Ukrainsk etterretning: Russland planlegger å teste ny ballistisk rakett med 800 km rekkevidde
Ukrainsk militær etterretning advarer om at Russland planlegger å gjennomføre de siste testene av en ny ballistisk rakett med opptil 800 kilometers rekkevidde innen utgangen av 2026. Ifølge etterretningen kan Russland bruke testene til å angripe mål i vestlige Ukraina. Samtidig sliter Ukraina med mangel på PAC-2-interceptorer til Patriot-systemene som trengs for å skyte ned ballistiske raketter.
Hovedpunkter
- Russland planlegger å ferdigteste en ny ballistisk rakett med opptil 800 km rekkevidde innen utløpet av 2026.
- Under testene kan russiske styrker prøve å slå mot mål i Vest-Ukraina, ifølge ukrainsk etterretning.
- Ukraina har mangel på PAC-2-interceptorer til Patriot-systemene som trengs for å skyte ned ballistiske raketter.
- 8. september kunngjorde Tyskland en hasteoverføring av PAC-2-interceptorer fra Bundeswehr-reservene til Ukraina.
- Den offisielle rekkevidden til Iskander-M er 500 km; med lettet stridshode anslår eksperter den til inntil 700 km.
- I august 2026 mistet Russland 43 000 soldater mens bare 39 000 ble innkalt til tjeneste, ifølge ukrainsk etterretning.
Hvorfor det er viktig
En rapportert rekkevidde på 800 km vil utvide trusselen fra russiske ballistiske raketter godt utover Iskander-Ms offisielle 500 km, og trekke vestlige ukrainske mål dypere inn i rekkevidde. Ukraina har en dokumentert mangel på Patriot-interceptorer, og både overføring og lisensiering av innenlandsk produksjon beskrives som tidkrevende. Etterretningen rammer inn rakettprogrammet som del av en bredere russisk utmattelseskrig: intensiverte angrep for å utløse en sosialøkonomisk krise, fortsatt blokade av Svartehavet og forsøk på å trekke Hviterussland inn i krigen.
Hva som skjedde
Under en sesjon i Det interparlamentariske rådet Ukraina–NATO sa Vadym Skibitsky, nestleder i Hovedetterretningsdirektoratet ved Ukrainas forsvarsdepartement, at Russland planlegger de siste testene av en ny ballistisk rakett med opptil 800 km rekkevidde innen utgangen av 2026. Ifølge Skibitsky kan Russland under testene prøve å angripe mål i Vest-Ukraina. Etterretningen beskriver en russisk strategi med økt produksjon og lengre rekkevidde på ballistiske raketter, intensiverte rakett- og droneangrep for å provosere frem en sosialøkonomisk krise, videre blokade av Svartehavet og forsøk på å trekke Hviterussland inn i krigen. Samme dag kunngjorde Tyskland en hasteoverføring av PAC-2-interceptorer til Patriot-systemer fra Bundeswehr-lagre til Ukraina. Skibitskys uttalelse kom i kjølvannet av rapporter om at USAs president Donald Trump først signaliserte vilje til å la Ukraina produsere Patriot-interceptorer, men senere begynte å tvile på en slik lisens.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter frem advarselen fra ukrainsk militær etterretning og understreker trusselen spesifikt mot vestlige Ukraina. Dekningen fremhever Ukrainas sårbarhet i luftforsvaret, med mangel på Patriot-interceptorer og treg produksjon eller lisensiering. Rapporteringen knytter raketttrusselen til en bredere russisk utmattelseskrig: intensiverte rakett- og droneangrep for å utløse en sosialøkonomisk krise, fortsatt blokade av Svartehavet og forsøk på å trekke Hviterussland inn i konflikten.
Bakgrunn
Den offisielle rekkevidden til den russiske Iskander-M er 500 km, og med et lettet stridshode anslår eksperter den til inntil 700 km; en 800 km rakett ville innebære ytterligere rekkeviddeøkning. Tidlig i 2026 angrep Russland Lviv-regionen med mellomdistanseraketten Oreshnik, noe som viste bruk av lengre-rekkevidde-systemer mot Vest-Ukraina. Ukrainsk etterretning oppgir at Russland i august 2026 mistet 43 000 soldater mens bare 39 000 ble innkalt, og at den russiske generalstaben ser intensivert mobilisering som hovedveien til full okkupasjon av Donbas og strategisk initiativ. HUR-sjef Oleh Ivashchenko har anslått at Russland, til tross for økonomisk svekkelse, kan ha ressurser til å føre krigen gjennom 2027 og 2028, og at utmatting av Russland krever samarbeid med partnere. 8. september kunngjorde Tyskland en hasteoverføring av PAC-2-interceptorer fra Bundeswehr-lagre, og USAs president Donald Trump ble først rapportert villig til å la Ukraina produsere Patriot-interceptorer, men seinere å tvile på lisensen.