Sybiha og Wicker bekrefter pågående etterretningssamarbeid mellom USA og Ukraina
På Warsaw Security Forum opplyste Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha at Ukraina fortsatt mottar etterretning fra USA. USAs senator Roger Wicker bekreftet at samarbeidet er gjensidig og beskrev det som en «tovegsgate». Uttalelsene kom etter medieoppslag om at USA skal ha truet med å stanse etterretningsdelingen dersom Ukraina fortsetter å angripe russiske oljeraffinerier, og etter at flyalarmen i Kyiv under det ballistiske missilangrepet 12. oktober ble utløst med forsinkelse.
Hovedpunkter
- Senator Roger Wicker sa på Warsaw Security Forum at USA og Ukraina utveksler etterretning i en «tovegsgate», og at USA også mottar betydelig etterretning fra Ukraina.
- Utenriksminister Andrij Sybiha bekreftet på forumet at Ukraina fortsatt mottar etterretning fra USA.
- Sybiha bekreftet at flyalarmen under det russiske ballistiske missilangrepet på Kyiv 12. oktober ble utløst med forsinkelse, noe han tilskrev bruken av en spesiell våpentype fra Russlands side.
- President Zelensky sa at partnerne ikke advarte Ukraina om det ballistiske angrepet på Kyiv 12. oktober.
- Axios og Financial Times rapporterte at USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner under forhandlinger i Miami truet med å stanse USAs etterretningsdeling dersom Ukraina ikke stopper angrep på russiske oljeraffinerier; en amerikansk tjenestemann og Reuters-kilder avviste at slike trusler ble fremsatt.
- Trump kunngjorde 11. oktober et såkalt «energi-våpenhvile» mellom Russland og Ukraina, som ifølge Axios gjelder gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier, men ikke ukrainsk energiinfrastruktur.
Hvorfor det er viktig
Amerikansk etterretning om russiske missiloppskytninger er en forutsetning for at Ukraina skal kunne utstede flyalarmer i tide og forsvare byene sine. Bekreftelsene fra Sybiha og Wicker på at samarbeidet fortsetter, kommer samtidig som flere medier har rapportert at Washington har truet med å kutte det, og bare dager etter at flyalarmen i Kyiv under det ballistiske angrepet 12. oktober ble utløst med forsinkelse. Wickers karakteristikk av sikkerhetssituasjonen som den mest alvorlige siden før andre verdenskrig, og hans beskrivelse av en «aggresjonsakse» med Russland, Kina, Nord-Korea og Iran, viser at bekymringen på høyt amerikansk hold forblir sterk.
Hva som skjedde
På Warsaw Security Forum 13. oktober opplyste Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha at Ukraina fortsatt mottar etterretning fra USA, og bekrevendte at flyalarmen under det russiske ballistiske missilangrepet på Kyiv kvelden 12. oktober ble utløst med forsinkelse. Han forklarte dette med at Russland brukte en spesiell våpentype. Senator Roger Wicker, leder av Senatets forsvarskomité, bekreftet at etterretningsutvekslingen er tosidig, og kalte dagens internasjonale sikkerhetssituasjon den mest alvorlige siden tiden før andre verdenskrig. Uttalelsene kom som svar på flere medieoppslag – blant annet fra Axios 10. oktober og Financial Times – der det het at USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner under forhandlinger i Miami hadde truet med å stanse USAs etterretningsdeling dersom Ukraina fortsatte å angripe russiske oljeraffinerier. En amerikansk tjenestemann og Reuters-kilder avviste at slike trusler ble fremsatt. President Volodymyr Zelenskyj sa at Ukraina ikke var blitt varslet om angrepet 12. oktober. Bakteppet er Trumps kunngjøring 11. oktober om en «energi-våpenhvile», som ifølge Axios gjelder gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier, men ikke ukrainsk energiinfrastruktur.