Tyrkia vil mekle fram delvis våpenhvile i Svartehavet for å beskytte sivile lasteskip
Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, sier Tyrkia arbeider med både Ukraina og Russland for å få på plass en midlertidig, delvis våpenhvile i Svartehavet. Målet er å hindre at sivile lasteskip som frakter energi, mat og gjødsel blir angrepet. Uttalelsene ble gjort under Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel.
Hovedpunkter
- Tyrkia arbeider med Ukraina og Russland om en midlertidig delvis våpenhvile i Svartehavet for å beskytte sivile lasteskip.
- Det sa Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, på Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel 14. oktober 2026.
- Öztürk advarte om at angrep på skip kan utløse kriser i forsyningen av energi, mat og gjødsel.
- Han viste til Svartehavsavtalen om korn, meklet fram av Tyrkia i 2022, som et eksempel på en velfungerende avtale som avverget en global matkrise.
- Tyrkia forsøker å opprettholde stabilitet i regionen ved å anvende Montreux-konvensjonen og stengte havner og stred for krigførende parts krigsskip tre dager etter 24. februar 2022.
- Tyrkia oppgir at landet har den lengste kystlinjen og de største marinekapasitetene i Svartehavet, og at det gir allierte 70 prosent av det anerkjente maritime og luftbilde i regionen.
- 7. oktober opplyste Ukraines utenriksdepartement at Kyiv er klar for fem varianter av våpenhvile med Russland, deriblant to Svartehavs-spor ledet av Tyrkia og Egypt.
Hvorfor det er viktig
En aktiv diplomatisk spor for å stanse angrep på sivile skip i Svartehavet berører forsyningslinjene for energi, mat og gjødsel som mange land er avhengige av. Tyrkia posisjonerer seg som mekler og viser til sin tidligere rolle i kornavtalen fra 2022. Samtalene inngår i en bredere pakke av våpenhvilemodeller som forhandles med flere land, deriblant to Svartehavs-spor ledet av Tyrkia og Egypt.
Hva som skjedde
Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, opplyste under Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel at Tyrkia arbeider med både Ukraina og Russland om en midlertidig, delvis våpenhvile i Svartehavet. Formålet er å beskytte sivile lasteskip, som ifølge Öztürk angripes av begge sider. Han advarte om at slike angrep kan utløse forsyningskriser for energi, mat og gjødsel, og viste til Svartehavsavtalen om korn – meklet fram av Tyrkia i 2022 – som et eksempel på en velfungerende avtale som avverget en global matkrise. Öztürk sa Tyrkia kan gjøre det igjen. Tyrkia forsøker å holde regionen stabil ved å anvende Montreux-konvensjonen og stengte tre dager etter 24. februar 2022 stredene for krigførende parts krigsskip, med henvisning til en krigstilstand. Tyrkia oppgir at landet har den lengste kystlinjen og de største marinekapasitetene i Svartehavet, gir allierte 70 prosent av det anerkjente maritime og luftbildet, og samarbeider døgnet rundt med Romania og Bulgaria. Bakteppet er en bredere prosess: 7. oktober sa Ukrainas utenriksdepartement, ved talsperson Heorhiy Tykhyi, at Kyiv er klar for fem våpenhvilemodeller med Russland, utviklet sammen med andre land. To av dem gjelder Svartehavs-sikkerhet og ledes av Tyrkia og Egypt med ukrainsk deltakelse. En annen variant – en energivåpenhvile – er ifølge Tykhyi drøftet i kontakter mellom president Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump.
Bakgrunn
Tyrkia har siden Russlands fullskala-invasjon i 2022 styrt adgangen til Bosporos og Dardanellene etter Montreux-konvensjonen, og stengte stredene for krigførende parts krigsskip tre dager etter 24. februar 2022 ved å klassifisere situasjonen som en krigstilstand. Tyrkia framhever selv at landet har den lengste kystlinjen og største marinekapasiteten i Svartehavet, og at det gir allierte 70 prosent av det anerkjente maritime og luftbildet – i tett samarbeid med Romania og Bulgaria. Parallelt har Ukraina skissert fem våpenhvilemodeller det er klar til å forfølge: en full og betingelsesløs våpenhvile som ble enighet om under samtaler i Saudi-Arabia i 2025 og som fortsatt gjelder hvis Russland sier ja, to Svartehavs-sikkerhetsspor ledet av Tyrkia og Egypt, et mat- og energispor ledet av India, og et energivåpenhvile-spor drøftet mellom president Zelenskyj og Donald Trump.