Støre ba Kina og India bruke sin makt over Russland for å åpne for forhandlinger
På Warsaw Security Forum oppfordret statsminister Jonas Gahr Støre Kina, India og andre land i det globale sør til å bruke sin innflytelse over Moskva for å trekke Russland inn i forhandlinger. Han kunngjorde at Norges støtte til Ukraina neste år vil ligge på nesten 8 milliarder euro, hvorav 70 prosent går til forsvar, og ba Europa slutte opp om luftvern, budsjettfinansiering og etterkrigstidig sikkerhetsplanlegging.
Hovedpunkter
- Statsminister Jonas Gahr Støre talte på Warsaw Security Forum.
- Støre oppfordret Kina, India og land i det globale sør til å bruke sin makt over Russland for å få Russland med på forhandlinger.
- Han etterlyste særlig dialog med Brasil, India, Kina og Sør-Afrika.
- Norges støtte til Ukraina neste år er på nesten 8 milliarder euro – 70 prosent går til forsvar, ifølge Støre.
- Støre ba partnere stille med luftvern-interceptorer til Ukraina.
- Han oppfordret europeiske land til å løse Ukrainas akutte budsjettbehov, blant annet gjennom IMF og finansinstitusjoner.
- Støre sa at støtten til Ukraina blir stadig mer nord-europeisk og må gjøres til et paneuropeisk signal.
Hvorfor det er viktig
En leder fra et NATO-land som deler grense med Russland, brukte en av Europas fremste sikkerhetskonferanser til å legge press på ikke-vestlige stormakter for å åpne en forhandlingsvei, samtidig som han forpliktet Norge til et vedvarende, forsvarsdominert støttenivå. Talen bandt sammen konkrete, kortsiktige behov – luftvern og budsjettfinansiering – med et lengre perspektiv på europeisk sikkerhet etter krigen, og forsøkte å flytte støtten til Ukraina fra en nord-europeisk innsats til en heleuropeisk oppgave.
Hva som skjedde
På Warsaw Security Forum tok Norges statsminister Jonas Gahr Støre til orde for at Kina, India og utvalgte land i det globale sør – særlig Brasil, India, Kina og Sør-Afrika – bør bruke sin makt over Moskva til å få Russland inn i forhandlinger. Han understreket at Norges rolle er å forklare land utenfor Europa hvordan krigen påvirker verdensøkonomien, og pekte på behovet for dialog om konsekvensene av stengte korneksportveier gjennom Svartehavet.
Støre kunngjorde at Norges støtte til Ukraina neste år vil ligge på nesten 8 milliarder euro, og at 70 prosent av pakken er rettet mot forsvar. Han sa dette er andre året på rad på dette nivået, og at det vil bli opprettholdt. Han ba partnere stille med interceptorer til Ukrainas luftforsvar og oppfordret europeiske land til sammen å løse Ukrainas akutte budsjettbehov, blant annet gjennom IMF og finansinstitusjoner.
Samtidig understreket han at støtten til Ukraina i økende grad bæres av de nord-europeiske landene, og at den må løftes til et paneuropeisk signal. Han avsluttet med å be Europa begynne å tenke på etterkrigstidig sikkerhet nå, ettersom Russland vil forbli Europas nabo, og å forberede sikkerhetsordninger som ivaretar både store og små stater.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder – både nyhetsbyrået Ukrinform og mediet Liga.net/LB.ua – løfter frem oppfordringen til Kina og India som et signal om at ikke-vestlige meklere bør engasjere seg. Framstillingen fremhever den konkrete norske støttepakken på nesten 8 milliarder euro, med 70 prosent til forsvar, som en håndfast forpliktelse ment både for å berolige Ukraina og for å presse fram bredere europeisk oppfølging.
Bakgrunn
Warsaw Security Forum er en årlig europeisk sikkerhetspolitisk konferanse. Norge er NATO-medlem og deler grense med Russland, og har vært en stabil giver av militær og finansiell støtte til Ukraina.