USA planlegger trilateral møte i Abu Dhabi i oktober om begrenset våpenhvile
USA planlegger i oktober et møte i Abu Dhabi med representanter for Ukraina og Russland for å diskutere en begrenset våpenhvile. Ifølge The Atlantic, som siterer ukrainske forhandlere, er gjensidig avståelse fra angrep på energiinfrastruktur ett av temaene, og en egen avtale om skipsfarten i Svartehavet kan forhandles med Egypt som mekler. Samtidig ønsker USA å legge til rette for et møte mellom Trump, Zelenskyj og Putin, og vurderer en ordning der Russland frigir politiske fanger mot lettelser i sanksjonene.
Hovedpunkter
- USA planlegger i oktober et møte med Ukraina og Russland i Abu Dhabi om en begrenset våpenhvile.
- Kilder i ukrainske forhandlingsmiljøer opplyser til The Atlantic at gjensidig stans i angrep på energiinfrastruktur er et sentralt tema.
- En egen avtale, meklet av Egypt, kan inngås om å stanse angrep på lasteskip i Svartehavet som frakter korn til Midtøsten og Afrika.
- USA prøver å få til et møte mellom Trump, Zelenskyj og Putin så raskt som mulig; Putin er invitert til G20 i Miami i desember, men har ikke takket ja.
- USAs spesialutsending John Cole har foreslått en modell der Russland frigir politiske fanger mot at USA letter sanksjoner; Ukraina går imot sanksjonslettelser før krigen er slutt.
- Ukrainske myndighetskilder venter ikke at Putin går inn i reelle fredsforhandlinger før tidligst til våren.
- FT rapporterte i september, med henvisning til kilder, at Putin ikke ønsker en energivåpenhvile før vinteren for å utøve press på Kyiv.
Hvorfor det er viktig
Et planlagt trilateralt møte i Abu Dhabi ville være det første kjente formatet der USA, Ukraina og Russland møtes direkte for å forhandle om en delvis våpenhvile. En gjensidig stans i angrep på energiinfrastruktur har umiddelbare humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen i Ukraina, etter at strømnettet og andre anlegg har vært gjentatte mål. I tillegg vurderer USA en ordning der sanksjonslettelser byttes mot løslatelser av politiske fanger, noe Ukraina går imot. En egen avtale om kornfrakt i Svartehavet, meklet av Egypt, berører matforsyninger til Midtøsten og Afrika.
Hva som skjedde
Ifølge The Atlantic, som siterer ukrainske forhandlere, planlegger USA i oktober et møte i Abu Dhabi med representanter for Ukraina og Russland for å drøfte en begrenset våpenhvile. Et sentralt tema er gjensidig avståelse fra angrep på energiinfrastruktur, som kraftverk og oljeraffinerier. Parallelt kan en egen avtale, meklet av Egypt, inngås om å stanse angrep på lasteskip i Svartehavet, særlig de som frakter korn til markeder i Midtøsten og Afrika. USA ønsker også å legge til rette for et møte mellom president Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og Vladimir Putin så raskt som mulig; Putin er invitert til G20-toppmøtet i Miami i desember, men har foreløpig ikke takket ja. USAs spesialutsending John Cole har foreslått en modell der Russland løslater politiske fanger mot at USA letter sanksjoner, en tilnærming Cole tidligere brukte overfor Hviterussland. Presidentkontoret i Kyiv bekreftet ikke et tidligere rapportert møte 24. september om en energivåpenhvile.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier, som LIGA.net og Бабель, løfter fram motstanden mot enhver lettelse av sanksjonene før krigen er slutt, og viser til Zelenskyj sitt mål om å blokkere slike skritt. Ukrainske forhandlere advarer om at gjenopptatt vestlig handel med Russland kan gi Moskva ekstra ressurser til å føre krigen videre. Kyiv-miljøet understreker også at russiske styrker har bygget opp missiler til angrep kommende vinter, og at kilder i ukrainsk regjering ikke venter at Putin går inn i reelle fredsforhandlinger før tidligst til våren. Kontoret til Ukrainas president bekreftet ikke meldingene om et planlagt møte 24. september om energivåpenhvile.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den engelskspråklige dekningen, representert ved det aserbajdsjanske nyhetsbyrået APA som videreformidler The Atlantic, legger hovedvekten på den USA-ledede diplomatiske prosessen med Witkoff, Kushner, Cole og Trump som drivere. Det settes søkelys på den foreslåtte fange-for-sanksjoner-ordningen og parallellen til USAs avtale med Hviterussland om kaliumhandel. Ukrainske bekymringer om sanksjonslettelser får mindre plass i denne rammen.
Der framstillingene spriker
Donald Trump hevdet 14. september at Ukraina og Russland allerede var enige om å stanse angrep på hverandres energianlegg. Volodymyr Zelenskyj fremstilte derimot Ukrainas posisjon som et betinget forslag, avhengig av at partnerne sikrer at Russland også stanser. Kontoret til Ukrainas president bekreftet ikke et planlagt møte 24. september om temaet. The Atlantic rapporterer at USA ønsker en fasedelt tilnærming med mulige sanksjonslettelser og amerikansk-russiske handelsavtaler, mens ukrainske forhandlere i samme reportasje advarer mot sanksjonslettelser før krigens slutt og frykter at vestlig handel med Russland vil gi Moskva ressurser til å fortsette krigen.
Bakgrunn
USAs strategi er en trinnvis reduksjon av fiendtlighetene, der man begynner med avgrensede avtaler om bestemte typer angrep før en bredere våpenhvile. Spesialutsending John Cole har tidligere brukt en lignende modell med Hviterussland, der rundt 500 politiske fanger ble løslatt mot sanksjonslettelser og arbeid med en avtale om kjøp av hviterussisk kalium. Trump sa 14. september at Ukraina og Russland var enige om gjensidig stans i angrep på energi; Zelenskyj la fram dette som en betinget ordning. 24. september meldte ZN.UA at et møte om energivåpenhvile var planlagt den dagen, noe presidentkontoret ikke bekreftet. Ukrainske regjeringskilder venter ikke at Putin går inn i reelle fredsforhandlinger før tidligst til våren, og Russland skal ifølge kilder ha bygget opp missiler til angrep denne vinteren.