Le Pen og Bardella fordømmer Russland og lover å beskytte fransk infrastruktur
Lederne for det franske høyrepopulistpartiet Rassemblement National, Marine Le Pen og Jordan Bardella, la 19. september fram en felles uttalelse der de fordømmer det de kaller russiske fiendtlige handlinger rettet mot Frankrike. Uttalelsen kommer dagen etter et møte i Élysée-palasset der Bardella deltok for å bli orientert om de geopolitiske krisene Frankrike står overfor, og samme dag som president Emmanuel Macron kunngjorde at han har bedt regjeringen utarbeide en plan for å beskytte kritisk infrastruktur mot russiske hybride angrep.
Hovedpunkter
- Le Pen og Bardella publiserte en felles uttalelse lørdag 19. september der de fordømte det de kalte russiske fiendtlige handlinger.
- De slo fast at Russland ikke kan diktere fransk politikk gjennom trusler, destabilisering eller psykologisk press, og at ingen provokasjon skal tvinge Frankrike til å hjelpe Russland å nå sine militære mål i Ukraina.
- Uttalelsen fordømte Russlands beslutning om å ta kontroll over russiske eiendeler til europeiske selskaper som fortsatt opererer i Russland, deriblant Nestlé og Auchan, og kalte dette en «fiendtlig handling».
- De ga sin støtte til tiltak for å styrke sikkerheten rundt fransk strategisk infrastruktur, og Frankrike «må ikke la noen fiendtlig handling mot infrastruktur, strategiske interesser eller folk gå ustraffet».
- Le Pen og Bardella understreket at demokratisk debatt i Frankrike om nivået på og vilkårene for støtten til Ukraina er legitim, mens utenlandsk press ikke er det.
- Uttalelsen kom dagen etter at Bardella deltok i et orienteringsmøte i Élysée-palasset om de geopolitiske krisene Frankrike står overfor.
- President Emmanuel Macron kunngjorde fredag 18. september at han har gitt regjeringen i oppdrag å utarbeide en plan for å beskytte kritisk infrastruktur mot russiske hybride angrep.
Hvorfor det er viktig
Uttalelsen er en usedvanlig skarp offentlig fordømmelse av Moskva fra et parti som jevnlig er blitt kritisert for å være ettergivende overfor Russland, og den kommer mindre enn to uker etter at en russisk konfidensielt beslagla russiske eiendeler til store europeiske selskaper, og etter at president Macron satte i verk tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur. Den har særlig politisk vekt fordi Le Pen ligger an til å bli presidentkandidat i 2027 etter meningsmålingene, og Bardella er ventet å bli statsminister dersom hun vinner. Samtidig knytter partiet den antirusiske tonen sammen med vilkår for fortsatt fransk støtte til Ukraina, noe som gjør uttalelsen viktig både for EUs holdning til Russland og for den franske valgkampen.
Hva som skjedde
Marine Le Pen og Jordan Bardella la lørdag 19. september fram en felles uttalelse på vegne av Rassemblement National der de fordømte det de omtaler som russiske fiendtlige handlinger mot Frankrike. I uttalelsen heter det at Russland verken direkte eller indirekte skal få diktere fransk politikk gjennom trusler, destabilisering eller psykologisk press, og at ingen provokasjon, skjult operasjon eller destabiliserende handling skal tvinge Frankrike til å bidra til at Russland når sine militære mål i Ukraina. Uttalelsen fordømte den russiske beslutningen om å overta kontrollen over russiske eiendeler til europeiske selskaper som fortsatt opererer i landet – særlig nevnes Nestlé og Auchan – og kalte dette en «fiendtlig handling» som direkte undergraver europeiske selskapers interesser og rettigheter. Le Pen og Bardella erklærte støtte til alle tiltak som er nødvendige for å styrke sikkerheten til strategisk infrastruktur i Frankrike, og slo fast at landet ikke kan la fiendtlige handlinger på eget territorium, mot egen infrastruktur, egne strategiske interesser eller egen befolkning, gå ustraffet. De understreket også at demokratisk debatt i Frankrike om nivået og vilkårene for støtten til Ukraina er legitim, mens utenlandsk press ikke er det. Uttalelsen ble offentliggjort dagen etter et orienteringsmøte i Élysée-palasset der president Macron informerte politiske krefter om de geopolitiske krisene landet står overfor; Bardella deltok, men Le Pen var ikke til stede.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier har gjennomgående rammet inn uttalelsen som «skarp kritikk av Russland», med særlig vekt på Russlands fiendtlige handlinger mot franske og europeiske interesser – beslagleggelsen av europeiske selskapers russiske eiendeler og hybride trusler – som utløsende årsak. De framhever koblingen til Ukraina, særlig løftet om at Frankrike ikke skal tvinges til å bidra til at Russland når sine militære mål, men setter dette opp mot Le Pens nylige uttalelser om at Frankrike ikke lenger kan opprettholde samme nivå på den finansielle støtten til Kyiv. Som historisk kontekst peker ukrainske kilder på at National Rally i 2014 fikk et lån på 9,4 millioner euro fra en Moskva-bank, og at Le Pen besøkte Moskva og møtte Vladimir Putin i 2017 – noe som gjør hennes fordømmelse av Russland til en nyttig påminner om hennes tidligere posisjoner.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet i kildene om hvilken rettslig status Le Pen nå har med hensyn til valgbarhet. Flere artikler viser til at en fransk domstol 31. mars 2025 idømte henne fire års fengsel og fratok henne retten til å inneha offentlig verv i fem år, noe som i praksis stenger henne ute fra presidentvalget i 2027. Andre kilder viser til at en ankeinstans i juli opprettholdt domfellelsen, men lot henne stille til valg. Bildet er dermed ikke entydig: enten er hun utestengt fra valget i 2027, eller så er dommen opprettholdt men valgbarheten gjenopprettet.
Bakgrunn
Macron kunngjorde 18. september at han har gitt regjeringen i oppdrag å utarbeide en plan for å beskytte kritisk infrastruktur mot russiske hybride angrep. Bare dager i forveien, 16. september, hadde Le Pen sagt at Frankrike ikke kan opprettholde det tidligere nivået på den finansielle støtten til Ukraina, men understreket at dette ikke er «fiendtlig overfor Ukraina» og at Frankrike kan fortsette å trene og utstyre ukrainske soldater. Bardella har tidligere tatt til orde for at Frankrike bør få økonomiske motytelser for militær og finansiell støtte til Kyiv, med henvisning til landets høye statsgjeld og budsjettunderskudd og til den amerikanske «mineralavtalen» med Ukraina som modell. Polens statsminister Donald Tusk har uttalt at etterretningsopplysninger tyder på russiske planer om hybride angrep mot land som støtter Ukraina, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har sagt at EU vil legge fram en ny sikkerhetsstrategi som skal utfylle artikkel 4 i NATO-traktaten. Kiel-instituttets Ukraine Support Tracker har registrert fransk støtte til Ukraina siden den fullskala invasjonen startet til 26,2 milliarder euro, hvorav 7,9 milliarder er direkte bilateral bistand og 18,3 milliarder går gjennom EUs fellesordninger.