk-retningen
Den 1695. dagen i den fullskala russiske aggresjonen mot Ukraina rapporterte Ukrainas generalstab om 260 kamphandlinger det siste døgnet. Pokrovsk-retningen var hardest rammet med 35 angrep. Russland gjennomførte 85 flyangrep, slapp 278 styrtebomber, brukte 8 224 kamikaze-droner og 2 625 beskytninger av posisjoner og bosetninger.
-
Russland sendte 580 droner og to Kh-59-missiler mot Ukraina – 536 droner skutt ned
Natten til 15. oktober gjennomførte Russland et massivt drone- og missilangrep mot Ukraina, med to Kh-59-missiler fra Svartehavet og 580 angrepsdroner av typene Shahed og Gerbera. Ukrainsk luftvern nøytraliserte 536 av dronene, men tre ble drept i Kropyvnytskyj og tre i Dnipropetrovsk oblast. President Zelensky sa at angrepet var en bevisst eskalering etter sanksjonslettelser og begrensninger i Starlink-terminalenes hastighet.
-
EU søker mer støtte til Ukraina for 2027 på IMF- og G7-møter
EU forsøker å rekruttere ytterligere bidrag fra Norge, Sveits, Canada, Japan og Storbritannia for å dekke Ukrainas finansieringsbehov i 2027. EUs allerede lovede 45 milliarder euro er ikke nok, ifølge EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis, som uttalte seg under IMF-møtene i Bangkok 14. i oktober. Tysklands visestatsansdekan Lars Klingbeil understreket at Tysklands støtte er utvetydig, men at den må forklares for tyske borgere.
-
Zelensky avviser at han vil gå av: – Dette er mitt ansvar
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sier i et intervju med journalisten Piers Morgan at han ikke har til hensikt å trekke seg. Han avviser at noen annen enn det ukrainske folket kan bestemme hvem som skal lede landet, og sier at det er umulig å holde valg under pågående krig og russiske angrep.
-
Ukrainske styrker skal ha truffet seks russiske Su-34M ved Borisoglebsk-flybasen
I natt mot 15. oktober gjennomførte Ukrainas sjøforsvar et missilangrep med kystmissilsystemet Neptune mot den russiske militærflybasen Borisoglebsk i Voronezj-regionen. Ifølge ukrainske kilder ble seks russiske Su-34M jagerbombere truffet, og det ble også meldt om gjentatte detonasjoner og brann ved basen. Det er uenighet om hvor mange fly som ble ødelagt kontra skadet, og russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert angrepet.
-
Russland bygger militært kommunikasjonsnettverk gjennom hele Belarus, hevder eksilrapport
Den hviterussiske eksilorganisasjonen BELPOL presenterte på en sikkerhetskonferanse i Warszawa rapporten «Militariseringen av Belarus». Ifølge rapporten bygger Russland et beskyttet radiorelénettverk i Belarus for Forsvarsdepartementet, med kommandosentral på russisk territorium og linjer rettet mot grensene til Polen, Litauen, Latvia og Ukraina.
-
USA vurderer å lette sanksjoner mot «spøkelsesflåten» for å senke fraktratene
Trump-administrasjonen vurderer å lette amerikanske sanksjoner mot skip i den såkalte «spøkelsesflåten», som tidligere fraktet olje fra Russland, Iran og Venezuela. Ifølge energiminister Chris Wright er målet å dempe rekordhøye globale fraktrater og øke oljeeksporten fra Persiabukta. Kun olje som ikke er underlagt sanksjoner skal kunne transporteres, og hvert skip skal kreve egen lisens fra det amerikanske finansdepartementet. Analytikere og rederinæringen er skeptiske til om tiltaket faktisk vil senke ratene.
-
Zelensky opphever USAs midlertidige moratorium: gjenopptar angrep på russiske oljeraffinerier
I et intervju med Financial Times sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at Ukraina gjenopptar angrepene på russiske oljeraffinerier. Ukraina hadde stanset angrep på russisk energiinfrastruktur i tre døgn etter forespørsel fra USA, men Zelensky opplyser at Russland fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur i pausen, at USA ikke varslet om russiske ballistiske missilangrep, og at det ble innført restriksjoner på Starlink- og Starshield-tjenester. Ifølge The Washington Post truet amerikanske etterretningsfolk det ukrainske ambassaden i Washington 12. oktober med å stanse etterretningsdeling dersom Ukraina gjennomførte nye angrep.
