h.ua

Publisert · Oppdatert

Russland ber diplomater forlate Kyiv – EU og flere land sier de blir

Det russiske utenriksdepartementet oppfordret 3. oktober utlendinger og diplomatisk personell til å forlate Kyiv og truet med nye massive angrep. EU-ambassadør Kateryna Maternova slo tilbake 4. oktober og kunngjorde at EU-delegasjonen og alle de 25 EU-landenes ambassader i Kyiv blir værende. Også Polen, Estland, Italia og andre land bekreftet at deres ambasseder holder åpent, mens Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha takket diplomatene for deres mot.

Hovedpunkter

  • 3. oktober ba Russlands utenriksdepartement utlendinger, inkludert diplomatisk personell, om å forlate Kyiv og truet med nye massive angrep på den ukrainske hovedstaden.
  • 4. oktober kunngjorde EU-ambassadør Kateryna Maternova at EU-delegasjonen og alle 25 EU-medlemslandenes ambassader i Kyiv blir værende til tross for trusselen.
  • Polen og Estland bekreftet at deres ambassader i Kyiv forblir i drift, og Polen fordømte Russlands trusler som forsøk på å skremme Europa og undergrave støtten til Ukraina.
  • Italias ambassadør til Ukraina, Carlo Formosa, bekreftet at ambassaden blir i Kyiv og ba Russland respektere Wien-konvensjonen og folkeretten.
  • Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha takket ambassadene i Belgia, Latvia, Finland, Slovakia, Østerrike, Albania, Litauen, Polen, Tyskland, EU, Estland, Italia og Frankrike for å bli, og sa at Russlands skremselskampanje mislyktes for et halvt år siden og vil mislykkes igjen.
  • The Guardian rapporterte 2. oktober at vestlige diplomater privat diskuterte planer om å flytte ambassader til Lviv eller øst-Poland, noe Ukrainas utenriksdepartement avviste.
  • EU har i år godkjent forsvarsinnkjøpsplaner for Ukraina på 28,3 milliarder euro, med ytterligere 6,6 milliarder euro i militær bistand.

Hvorfor det er viktig

Russlands direkte trussel mot utenlandske diplomater i Kyiv er et forsøk på å bryte Vestens politiske og symbolske nærvær i den ukrainske hovedstaden. Den koordinerte offentlige avvisningen fra EU-institusjoner og en rekke nasjonale ambassader om å bli værende signaliserer fortsatt vestlig diplomatisk forpliktelse. Samtidig tyder rapporter på at enkelte ambassader privat forbereder beredskapsplaner for flytting, noe som viser at den offentlige linjen kan sameksistere med mer forsiktig risikohåndtering bak kulissene. Ukrainas rammeverk peker på at trusselen henger sammen med Kyivs egne planer om å trappe opp angrepene på russiske oljeraffinerier, i en eskalerende utveksling.

Hva som skjedde

3. oktober sendte det russiske utenriksdepartementet ut en advarsel der utlendinger, inkludert diplomatisk personell, ble bedt om å forlate Kyiv. Russland truet med nye "massive angrep" på byen og hevdet at ansvaret for eventuelle negative konsekvenser ligger fullt ut hos dem som ignorerer advarselen. Dagen etter, 4. oktober, svarte EU-ambassadør til Ukraina Kateryna Maternova på X at EU-delegasjonen blir værende, og at alle EUs 25 medlemslands ambassader i Kyiv fortsetter sitt arbeide. Polen og Estland bekreftet at deres ambassader holder åpent, og Polens utenriksministerium kalte trusselen et forsøk på å skremme Europa. Italias ambassadør Carlo Formosa bekreftet at ambassaden blir i Kyiv og ba Russland respektere Wien-konvensjonen. Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha takket en rekke ambassader for å bli værende og sa at Russlands skremselskampanje allerede mislyktes for et halvt år siden. EU-kommisjonens talsperson Christian Wigand sa at EUs delegasjon fortsetter arbeidet i Kyiv uendret, og at truslene viser at Kreml taper krigen. Maternova advarte Russland mot å teste styrken i Wien-konvensjonene. Bakteppet er The Guardians rapportering 2. oktober om at vestlige diplomater privat diskuterte planer om å flytte ambassader til Lviv eller øst-Poland – noe Ukrainas utenriksdepartement avviste. Maternova pekte også på at EU i år har godkjent forsvarsinnkjøpsplaner for Ukraina på 28,3 milliarder euro, med ytterligere 6,6 milliarder euro i militær bistand.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder sentrerer utenriksminister Andriy Sybihas takk til navngitte ambassader for å bli i Kyiv og hans karakteristikk av den russiske trusselen som et mislykket skremselsforsøk. Ukrainske myndigheter avviste The Guardians rapportering om at vestlige ambassader vurderer å flytte, og fremstilte det diplomatiske nærværet som kontinuerlig. Samtidig settes trusselen i sammenheng med Ukrainas egen kunngjøring om å intensivere angrepene på russiske oljeraffinerier, slik president Volodymyr Zelensky sa til Reuters 3. oktober.

Slik beskriver internasjonale kilder det

EU-institusjonelle stemmer, inkludert talsperson Christian Wigand og ambassadør Kateryna Maternova, rammet inn trusselen som et forsøk på å skremme Europa til å redusere støtten til Ukraina, og understreket at EU-delegasjonen og alle EUs 25 medlemslands ambassader blir i Kyiv. Polen og Estland, sammen med Italias ambassadør, kom med egne uttalelser som bekreftet ambassadenes nærvær, advarte Russland mot å teste Wien-konvensjonen og lovet fortsatt press på Moskva. Rapporteringen pekte på et gap mellom den offentlige linjen om å bli og privat beredskapsplanlegging omtalt av The Guardian, noe som gir et mer nyansert bilde ved siden av den offisielle avvisningen av å forlate Kyiv.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om The Guardian rapporterte om vestlige ambassaders beredskapsplaner 2. oktober eller 3. oktober, med ulike ukrainske medier som legger seg på forskjellige datoer. Det er også uenighet om den forrige lignende russiske advarselen ble gitt i mai 2025 eller mai 2026, og om landenes ledere avviste trusselen eller om ambassadene rett og slett ikke forlot Kyiv. I tillegg varierer kildene på om EUs sanksjoner 28. september var direkte knyttet til deportasjonen av ukrainske barn, eller bare ble omtalt i samme uke som en egen pakke.

Bakgrunn

Russland kom med en lignende advarsel til utenlandske diplomater i slutten av mai 2025, men den gangen forlot ikke ambassadene Kyiv. Tidligere i uken rapporterte The Guardian at vestlige diplomater privat diskuterte planer om å flytte ambassader til Lviv eller øst-Poland. Den russiske advarselen kom samme dag som president Volodymyr Zelensky i et intervju med Reuters sa at Ukraina vil trappe opp angrepene på russiske oljeraffinerier som svar på russisk eskalering. EU fordømte også et eget russisk dokument til NATO der Moskva truet med mulig bruk av hele sitt arsenal, inkludert kjernevåpen, dersom alliansen prøvde å isolere Kaliningrad-regionen. 28. september innførte EU nye sanksjoner mot Russland knyttet til deportasjonen av ukrainske barn.