Le Pen og Philippe i offentlig krangel om fransk støtte til Ukraina
De franske presidentkandidatene Marine Le Pen (Nasjonal samling) og Édouard Philippe (Horizons) havnet i et offentlig munnhuggeri om Nasjonal samlings løfte om å stanse støtten til Ukraina dersom partiet kommer til makten. Krangelen ble utløst av visepresident Louis Aliot i et BFMTV-intervju. Le Pen leder på meningsmålingene før presidentvalget våren 2027.
Hovedpunkter
- Édouard Philippe advarte mot å «stanse kranen» for støtte til Ukraina, og kalte det å tjene Russland.
- Marine Le Pen svarte at Philips internasjonale merittliste er like beklagelig som hans økonomiske resultater.
- Louis Aliot, visepresident i Nasjonal samling og borgermester i Perpignan, bekreftet på BFMTV at ytterhøyren vil stanse støtten til Ukraina ved maktovertakelse.
- Le Pen oppfordret Frankrike til å hasteinnkalle en «stor fredskonferanse» for diplomatisk løsning på krigen.
- Le Pen hevdet krigen allerede har krevd to millioner menneskeliv – et tall langt over vanlig rapporterte anslag.
- Philippe beskyldte Le Pen for å være «en stemme for svakhet og kriminell tilpasning til Kreml».
- Det franske presidentvalget holdes i to runder i slutten av april og begynnelsen av mai 2027.
- Le Pen leder på meningsmålingene før valget.
Hvorfor det er viktig
Saken setter Ukraina-støtten på dagsordenen i den franske valgkampen med under halvannet år til valget. Le Pen leder på målingene, og Nasjonal samlings løfte om å kutte støtten til Ukraina gjør spørsmålet til en konkret risiko for Ukrainas fremtidige forsyninger. Krangelen synliggjør selve skillelinjen: om hjelp til Ukraina er et bidrag til europeisk og fransk sikkerhet – eller en tjeneste for russiske interesser.
Hva som skjedde
En offentlig krangel brøt ut mellom de to presidentkandidatene Marine Le Pen (Nasjonal samling) og Édouard Philippe (Horizons) etter at Nasjonal samlings løfte om å stoppe støtten til Ukraina ble bekreftet av partiets visepresident Louis Aliot i et BFMTV-intervju. Philippe fordømte planene som å «tjene Russland» og hevdet at en svekkelse av Ukraina truer europeisk og fransk sikkerhet; Le Pen svarte med å kalle Philips internasjonale merittliste beklagelig, gjentok sitt krav om en stor fredskonferanse for diplomatisk løsning, og minnet om at Vladimir Putin ble mottatt i Versailles og Fort de Brégançon mens Philips selv var statsminister. Philippe kalte Le Pen «en stemme for svakhet og kriminell tilpasning til Kreml» og sa at Ukraina under henne «for lengst ville vært forlatt». I bakgrunnen nevnte kildene også at eks-statsminister Gabriel Attal i august anmeldte en påstått russisk desinformasjonskampanje, og at utenriksminister Jean-Noël Barro advarte om at Paris «ikke vil tolerere utenlandsk innblanding». Det franske presidentvalget er planlagt i to runder i slutten av april og begynnelsen av mai 2027, der Le Pen leder på meningsmålingene.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier rammer inn krangelen som en direkte konfrontasjon om fortsatt fransk – og dermed europeisk – militær og politisk støtte til Ukraina. Ukraina plasseres i sentrum som gjenstand for uenigheten, Philips posisjon framstilles som på linje med europeisk sikkerhet, og Le Pens posisjon som noe som tjener Russland.
Der framstillingene spriker
Le Pen hevdet krigen i Ukraina allerede har kostet to millioner mennesker livet – et tall som ligger langt over de vanligvis rapporterte anslagene for krigens ofre, ifølge kildene.
Bakgrunn
Det franske presidentvalget holdes i to runder i slutten av april og begynnelsen av mai 2027. Édouard Philippe var statsminister under Emmanuel Macrons første periode, da president Vladimir Putin ble mottatt i Versailles og på Fort de Brégançon. I august anmeldte eks-statsminister og presidentkandidat Gabriel Attal en påstått russisk desinformasjonskampanje foran valget. Utenriksminister Jean-Noël Barrot har advart om at Paris «ikke vil tolerere noen forsøk på utenlandsk innblanding».