Zelenskyj innfører sanksjoner mot 70 personer i Iskander- og Tsirkon-kjeden

Hvorfor det er viktig

Sanksjonspakken går et skritt videre enn tidligere tiltak ved å ramme enkeltpersoner – ingeniører, teknologer og produksjonsledere – i stedet for kun foretakene, noe som kan øke det personlige presset på arbeidsstokken i russisk missilproduksjon. Ved å liste kjemiske og komponentleverandører oppstrøms for Votkinsk signaliserer Ukraina at man vil stramme grepet om Iskander- og Tsirkon-kjeden forbi selve montasjeleddet. Den finansielle delen bygger direkte på USAs tidligere sanksjoner mot A7-nettverket og retter seg mot kanaler Russland bruker for å omgå sanksjoner. Okkupasjonsterrritoriepakken utvider det økonomiske presset mot Russlands okkupasjonsadministrasjon ved å ramme kollaboratører og leverandører av internett, TV, geologisk utforskning, elektronikk og metallprodukter.

Hva som skjedde

Søndag 11. oktober 2026 signerte president Volodymyr Zelenskyj tre dekreter, offentliggjort på presidentkontorets nettsted under numrene 1035/2026, 1036/2026 og 1037/2026, som iverksetter beslutninger fra Det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet om nye sanksjoner. Den første listen omfatter 70 russiske statsborgere som er ansatt i produksjonen av Iskander-M og Tsirkon-ballistiske missiler, blant dem ansatte ved Votkinsk-anlegget, V.V. Bakhirev-instituttet for maskinbygging, Radar MMS, Granit-Elektron, Anozit, Aviatek, Metafrax Chemicals, Altai, Nevinnomyssk Azot, Azot, Salyut, Strila, VNIIR-Progress, Mashinostroitel, Avangard, Sverdlov- og Morozov-anleggene, Voskresensky Aggregate Plant og forskningsinstituttene Polyus og Submikron. Disse foretakene var allerede sanksjonert av Ukraina og dels av USA, EU, Storbritannia, Sveits, Australia, Japan, Canada og New Zealand; de nye tiltakene rammer enkeltpersonene.

Den andre pakken retter seg mot 28 personer og 27 selskaper som hjelper Russland å omgå finansielle sanksjoner. Listen omfatter operatører av kryptobørser, kryptobørs-tjenester og deres ledere og eiere, samt ledere og eiere av selskaper i skyggenettverket A7, som ifølge presidentkontoret tilbyr verktøy for å omgå finansielle sanksjoner. USA har tidligere sanksjonert A7-nettverket.

Den tredje pakken rammer 10 personer, 21 selskaper og to maritime fartøy som opererer i russisk interesse på Ukrainas midlertidig okkuperte territorier. Blant disse er kollaboratører og foretak som leverer internett- og TV-tjenester, driver geologisk utforskning og produserer elektronikk og metallprodukter. Ifølge dekret nr. 1037/2026 omfatter listen også borgere av flere land, deriblant Kirgisistan, Romania og Hviterussland.

Ifølge presidentkontoret drepte Russland 153 og såret 723 personer i Ukraina uken før kunngjøringen, og brukte rundt 1 450 flybomber, over 1 640 stikk-droner og 75 missiler av ulike typer, inkludert ballistiske missiler.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Alle tolv kildene som ligger til grunn for saken er ukrainske, og de fremstiller sanksjonene som en selvstendig ukrainsk handling gjennom presidentdekret og vedtak i Det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet. Zelenskyj fremheves som undertegner, og presidentens sanksjonsrådgiver Vladyslav Vlasjuk er den viktigste siterte kommentatoren. Den første sanksjonslisten blir presentert som en eskalering av personlig ansvar – «ingeniører, teknologer, produksjonsledere» – heller enn en utvidelse av de eksisterende selskapssanksjonene. Ukrainske kilder rammer inn tiltakene med presidentkontorets ukentlige tall for tap og våpenbruk som begrunnelse, og fremstiller den finansielle pakken som synkronisert med USAs tidligere tiltak mot A7-nettverket. Noen kilder peker på at okkupasjonsterrritorie-pakken etter dekret 1037/2026 også omfatter borgere av Kirgisistan, Romania og Hviterussland, og utvider dermed den geografiske rekkevidden.

Bakgrunn

Foretakene som produserer Iskander og Tsirkon har lenge vært under ukrainske sanksjoner og dels under sanksjoner fra en rekke vestlige partnere – de nye tiltakene utvider dermed eksisterende regime til enkeltpersoner fremfor kun selskaper. Gjennom 2026 har president Zelensky lagt på sanksjonslag etter lag, blant annet 21. august mot en tidligere ukrainsk folkevalgt, skaperne av den russiske tegnefilmserien «Masha og Bjørnen» og russiske og kinesiske foretak som leverer komponenter til russisk forsvarsindustri, og 26. september mot aktører som bidro til å gjennomføre Russlands «valg» på okkuperte territorier. 7. oktober 2026 ble EU-ambassadørene enige om det som beskrives som den største EU-sanksjonslisten noensinne – 743 personer og 826 selskaper knyttet til russisk militærindustri – først varslet av EUs sjefsdiplomat Kaja Kallas i slutten av august; det opprinnelige forslaget fra EUs utenrikstjeneste i september inneholdt én person og ett selskap mer enn den endelige listen. Ifølge presidentkontoret drepte Russland 153 og såret 723 i Ukraina uken før sanksjonskunngjøringen, og brukte rundt 1 450 flybomber, over 1 640 droner og 75 missiler av ulike typer.