Russlands forsvarsbudsjett for 2027: 17,1 billioner rubler – nesten 380 prosent over før invasjonen
Russlands utkast til statsbudsjett for 2027 legger opp til rekordstore militærutgifter på 17,1 billioner rubler, rundt 205 milliarder dollar. Det er over 40 prosent mer enn planlagt for 2026 og nesten 380 prosent mer enn året før fullskala-invasjonen. Budsjettet viser at Moskva forbereder seg på at krigen mot Ukraina skal vare i flere år til, og at planer om å bremse veksten er lagt bort.
Hovedpunkter
- Utkastet til russisk statsbudsjett for 2027: 17,1 billioner rubler (ca. 205 mrd. dollar) i militærutgifter
- Over 40 prosent høyere enn forsvarsutgiftene planlagt for 2026
- Nesten 380 prosent høyere enn året før fullskala-invasjonen av Ukraina
- Prognosene for 2028 og 2029 viser bare et lite fall, til henholdsvis 16,6 og 16,3 billioner rubler
- Budsjettunderskuddet for 2026 er oppjustert fra 1,6 til 3,2 prosent av BNP
- 1. oktober truet Putin med å ta hele Russlands våpenarsenal i bruk dersom noen angriper Kaliningrad eller en annen russisk region
- Russland har advart europeiske land som støtter Kyiv om at de regnes som «direkte involvert» i konflikten
Hvorfor det er viktig
Budsjettet viser at Russland har gitt opp tidligere planer om å dempe veksten i militærutgiftene, til tross for svekket statsøkonomi og økende budsjettunderskudd.Analytikere mener pengene i stor grad vil gå til våpenproduksjon, blant annet missiler og droner.Putin «satser høyere», ifølge analytiker Kirill Rogov.Samtidig kommer trusselen om bruk av hele våpenarsenalet og advarsler om angrep mot forsvarsindustri utenfor Ukraina – noe som øker faren for eskalering utover Ukrainas grenser.
Hva som skjedde
Ifølge utkastet til russisk statsbudsjett for 2027 er militærutgiftene prognosert til 17,1 billioner rubler (ca. 205 milliarder dollar). Det er mer enn 40 prosent over forsvarsutgiftene planlagt for 2026 og nesten 380 prosent over nivået året før fullskala-invasjonen av Ukraina. For 2028 og 2029 er det bare lagt opp til et lite fall, til henholdsvis 16,6 og 16,3 billioner rubler. Russland har dermed droppet planene fra i fjor om å bremse veksten for å redusere budsjettunderskuddet og bygge opp reserver. Underskuddet for 2026 er oppjustert fra 1,6 til 3,2 prosent av BNP, og statsgjelden ventes å fortsette å vokse. I første halvår 2026 nådde de faktiske krigsutgiftene allerede 10,687 billioner rubler (123,4 milliarder dollar), en økning på 30 prosent fra samme periode året før. Parallelt med budsjettsignalene truet Putin 1. oktober med å ta hele det russiske våpenarsenalet i bruk dersom noen angriper Kaliningrad eller en annen russisk region. Russland har også advart europeiske stater som støtter Kyiv om at de regnes som «direkte involvert» i konflikten, og at russiske styrker kan slå til mot forsvarsindustribedrifter utenfor Ukraina.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier presenterer tallene som bevis på at Kreml forbereder en flerårig krig og «satser høyere». De trekker frem de samtidige atomslående truslene og advarslene til europeiske land, der støtte til Kyiv likestilles med å være «direkte involvert» i konflikten. De understreker også den økonomiske belastningen: voksende budsjettunderskudd og statsgjeld som tegn på krigens kostnad for Russland.
Der framstillingene spriker
Innenfor én og samme rapportering hos LIGA.net/LB.uafremkommer ulike vurderinger: analytikeren Yanis Kluge ved det tyske instituttet for internasjonale sikkerhetsspørsmål utelukker ikke muligheten for et russisk angrep på et NATO-land, mens en annen ekspertvurdering i samme rapportering peker på at veksten i utgifter alene ikke tyder på at Russland forbereder en direkte krig med NATO.
Bakgrunn
I fjor la Moskva opp til å bremse veksten i militærutgiftene for å redusere budsjettunderskuddet og bygge opp reserver som var tært under krigen – den planen er nå lagt bort. I første halvår 2026 var de faktiske føderale krigsutgiftene allerede på rekordnivå, 10,687 billioner rubler (123,4 milliarder dollar), en økning på 30 prosent fra samme periode året før. Analytikeren Yanis Kluge knytter opptrappingen til krigens endrede karakter, blant annet ukrainske angrep mot mål dypt inne i Russland.