-
Ukraina forenkler kontrollen av importerte legemidler etter russiske angrep
Ukrainas regjering har forenklet kontrollprosedyrene for importerte legemidler for å få dem raskere frem til apotek og sykehus etter en rekke russiske angrep på legemiddellagre. Statsminister Serhij Koretskyj kunngjorde de nye reglene via Telegram. Statslig kvalitetskontroll beholdes, og for gjenvede re-import av samme parti skal kontrollen ikke ta mer enn én arbeidsdag.
-
To tyrkiske mistenkte løslatt etter påstått Starlink-angrep i Polen – pågrepet i Tyskland
En brann ved en Starlink-jordstasjon i Wola Krobowska i Mazowieckie voivodskip i Polen ble 23. september påtent av to menn som ifølge overvåkingskameraer helte brennbar væske på et kontrollskap og tente på det. Dagen etter stoppet en lokal politibetjent to tyrkiske statsborgere om lag ti kilometer fra åstedet etter tips fra beboerne, men politiet slapp dem fri til tross for tvil om dokumentene deres. Mennene tok taxi til Warszawa og hevdet de hadde tilbrakt natten i skogen, mens en taxirettede samtalen inneholdt ordene «operasjon», «base» og «satellitt». 12. oktober ble de to pågrepet i Tyskland, sammen med en tredje tyrkisk kvinne som angivelig kjørte dem til Polen, og alle tre skal utleveres til Polen. Polske påtalemyndigheter etterforsker saken som sabotasje og terrorhandling til fordel for en utenlandsk etterretningstjeneste, og statsminister Donald Tusk har omtalt hendelsen som «et element i hybrid krigføring».
-
47 stater og EU krever tilbakeføring av Zaporizjzja kjernekraftverk til ukrainsk kontroll
Under FNs 81. generalforsamling ba 47 stater og EU i en felleserklæring om at Zaporizjzja kjernekraftverk umiddelbart må tilbakeføres til ukrainsk kontroll, og krevde samtidig at russiske styrker trekker seg ut fra anlegget.
-
EU tildeler Ukraina 2,86 milliarder euro til luftvern, droner og missiler
EU-kommisjonen har tildelt Ukraina en tranche på 2,86 milliarder euro fra forsvarskomponenten av Ukraine Support Loan på 90 milliarder euro for 2026–2027. Midlene skal gå til luftvernsystemer, droner, missiler, radarer, elektroniske krigføringssystemer og ammunisjon. Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa at Russland trapper opp luftangrep mot sivile og infrastruktur mens fronten står stille, og at urokkelig europeisk støtte er nødvendig for å hjelpe Ukraina med å forsvare sitt luftrom. Ukrainas statsminister bekreftet mottaket og sa at forhandlinger med europeiske partnere fortsetter for å sikre at gjenstående forsvarsfinansiering kommer uten forsinkelser.
-
Brann på oljelager i Lutsk etter russisk dronenedslag
Natt til 14. oktober ble en oljeterminal i Lutsk truffet av en russisk jetdrevet drone, og brannen ble slukket av redningstjenesten klokka 04:38 lokal tid.
-
Le Pen varsler kutt i EU-budsjettet og stopper støtten til Ukraina
Marine Le Pen sier i et intervju med Financial Times at hun vil kutte EU-budsjettet og Bryssels makt dersom hun blir president, og at Paris ikke vil støtte EU-finansiering av Ukraina. Hun lover å avslutte bilateral fransk støtte til Kyiv utover begrenset operativ støtte og soldatopplæring, og tar til orde for en «stor fredskonferanse». Le Pen leder på meningsmålingene foran det franske presidentvalget i 2027.
-
Russland angrep fire distrikter i Dnipropetrovsk fylke – to drept, seks såret
Russiske styrker beskjøt fire distrikter i Dnipropetrovsk fylke natt til 14. oktober, i forbindelse med en omfattende kombinert missil- og droneangrep mot Ukrainas energi- og kritisk infrastruktur. To personer ble drept og seks såret, blant dem et barn. Angrepet inngikk i en større bølge der Ukraina registrerte 167 missiler og droner i luftrommet.
-
Starlink-antenner nær Sofia påtent – bakken var knutepunkt for ukrainsk militær kommunikasjon
To maskerte menn tente på 11 av 17 Starlink-antenner ved et hemmelig anlegg nær Sofia i Bulgaria. Bakkestasjonen forsynte også ukrainske militære brukere, blant annet til droneoperasjoner og kommunikasjon i krigen i Ukraina. En bulgarsk opposisjonspolitiker offentliggjorde saken, og statsministeren bekreftet den på en parlamentshøring 14. oktober.