Trumps utsending foreslo sanksjonslettelser mot løslatelse av politiske fanger i Russland
USAs president Donald Trumps spesialutsending John Coale har, ifølge The Atlantic, foreslått en ny strategi overfor Russland: Moskva skal løslate politiske fanger mot at USA letter på sanksjoner og gjenopptar økonomiske bånd. Trump skal ha støttet initiativet. Kreml avviser imidlertid hele premisset, og sier at Russland ikke har noen politiske fanger.
Hovedpunkter
- Trumps spesialutsending John Coale foreslo at Russland løslater politiske fanger mot at USA letter sanksjoner og gjenopptar økonomiske bånd.
- Trump støttet ifølge The Atlantic forslaget, som ble rapportert 29. september.
- Kreml-talsperson Dmitrij Peskov sier Russland kategorisk avviser at det finnes politiske fanger, og at temaet ikke diskuteres med USA.
- Coale bygger på en modell fra Belarus: løslatelser av politiske fanger ble fulgt av amerikanske sanksjonslettelser og en avtale om kaliumgjødsel.
- 16. september gikk Belarus med på å løslate 25 politiske fanger etter at USA lettet sanksjoner mot to hviterussiske selskaper.
- Mandag nominerte Det hvite hus Coale til stillingen som spesialutsending for gisselsaker med ambassadørrang; stillingen krever Senatets godkjenning.
- Ukrainas president Volodymyr Zelensky sier han vil prøve å blokkere enhver lettelse av sanksjonene mot Russland før krigen er slutt.
Hvorfor det er viktig
Saken avdekker at Trump-administrasjonen nå arbeider formelt med å koble sanksjonslettelser til løslatelse av politiske fanger, en modell hentet fra Belarus-avtalen. Det signaliserer åpenhet for store forretningsavtaler med Moskva innen olje, drivstoff og sjeldne jordarter – på et tidspunkt da Kreml allerede avviser hele premisset. Samtidig understreker Ukraina at enhver lettelse vil styrke Russlands evne til å føre krig, noe som gjør strategien direkte relevant for Ukrainas sikkerhet og for balansen mellom sanksjonspress og diplomati.
Hva som skjedde
Ifølge en artikkel i The Atlantic 29. september, skrevet av Simon Shuster, foreslo Trumps spesialutsending John Coale at Russland løslater politiske fanger mot at USA letter på sanksjoner og gjenopptar de økonomiske båndene til Moskva. Trump skal ha sluttet seg til forslaget. Modellen er hentet fra Belarus, der Coale og andre amerikanske diplomater ifølge kildene bidro til å sikre løslatelse av et stort antall politiske fanger (kildene oppgir alt fra «noen titalls» til «rundt 500»); i september ble det enighet om å løslate 25 fanger mot at USA lettet sanksjonene mot to hviterussiske selskaper. Det hvite hus nominerte også Coale til stillingen som spesialutsending for gisselsaker med ambassadørrang – en stilling som krever Senatets godkjenning. Kreml avviste forslaget gjennom talsperson Dmitrij Peskov, som sa at Russland kategorisk avviser at det finnes politiske fanger og at spørsmålet om sanksjonslettelser mot løslatelser ikke er på bordet. Russlands utenriksspesialtjenester har imidlertid «regelmessige kontakter» med USA om fangeutveksling, ifølge Peskov.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter frem Zelenskyys løfte om å blokkere enhver sanksjonslettelse før krigen er slutt, og advarer om at vestlig handel med Russland vil styrke landets militære kapasitet. Flere ukrainere i forhandlingsrommet mener Trumps diplomati er lite effektivt så lenge Putin ikke viser vilje til innrømmelser, og at det ikke er realistisk med alvorlige fredssamtaler før til våren. Samtidig rapporteres det at russiske angrep fortsetter mens amerikanerne prøver å forhandle om en begrenset våpenhvile, blant annet om energiinfrastruktur og skipsfart i Svartehavet.
Slik beskriver internasjonale kilder det
The Atlantic peker på at tilnærmingen trolig vil irritere ukrainere, europeere og deler av Trumps egne allierte i Kongressen, fordi forretningsavtaler med Russland kan kanalisere penger til den russiske hæren mens USA samtidig strammer sanksjonspresset. New York Times har tidligere omtalt at Det hvite hus vurderer forretningsavtaler med Moskva for å «bekrefte gode intensjoner», og russisk side har allerede fristet Trump med prosjekter innen sjeldne jordarter, aluminium, Arktis og russisk gass til Europa.
Der framstillingene spriker
Kreml avviser hele premisset i Coales forslag: Peskov sier Russland ikke har politiske fanger, og at sanksjonslettelser mot løslatelser ikke diskuteres. Kildene er også uenige om hvor mange politiske fanger Coales Belarus-modell faktisk har frigitt – alt fra «titalls» til «rundt 500» nevnes. I tillegg varierer framstillingen av utsiktene til fredssamtaler: de fleste kilder sier at Ukrainas myndigheter ikke forventer reelle forhandlinger med det første, mens noen legger til at de heller ikke ventes før til våren og at Trumps diplomati så langt vurderes som lite effektivt.
Bakgrunn
USA og Europa har innført sanksjoner mot russiske eliter, banker, industri og energisektor siden 2014. Tidligere i 2025 lettet Trump midlertidig på enkelte restriksjoner, slik at Russland kunne øke drivstoffsalget på verdensmarkedet – noe Ukraina fordømte. Trump har også nylig signert en lov (Lindsey Grahams sanksjonslov) som gir ham adgang til å innføre strengere sanksjoner mot Russland og dets handelspartnere. I Belarus brukte Coale og andre amerikanske diplomater ifølge kildene en tilsvarende modell og fikk løslatt et stort antall politiske fanger, etterfulgt av amerikanske sanksjonslettelser og samtaler om kaliumgjødsel. Trumps hovedkontakt mot Russland, Steve Witkoff, har møtt Putin minst sju ganger siden den fullskala krigen startet, men har bare vært i Kyiv én gang. Ifølge Memorials database var minst 5 729 personer fengslet av politiske grunner i Russland og i okkuperte deler av Ukraina per 30. september – et tall Memorial kaller et minimumsanslag.