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter Sybihas og Wickers bekreftelser på at etterretningssamarbeidet fortsatt er aktivt, og presenterer dette som en beroligende motvekt til mediespekulasjoner. Den sene flyalermen under angrepet 12. oktober fremstilles som en egen problemstilling, knyttet til russisk bruk av en spesiell våpentype snarere enn til en stans i amerikansk etterretningsdeling. Wickers «tovegsgate»-formulering brukes for å understreke at relasjonen er intakt. Zelenskyjs uttalelse om manglende forhåndsvarsel trekkes fram for å vise gapet mellom den politiske signalgivingen og den operative virkeligheten den aktuelle natten.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den eneste ikke-ukrainske kilden i materialet er et aserbajdsjansk, engelskspråklig byrå som viser Kreml som sier de ikke har informasjon om at USA har nektet å dele etterretning med Ukraina. De utenlandske mediene som er referert – BBC, Financial Times, Axios, Bloomberg og CNN – står bak den opprinnelige rapporteringen om påståtte amerikanske trusler og om fortsatt etterretningsdeling langs fire linjer. Ifølge en av kildene unngikk Det hvite hus' pressesekretær Karoline Leavitt å svare direkte på spørsmål om etterretningsdelingen var stanset. Internasjonal dekning tenderer til å plassere spørsmålet i en bredere amerikansk presskampanje knyttet til Trump–Putin-avtalen om russisk diesel og til ukrainske angrep på russisk oljeinfrastruktur, heller enn som en beroligelseshistorie.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om hvorvidt USA faktisk har truet med å stanse etterretningsdelingen. Axios, Financial Times, Bloomberg og CNN siterer amerikanske tjenestemenn eller sendemenn på at slike trusler ble fremsatt under forhandlinger i Miami, mens en amerikansk tjenestemann og Reuters-kilder avviste dette. Det er også uenighet om hvorvidt delingen faktisk er kuttet: Sybiha og Wicker sier samarbeidet er aktivt og gjensidig, og BBC rapporterer at etterretning fortsatt strømmer langs fire linjer, mens tidligere rapporter beskrev trusselen om kutt, og nettdebatten – som Center for Countering Disinformation peker på – antok at delingen var avsluttet.
Bakgrunn
Både Sybiha og Wicker talte under 13. Warsaw Security Forum. 11. oktober kunngjorde Trump et «energi-våpenhvile» mellom Russland og Ukraina, med virkning fra påfølgende søndag, noe Axios beskrev som gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier, men uten å omfatte ukrainsk energiinfrastruktur. Zelenskyj svarte at han ikke var kjent med en slik avtale, men bekreftet Ukrainas beredskap til våpenhvile dersom Russland også stanser angrep på ukrainsk energi. Kvelden 12. oktober slo Russland Kyiv med ballistiske missiler som først ble oppdaget under angrepet, og flyalarmen ble utløst med forsinkelse. Tidligere rapporter (Axios, Financial Times, Bloomberg, CNN) hevdet at USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner under forhandlinger i Miami/Florida hadde truet med å kutte Ukrainas tilgang til amerikansk etterretning; en amerikansk tjenestemann og Reuters-kilder avviste dette. BBC rapporterte 13. oktober, med henvisning til en militær kilde, at USA fortsatt leverer etterretning langs fire linjer, og at USA etter en skandale i Det hvite hus i slutten av februar 2025 stanset etterretning og måldata i to uker, noe som ifølge BBC effektivt avsluttet Kursk-operasjonen. Flyvåpenets talsperson Jurij Ihnat sa 13. oktober at det finnes tilfeller der informasjon om lufttrusler ikke kommer, og at dette ikke var det første. Sybiha trakk også fram bredere ukrainske prioriteringer: styrking av luftforsvar (systemer, interceptor-missiler og ammunisjon til F-16), åpning av to nye EU-forhandlingsklynger, og at fremtiden for europeisk og global sikkerhet avgjøres i Ukraina. Senator Wicker (republikaner, leder av Senatets forsvarskomité) kommenterte også NATO-land som har forpliktet seg til 5 prosent av BNP til forsvar, behovet for samarbeid med Sør-Korea og asiatisk-pasifiske allierte, et foreslått amerikansk forsvarsbudsjett på 1,5 billioner dollar avhengig av Kongressens støtte etter mellomvalget, og uttrykte skepsis over Trump–Putin-avtalen om russisk olje og diesel.