Trump sier han ikke vil forhandle med Zelensky – antyder at fredsavtale kan inngås uten ham

Hvorfor det er viktig

Den amerikanske presidenten tar offentlig avstand fra Ukrainas folkevalgte leder i krig – et usedvanlig standpunkt overfor en amerikansk partner. Ved å antyde at en avtale kan inngås uten Zelensky åpner Trump for at Kyiv kan bli forbistått i en forhandlingsløsning, samtidig som han gjentar kravet om valg i Ukraina og presser Ukraina til å stanse raffineriangrepene.

Hva som skjedde

I et intervju med den amerikanske TV-kanalen Newsmax 15. oktober sa USAs president Donald Trump at han ikke vil forholde seg til Ukrainas president Volodymyr Zelensky, og hevdet at Zelensky ikke ønsker å forhandle med Russland til tross for at han sier det motsatte. Trump kalte Zelensky «personen vi ikke bør forholde oss til», sa han ikke er noen stor fan, og la til at det er letterre å inngå en avtale med Vladimir Putin enn med Zelensky. Han sa videre at enhver fredsavtale med Russland, dersom den blir inngått, vil skje uten deltakelse fra Zelensky som Ukrainas president, og gjentok kravet om at Ukraina må holde presidentvalg.

Trump rettet også ny kritikk mot ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier, som han omtalte som «en skam» fordi de hever verdens oljepriser, og sa han vil at både Zelensky og Putin skal stanse slike angrep. Han argumenterte for at Zelensky må gi etteregivler til Putin, fordi Russland som riket langt større mobiliseringsressurser og kan tåle å miste en million mann mens «millioner» står bak. Trump tilla dessuten deler av ansvaret for krigen på Barack Obamas presidentskap, og omtalte den okklusenlapt Krim som «det vakreste landstykket» omgitt av hav.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier løfter fram Trumps påstand om at det er vanskeligere å forhandle med Zelensky enn med Putin, og framhever hans kritikk av angrepene på russiske oljeraffinerier. De gir utførlig bakgrunn om Putins ultimatum fra juni 2024 – kravet om full tilbaketrekking fra Donetsk, Luhansk, Zaporizjzjia og Kherson oblast – og om US-administrasjonens gjentatte press på Kyiv for territorielle etteregivler og et oppgivende av NATO-medlemskapsambisjoner. De siterer også den amerikanske historikeren Anne Applebaum, som sier Trump har skrotet sanksjoner mot Russland og begynt å legge press på Ukraina.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den eneste ikke-ukrainske kilden i utvalget, det aserdiske nyhetsbyrået APA, rammer inn saken rundt Trumps påstand om at Zelensky ikke vil avslutte krigen og hans krav om valg i Ukraina, og vektlegger spørsmålet om Zelenskys legitimitet framfor disputten om oljeraffineriene. Det internasjonale perspektivet er samlet og smalt: kilden utelater bakgrunnen om Putins ultimatum, raffineri-striden og Applebaum-kommentaren som ukrainske kilder framhever.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om hvorvidt Trumps krav om valg i Ukraina er et tilbakevendende standpunkt fra tidligere eller en ny uttalelse i Newsmax-intervjuet 15. oktober. Det er også variasjon i om intervjuet omtales som med programmet «Finnerty» på Newsmax eller med Newsmax mer generelt.

Bakgrunn

I juni 2024 satte Vladimir Putin som forhåndsbetingelse for forhandlinger et krav om full ukrainsk tilbaketrekking fra Donetsk, Luhansk, Zaporizjzjia og Kherson oblast, inkludert områder som russiske styrker aldri har kontrollert. US-administrasjonen har offentlig og gjennom såkalte fredsplaner presset Kyiv til å godta territorielle etteregivler og oppgi NATO-ambisjoner. Trump har ifølge bakgrunnsinformasjonen en egeninteresse i å senke energiprisene før mellomvalget 3. november og inngikk en avtale med Putin om kjøp av russisk diesel. Ukraina hadde tidligere suspendert angrep på russiske raffinerier i tre dager etter en såkalt energivåpenhvile, men Russland fortsatte å bombe ukrainsk energiinfrastruktur, og Zelensky sa til Financial Times at forbudet var opphevet – angrepene gjenopptok 15. oktober.