Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
Hovedpunkter
- Zelensky ankom EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026.
- Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte Trumps avtale med Putin for et «klaps i ansiktet» på Europa.
- Babiš sa at 100 mrd euro i støtte til Ukraina ikke bør innlemmes i EUs langtidsbudsjett, men gis som lån utenfor budsjettet.
- Zelensky sa at Ukraina ikke var varslet om Trumps energi-våpenhvile av 11. oktober eller om dieselavtalen.
- Ifølge Zelensky truet USA med å stoppe deling av etterretning dersom Ukraina fortsetter å angripe russiske oljeraffinerier.
- Zelensky advarte om at etter diesel kan andre sanksjoner – mot gass, bank, kjemi og frosne midler – bli svekket.
- I Newsmax-intervju 15. oktober kalte Trump Zelensky «ikke den rette å forhandle med».
Hvorfor det er viktig
Sammenfallet av Trumps avtaler med Moskva, offentlig kritikk fra Zelensky i Brussel og Babiš' utfall mot Tysklands håndtering av støtten til Ukrava viser et tydelig skifte: USAs rolle beveger seg fra mekler til motpart. Spørsmålet om 100 mrd euro i støtte til Ukraina – som lån utenfor EUs budsjett eller som ordinær budsjetttøtte – kan endre hvordan unionen finansierer sin Ukrainapolitikk fremover.
Hva som skjedde
Under EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot USAs dieselavtale med Russland og advarte om at sanksjonslettelser for Moskva kan komme i flere sektorer etter dette. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukraina ikke var informert verken om energi-våpenhvilen Trump kunngjorde 11. oktober eller om selve dieselavtalen. Ifølge Zelensky truet USA med å stanse etterretningsdeling dersom ukrainske styrker fortsetter å slå russiske oljeraffinerier. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen for et «klaps i ansiktet» på Europa og sa Trump med dette i praksis har «lurt» europeerne. Babiš tok også til orde for at 100 mrd euro i støtte til Ukraina heller bør gis som lån utenfor EUs langtidsbudsjett. Bakteppet er en artikkel i The Atlantic der journalist Simon Shuster skriver at Trump har gått fra rollen som mekler til en aktør som inngår egne avtaler med russerne, noe som etterlater Zelensky med valget mellom å akseptere Trumps betingelser eller å fortsette kampen – med eller uten amerikansk støtte.
Slik beskriver internasjonale kilder det
I Vesten splittes bildet: Trump og deler av den amerikanske opinionen (12 senatorer kalte avtalen et «svik mot det ukrainske folk») ser avtalen som et skritt mot en våpenhvile, mens Babiš og flere EU-ledere mener den undergraver europeisk sanksjonspolitikk og enheten overfor Moskva. Ukrainas posisjon er at enhver innrømmelse til Russland vil spre seg til andre sektorer – gass, bank, frosne midler – og at europeisk og amerikansk støtte nå settes på prøve.
Der framstillingene spriker
Trump hevder begge parter har sluttet seg til en energi-våpenhvile, mens Financial Times ifølge kilder i Ukraina melder at Kiev ikke var informert om denne ordningen. Babiš omtaler dieselavtalen som et «klaps i ansiktet» på Europa; Trump beskriver sine avtaler som skritt på veien mot å avslutte krigen og omtaler Zelensky som «ikke den rette å forhandle med».
Bakgrunn
Ifølge The Atlantic har Ukraina en militær kampanje kalt «M&Ms» som bruker AI-droner for å forstyrre russiske flyplasser. Tolv amerikanske senatorer har i et brev til Trump kalt avtalen et «svik mot det ukrainske folk». EU-toppledere har offentlig forsikret Zelensky om at sanksjonene mot Russland ikke vil bli svekket, samtidig som USA angivelig vil lempe på sanksjonene mot den russiske «skyggeflåten». USA skal heller ikke ha varslet Ukraina om russiske ballistiske angrep 12. og 13. oktober.