Litauen fryser eiendelene til Fridman og Usmanov etter at EU tok dem av sanksjonslisten
Litauen har frosset eiendelene til de russiske oligarkene Mikhail Fridman og Alisher Usmanov under sin nasjonale sanksjonsordning, etter at de to ble fjernet fra EUs sanksjonsliste. Utenriksminister Kęstutis Budrys kunngjorde tiltaket på X 14. oktober og kalte EUs beslutning om å fjerne dem fra listen et «feil signal».
Hovedpunkter
- Litauen frosset eiendelene til Mikhail Fridman og Alisher Usmanov under en nasjonal sanksjonsordning.
- Beslutningen ble kunngjort av Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys på X 14. oktober.
- Budrys sa at fjerningen av de to oligarkene fra EUs sanksjonsliste sendte et feil signal.
- Litauen hadde allerede innført innreisenekt for Fridman og Usmanov under nasjonale sanksjoner.
- Fridman og Usmanov ble fjernet fra EUs sanksjonsliste 22. september, da EUs restriktive tiltak ble forlenget i 36 måneder.
- Slovakia og Frankrike presset på for å fjerne Usmanov; Luxembourg presset på for å fjerne Fridman, som saksøker Luxembourg i internasjonal voldgift.
- Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha kalte lettelsen av sanksjonene uakseptabel.
Hvorfor det er viktig
Litauen har handlet på egen hånd for å opprettholde sanksjoner mot to russiske oligarker som nettopp ble tatt av EUs liste, noe som signaliserer at enkelte EU-land ikke vil akseptere reversering av restriktive tiltak mot personer knyttet til Kreml. Saken synliggjør indre spenninger i EU om sanksjonspolitikken overfor enkeltpersoner, med Slovakia, Frankrike og Luxembourg på den ene siden og Litauen, Latvia og Estland på den andre. Fjerningene er knyttet til påstått bilateralt press og juridiske tvister: Frankrike skal ha handlet etter påstått press fra Aserbajdsjan etter at landet pågrep franske borgere, og Luxembourg er gjenstand for et voldgiftssøksmål fra Fridman på 16 milliarder dollar.
Hva som skjedde
Litauen kunngjorde 14. oktober at landet fryser eiendelene til de russiske oligarkene Mikhail Fridman og Alisher Usmanov under sin nasjonale sanksjonsordning. Tiltaket ble kunngjort av utenriksminister Kęstutis Budrys på X. Bakgrunnen er at EU 22. oktober fjernet de to fra EUs sanksjonsliste samtidig som de individuelle sanksjonene mot rundt 3 000 personer og enheter ansvarlige for å undergrave Ukrainas territoriale integritet ble forlenget med 36 måneder, til 22. oktober 2029. Litauen hadde allerede innført innreisenekt for oligarkene og startet nasjonale sanksjoner mot dem fra 25. oktober. Budrys omtalte EUs beslutning om å fjerne dem som et «feil signal» og understreket at sanksjonstrykket mot Russland må styrkes og opprettholdes. Ifølge rapporter presset Slovakia og Frankrike for å fjerne Usmanov, mens Luxembourg presset for å fjerne Fridman. Frankrikes linje knyttes av enkelte rapporter til påstått press fra Aserbajdsjan etter at minst to franske borgere ble pågrepet der, men aserbajdsjanske diplomater avviste denne framstillingen. Fridman saksøker Luxembourg i internasjonal voldgift med krav om 16 milliarder dollar i kompensasjon for frosne eiendeler. Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha kalte lettelsen av sanksjonene uakseptabel. Ukrainas sanksjonspolitiske kommissær Vladyslav Vlasiuk opplyste at Ukraina tok opp forslag om å erstatte de avlistede oligarkene med Vladimir Lisin og Vladimir Potanin.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier og nyhetsbyråer, som sto for samtlige kilder i denne saken, rammer inn Litauens frysing av eiendeler som et direkte svar på og en reprimande av EUs beslutning om å fjerne Fridman og Usmanov fra sanksjonslisten. Dekningen legger vekt på at Litauen kompenserer for en oppfattet svekkelse av EU-politikken gjennom nasjonale tiltak, og fremhever Budrys' uttalelse om at avlistingene sendte et «feil signal». Ukrainske kilder knitter sanksjonene til Russlands aggresjon mot Ukraina og viser til Andriy Sybihas karakteristikk av sanksjonslettelsene som uakseptable.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvorvidt Frankrikes innsats for å fjerne Usmanov var drevet av aserbajdsjansk press: Flere rapporter hevder at Frankrike handlet etter at Aserbajdsjan pågrep minst to franske borgere, mens aserbajdsjanske diplomater avviste denne framstillingen, en benektelse Reuters er referert for å ha gjengitt.
Bakgrunn
EU vedtok 22. oktober å forlenge individuelle sanksjoner mot rundt 3 000 personer og enheter ansvarlige for å true Ukrainas territoriale integritet, suverenitet og uavhengighet i 36 måneder, til 22. oktober 2029. Samtidig ble Fridman og Usmanov fjernet fra listen. Slovakia presset på for å fjerne Usmanov, og Frankrike skal ifølge rapporter ha støttet kravet, angivelig under press fra Aserbajdsjan etter at minst to franske borgere ble pågrepet; Aserbajdsjanske diplomater avviste denne karakteristikken. Luxembourg presset på for å fjerne Fridman, som saksøker Luxembourg i internasjonal voldgift med krav om rundt 16 milliarder dollar for frosne eiendeler. Litauen hadde allerede nasjonal innreisenekt mot oligarkene og startet nasjonale sanksjoner mot dem fra 25. oktober. Estland har også innført egne sanksjoner, og Latvia motsatte seg avlistingene og varslet nasjonale restriksjoner. EUs personrettede sanksjoner krever enstemmighet blant alle 27 medlemsland og fornyes hvert halvår. Ukraina foreslo å erstatte de avlistede oligarkene med Vladimir Lisin (knyttet til NLMK) og Vladimir Potanin (knyttet til Nornickel).