Le Pen: Vil blokkere EU-støtte til Ukraina og kutte EUs budsjett
Marine Le Pen sier i et intervju med Financial Times at hun vil blokkere EU-finansiering til Ukraina, skjære kraftig ned på EUs budsjett og Brussel-myndighet, og avslutte fransk bilateral bistand til Kyiv hvis hun blir president. Hun leder meningsmålingene før presidentvalget i 2027.
Hovedpunkter
- Le Pen sa i Financial Times at hun vil kutte EUs budsjett og Brussel-myndighet kraftig hvis hun kommer til makten.
- Hun vil ikke støtte EU-finansiering til Ukraina dersom Frankrike sitter igjen med regningen.
- Hun lover å stanse fransk bilateral bistand til Kyiv, med unntak for enkelte operasjonelle støtteordninger og trening av ukrainske soldater.
- Utkastet til EUs sjuårige budsjett inneholder en egen Ukrainamekanisme på inntil 100 milliarder euro; Le Pen vil torpedere budsjettavtalen ved å holde tilbake halvparten av Frankrikes bidrag.
- Hun bekrefter motstand mot Ukrainas EU-medlemskap og kaller det «harakiri» med tap av suverenitet og «absolutt kolossale økonomiske tap» for Frankrike.
- Le Pen leder klart på meningsmålingene før det franske presidentvalget i 2027.
- Hun har lenge sympatisert med Russland, og partiet hennes mottok en gang et lån fra en russisk bank.
Hvorfor det er viktig
Le Pen leder meningsmålingene før det franske presidentvalget i 2027, og hennes standpunkter kan derfor forme fransk og europeisk politikk overfor Ukraina i neste presidentperiode. Hun har lovt å bruke Frankrikes veto og budsjettinnflytelse for å torpedere EUs egne Ukrainamekanisme i neste flerårige budsjett, og samtidig avvikle fransk bilateral bistand med unntak for smale militære støtteordninger. Hennes posisjon kan svekke europeisk finansiell støtte til Ukraina i en fase der EU-støtten forhandles, og hun rammer inn standpunktet som forsvar av franske finansielle interesser og suverenitet.
Hva som skjedde
I et intervju med Financial Times, gjengitt av Ukrainske og Europeiske Pravda, sa Marine Le Pen at hun vil kutte EUs budsjett og Brussel-myndighet kraftig dersom hun blir president i Frankrike. Hun sa Paris ikke vil støtte EU-finansiering av Ukraina dersom Frankrike ender opp med regningen, og hun lover å stanse bilateral fransk bistand til Kyiv med unntak for enkelte operasjonelle støtteformer og trening av ukrainske soldater. Le Pen brukte eksisterende EU-lån til Ukraina på 90 milliarder euro, hvorav 18 milliarder er Frankrikes andel, som argument for å nekte støtte. Hun bekreftet motstand mot Ukrainas EU-medlemskap, som hun omtalte som «harakiri», og advarte om tap av suverenitet og «absolutt kolossale økonomiske tap» for Frankrike, særlig for fransk jordbruk. Le Pen er innstilt på å torpedere enhver budsjettavtale ved å holde tilbake halvparten av Frankrikes bidrag. Utkastet til EUs sjuårige budsjett inneholder en egen Ukrainamekanisme på inntil 100 milliarder euro, og Le Pens plan vil etter alt å dømme ramme denne. Hun tok også til orde for en «stor fredskonferanse» for å oppnå en «diplomatisk løsning» på Russlands krig mot Ukraina. Le Pen leder klart på meningsmålingene før det franske presidentvalget i 2027, og hennes parti mottok en gang et lån fra en russisk bank, noe som tas som et tegn på hennes langvarige sympati med Russland.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier, som Europeiska Pravda og Ukrainska Pravda, løfter fram Le Pens intensjon om å blokkere EU-finansiering til Ukraina og avvikle fransk bilateral bistand som en direkte trussel mot Kyivs økonomiske ryggdekning. De peker på hennes ledelse på meningsmålingene før 2027-valget og hennes tidligere bånd til Russland, inkludert lånet fra en russisk bank, og understreker risikoen for at hun kan bli en kanal for russiske interesser i Brussel. De framstiller også hennes støtte til en «diplomatisk løsning» og motstanden mot Ukrainas EU-medlemskap som del av et bredere mønster av ukraina-skeptiske posisjoner.
Der framstillingene spriker
De to kildene rapporterer Le Pens uttalelser om EU-støtte til Ukraina med litt ulik vinkling: Den ene rammer det inn som en generell avvisning av fremtidig EU-finansiering, den andre som en avvisning av EU-finansiering generelt, og betoner i tillegg at Frankrike ikke skal sitte igjen med regningen.
Bakgrunn
Utkastet til EUs sjuårige budsjett inneholder en egen Ukrainamekanisme på inntil 100 milliarder euro. Le Pen viste til eksisterende EU-lån til Ukraina på 90 milliarder euro, med 18 milliarder som Frankrikes andel, som påskudd for å nekte videre støtte. Hun er uformell leder av det ytterste høyre-partiet Nasjonal samling og har en dokumentert historie med sympati for Russland, inkludert et lån partiet hennes mottok fra en russisk bank. Etter Russlands fullskala-invasjon i 2022 har hun støttet fransk finansiell og militær bistand til Kyiv og fordømt russisk aggresjon, men hun har samtidig advart om at Frankrike ikke lenger kan yte samme nivå av assistans som nå på grunn av landets forverrede økonomi. Hun går imot Ukrainas EU-medlemskap og mener det vil ramme fransk jordbruk, og hun tar til orde for en «stor fredskonferanse» for å oppnå en «diplomatisk løsning» på krigen.