Macron ber regjeringen om plan for å beskytte kritisk infrastruktur mot russiske hybridangrep
Frankrikes president Emmanuel Macron har instruert den franske regjeringen om å utarbeide en plan for å beskytte kritisk infrastruktur og landets mest sensitive forsvarsindustrielle og teknologiske anlegg mot droneangrep og cyberangrep. Orderet ble kunngjort 18. september etter et møte i Élysée-palasset med parlamentariske partiledere, etterfulgt av et møte i Forsvars- og sikkerhetsrådet og et møte mellom innenriksministeren og regionale prefekter. Macron sa at trusselen fra russiske hybridoperasjoner har intensivert seg gjennom sommeren, og at Frankrike vil svare.
Hovedpunkter
- Macron beordret 18. september regjeringen til å lage en plan for å beskytte kritisk infrastruktur og forsvarsindustrielle anlegg mot drone- og cyberangrep.
- Macron sa at Russland siden sommeren har trappet opp hybride angrep mot europeiske interesser.
- Som eksempler nevnte Macron droneangrepet på et passasjertog Kyiv–Warszawa 13. september, en drone med eksplosiver funnet på Leipzigs flyplass, en signalrakett avfyrt nær en dansk fregatt 14. september, og flere luftromskrenkelser.
- Innenriksministeren har innkalt regionale prefekter for å heve beredskapen, og etter Forsvars- og sikkerhetsrådet har statsministeren gitt instrukser til ministre og tjenester.
- Macron sa Frankrike vil svare på russiske hybridangrep uten å spesifisere hvordan.
- Macron gjentok at støtten til Ukraina er viktigere enn noensinne for Frankrikes sikkerhet.
- Frankrike leder sammen med Storbritannia «Coalition of the Willing», og Macron kunngjorde øvelser i Europa de kommende ukene.
Hvorfor det er viktig
Planen løfter den russiske hybridtrusselen til et helhetlig statlig prioritet for Frankrike, med koordinering mellom etterretning, forsvar, innenriksdepartementet og regionale prefekter. Ved å knytte beskyttelse av infrastruktur direkte til fortsatt støtte til Ukraina, plasserer Frankrike hybride angrep som en direkte trussel mot egen sikkerhet — ikke bare et fjernt problem — og signaliserer at svaret vil være både nasjonalt og europeisk.
Hva som skjedde
Emmanuel Macron beordret 18. september den franske regjeringen til å utarbeide en plan for å beskytte kritisk infrastruktur og landets mest sensitive forsvarsindustrielle og teknologiske anlegg mot drone- og cyberangrep fra Russland. Orderet kom etter et møte i Élysée-palasset med lederne for de parlamentariske partiene og deres kandidater til presidentvalget i 2027, og etterfulgte et møte i Forsvars- og sikkerhetsrådet. Statsminister Sébastien Lecornu, sjefene for Frankrikes etterretnings- og sikkerhetstjenester og generaldirektøren for energi deltok også. Macron sa at trusselen fra russiske skyggeoperasjoner har intensivert seg over hele Europa, og listet flere konkrete hendelser: droneangrepet 13. september på passasjertoget mellom Kyiv og Warszawa ved Jahodyn stasjon nær den polske grensen, funnet av en drone med eksplosiver på Leipzigs flyplass (som tysk etterretning knytter til russisk GRU), avfyringen av en signalrakett mot et dansk militærhelikopter fra en russisk fregatt 14. september, og gjentatte luftromskrenkelser i flere europeiske land. Macron lovet at Frankrike vil svare, men uten å spesifisere hvordan. Innenriksministeren innkalte regionale prefekter for å heve beredskapen, og statsministeren ga instrukser til ministre og tjenester etter rådsmøtet. Macron understreket også at støtten til Ukraina er viktigere enn noensinne for fransk sikkerhet, og trakk fram at Frankrike og Storbritannia leder Coalition of the Willing, med øvelser i Europa i ukene framover. I etterkant kom også en skarp fordømmelse av Russland fra Marine Le Pen og Jordan Bardella i Nasjonal samling 19. september.
Bakgrunn
Møtet 18. september fant sted i en ny krisecelle i Élysée-palasset med høyeste sikkerhetsnivå, og deltakerne inkluderte statsminister Sébastien Lecornu, sjefene for fransk etterretning og sikkerhet, og generaldirektøren for energi. Franske myndigheter peker på en rekke nylige hendelser: droneangrepet på passasjertoget Kyiv–Warszawa 13. september, dronen med eksplosiver på Leipzigs flyplass knyttet til russisk GRU, signalraketten mot et dansk helikopter 14. september, en drone som styrtet i Litauen 15. september og ble skutt ned av italienske jagerfly, samt en drone ved den polsk-ukrainske grensen rapportert av Donald Tusk 17. september. Russiske droner er de siste ukene også blitt funnet i Moldova, Romania, Latvia, Estland og Polen, og mistenkelige droner er observert over strategisk infrastruktur i Finland, Danmark og Belgia. I Tyskland er sabotasje og spionasje knyttet til Russland etterforsket gjentatte ganger, blant annet forsøk på å ramme forsyningsruter for militær hjelp til Ukraina og en påsatt brann ved et DHL-logistikksenter. Dansk etterretning rapporterte 3. september om planer om sabotasje mot danske forsvarsindustribedrifter. Frankrike var et av de første landene i Europa som opprettet tjenesten Viginum for å avdekke utenlandsk digital innblanding, og Macron minnet om at Frankrike og Storbritannia leder Coalition of the Willing, med øvelser i Europa de kommende ukene. En konfidensiell notis sett av France Télévisions lister kraftverk og strømnett, jernbane, telenett og drikkevannssystemer som mulige russiske mål, og fransk etterretning forbereder seg ifølge rapporter på storskala angrep allerede høsten 2027, med horisont til 2030. Polens statsminister Donald Tusk har uttalt at etterretning viser russiske planer om hybride angrep mot land som støtter Ukraina, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har varslet at EU vil legge fram en sikkerhetsstrategi som supplement til NATOs artikkel 4.