Publisert · Oppdatert

Russland ber diplomater om å forlate Kyiv – EU og Tsjekkia sier de blir

Russlands utenriksdepartement kunngjorde 3. oktober at Russland vil fortsette «massive gjengjeldelsesangrep» mot Ukraina og oppfordret utenlandske borgere og diplomatisk personell til å forlate Kyiv, med henvisning til «dødelig fare». EU og Tsjekkia avviste trusselen og bekreftet at deres diplomatiske oppdrag i Kyiv forblir på plass. Ukrainas utenriksdepartement avkreftet rykter om ambassadeflyttinger, mens EU samtidig kunngjorde nye sanksjoner og forsvarsinnkjøp for Ukraina.

Hovedpunkter

  • Russlands utenriksdepartement advarte 3. oktober utenlandske borgere og diplomater mot å oppholde seg i Kyiv og kunngjorde fortsatte «massive gjengjeldelsesangrep» på Ukraina.
  • EU-talsperson Christian Wigand sa at EU-delegasjonen i Kyiv fortsetter sitt arbeid uten endringer, og at EU ikke vil redusere sin støtte til Ukraina.
  • Tsjekkias utenriksdepartement opplyste at landets ambassade blir i Kyiv; ifølge talspersonen løp den tsjekkiske ambassadøren sin vanlige morgentur i en park.
  • Ukrainas utenriksdepartement har ikke mottatt forespørsler eller varsler fra utenlandske diplomatiske oppdrag om å flytte fra Kyiv.
  • The Guardian meldte 2. oktober at vestlige land vurderer planer om å flytte ambassader fra Kyiv til Lviv eller øst-Poland dersom Russland målrettet begynner å ramme utenlandske oppdrag.
  • EU jobber med det største sanksjonspakken i sin historie mot Russland og har vedtatt forsvarsinnkjøpsplaner for Ukraina på 28,3 milliarder euro, med ytterligere 6,6 milliarder euro til militær støtte via European Peace Facility.

Hvorfor det er viktig

Den russiske advarselen utgjør en direkte, offentlig trussel mot utenlandsk diplomatisk personell i Kyiv, og reiser spørsmål ved sikkerheten til vestlige ambassader i den ukrainske hovedstaden. EU og Tsjekkia avviste trusselen offentlig og bekreftet at oppdragene deres blir værende, noe som markerer et tydelig signal om fortsatt vestlig diplomatisk nærvær i Ukraina. Samtidig kunngjorde EU nye sanksjoner og betydelig forsvarsstøtte, som viser at unionen trapper opp presset på Moskva i stedet for å la seg skremme.

Hva som skjedde

Lørdag 3. oktober kunngjorde Russlands utenriksdepartement at russiske styrker vil fortsette å gjennomføre «massive gjengjeldelsesangrep» mot Ukraina, inkludert Kyiv. Departementet oppfordret utenlandske borgere og diplomatisk personell til å forlate Kyiv og avstå fra å reise til Ukraina, med begrunnelse i en påstått «dødelig fare», og varslet at ansvaret for eventuelle negative konsekvenser ligger fullt ut hos dem som ignorerer advarselen.

EU-kommisjonens talsperson Christian Wigand sa 3. oktober at EU-delegasjonen i Kyiv fortsetter sitt arbeid uten endringer, og at trusselen viser at «Kreml taper krigen og mister fatningen». Ifølge Wigand svarer EU med å forberede sin største sanksjonspakke noensinne mot Russland, og har denne uken innført nye restriksjoner knyttet til deportasjonen av ukrainske barn. EU har også vedtatt forsvarsinnkjøpsplaner for Ukraina på 28,3 milliarder euro under Ukraine Support Loan, med ytterligere 6,6 milliarder euro direkte til militær støtte via European Peace Facility. EU-sjefdiplomat Kaja Kallas understreket at Russland er villig til å ta større risiko, men at EU nå intensiverer sin innsats for å få Russland til å betale en høyere pris.

Tsjekkias utenriksdepartement opplyste at landet ikke vil trekke sitt diplomatiske oppdrag ut av Kyiv; ifølge talsperson Adam Čorgo gjennomførte den tsjekkiske ambassadøren sin vanlige morgentur i en park i Kyiv og har til hensikt å fortsette med det. Ukrainas utenriksdepartement, ved talsperson Heorhiy Tykhyi, avkreftet rykter om ambassadeflyttinger og sa at departementet ikke har mottatt slike henvendelser. EU-ambassadøren til Ukraina, Katarina Mathernova, sa ifølge rapporteringen at budskapet til Russlands advarsel er: «vi blir.»

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier løfter fram trusselen fra Russlands utenriksdepartement som en gjentatt intimidasjonsmanøver og legger stor vekt på at EU og Tsjekkia offentlig avviser å trekke sine oppdrag ut av Kyiv. Den ukrainske utenriksdepartementets talsperson Heorhiy Tykhyi, EUs talsperson Christian Wigand, EU-ambassadør Katarina Mathernova og Tsjekkias talsperson blir sitert bredt, inkludert formuleringen om at «Kreml taper krigen og mister fatningen». Ukrainske kilder understreker samtidig EUs konkrete svar: den nye sanksjonspakken og forsvarsstøtten på 28,3 milliarder euro, og knytter advarselen til pågående russiske angrep på broer og infrastruktur i Kyiv.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den tyskspråklige kilden (DW) rammer inn advarselen i lys av intensiverte russiske luftangrep på Kyiv med droner og ballistiske missiler, Putins uttalte intensjon om å fortsette angrepene og Ukrainas utvidede droneangrep mot russiske oljeraffinerier. Den arabiskspråklige kilden (Al Jazeera) vektlegger de fysiske følgene av angrepene: minst seks drepte og skader på en bro i Kyiv, og gjengir en russiskoppnevnt guvernørs påstand om tap i Zaporizjzja etter et ukrainsk droneangrep. Internasjonale medier påpeker at Russland kom med en lignende advarsel i mai, og de omtaler ambassadeplanene fra The Guardian som uprøvde beredskapsplanlegging, uten å legge like stor vekt på EU-avvisningen som ukrainske kilder gjør.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om hvilken bro over Dnipro i Kyiv som ble truffet 2. oktober: flere oppgir Pivdennyi-broen (Sørbrua), andre Pivnichnyi-broen (Nordbrua), og én kilde (Katarina Maternova) plasserer et treff på Nordbrua den 4. oktober. Tsjekkias utenriksdepartementstalsperson er også navngitt ulikt: «Adam Čorgo» i de fleste ukrainske kildene, «Adam Černý» i enkelte byråmeldinger og «Adam Čergo» i én ukrainskspråklig artikkel.

Bakgrunn

Russland kom med en lignende advarsel til utlendinger i Kyiv i mai. Før den russiske fullskala-invasjonen i februar 2022 evakuerte flere europeiske land sine ambassader fra Kyiv til Lviv og Polen. Den russiske advarselen kom samtidig med intensiverte luftangrep på Kyiv, inkludert et treff på en bro over Dnipro 2. oktober, og rapporter om at Russland forbereder sin største vinterluftoffensiv hittil, med mål om å ramme kraftverk, strømnett, varmeanlegg og vannforsyning.