Trump ber Ukraina velge ny president etter omstridt dieselforlik med Russland
USAs president Donald Trump sa 10. oktober at det er på tide at Ukraina velger en ny leder som kan forhandle fram en avtale for å avslutte krigen med Russland. Uttalelsen falt dagen etter at Trump kunngjorde en avtale om å lette sanksjonene mot russisk diesel, og president Volodymyr Zelensky og utenriksminister Andrij Sybiha svarte med å forsvare Zelensky sitt mandat. Forhandlingene mellom USA, Ukraina og Europa i Miami ble avbrutt etter nyheten om diyetjenesteforhandlingene.
Hovedpunkter
- Trump sa 10. oktober at Ukraina bør velge en ny president som kan inngå en avtale for å avslutte krigen med Russland.
- Trump hevdet at Zelensky kunne avsluttet krigen «mange, mange ganger», men valgte å ikke gjøre det.
- Trump kritiserte ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier og sa han hadde advart Kyiv mot å ramme disse fordi det skaper et «verdensproblem» for diesel.
- Dagen før, 9. oktober, kunngjorde Trump en avtale med Vladimir Putin om leveranser av inntil over 4,8 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet, og US Treasury utstedte en midlertidig lisens som tillater import av russisk diesel frem til 7. april 2027.
- Zelensky kalte avtalen et «bursdagsgave til Putin» og sa forhandlingsdelegasjonen i Miami ble brukt som «skjermid» mens Trump gjorde separate avtaler med Moskva.
- Zelensky og Sybiha slo fast at Zelensky har det ukrainske folkets støtte, og at det er folket selv som bestemmer hvem som skal lede landet.
- EU-toppdiplomat Kaja Kallas sluttet seg til kritikken og sa at suspensjon av sanksjoner gir Moskva flere inntekter til å føre krig.
Hvorfor det er viktig
At en sittende amerikansk president offentlig tar til orde for å bytte ut lederskapet i et partnerland i krig er et usedvanlig diplomatisk inngrep som treffer kjernen i forholdet mellom USA og Ukraina. Uttalelsen falt umiddelbart etter at Trump kunngjorde en avtale om å lette på sanksjonene mot russisk diesel, noe som signaliserer en bredere bevegelse i amerikansk politikk mot Moskva. Kyiv svarte med å forsvare Zelensky sitt mandat, og forhandlingene i Miami ble avbrutt. Samtidig ble det meldt om nye russiske angrep på ukrainske byer, noe som økte presset på Kyiv og på den amerikansk-ukrainske koordineringen.
Hva som skjedde
10. oktober sa Trump, til journalister før han dro fra Joint Base Andrews i Maryland til Tennessee, at det er på tide at Ukraina velger en president som kan forhandle fram en avtale for å avslutte krigen. Han hevdet Zelensky kunne avsluttet krigen «mange, mange ganger», men valgte å ikke gjøre det. Trump gjentok påstanden om at storkrigen ikke ville startet dersom han hadde vært president i 2020 eller 2022, og kalte krigen for et resultat av «inkompetanse». Han kritiserte ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier og sa han hadde bedt Zelensky la disse være i fred fordi det skaper et «verdensproblem» for diesel. Uttalelsen falt dagen etter at Trump 9. oktober kunngjorde en telefonavtale med Vladimir Putin om leveranser av mellom 300 000 tonn og over 4,8 millioner tonn russisk diesel, fulgt av en amerikansk lisens som tillater import av russisk diesel frem til 7. april 2027. Zelensky kalte avtalen et «bursdagsgave til Putin», sa forhandlingsdelegasjonen i Miami ble brukt som «skjermid», og knyttet nye russiske angrep på Zaporizjzjia og Kyiv direkte til den amerikanske lettelsen av sanksjonene. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha slo fast at Zelensky har det ukrainske folkets støtte, og at folket – ikke uttalelser fra utlandet – har rett til å bestemme hvem som skal lede landet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier leder med at Trump ber om å bytte ut Ukrainas lederskap og presenterer dette som et enestående inngrep i ukrainsk innenrikspolitikk. De fremhever Sybihas svar om at Zelensky har folkets støtte og at folket selv bestemmer hvem som leder landet. Flere ukrainske kilder legger vekt på Zelensky sin kritikk av at den ukrainske delegasjonen i Miami ble brukt som «skjermid» eller «front» mens Trump inngikk en egen avtale med Putin, og at Kyiv ikke ble varslet på forhånd. Nattens russiske angrep på Zaporizjzjia og Kyiv, der minst 20 ble drept, og Zelensky sin kobling mellom disse angrepene og lettelsen av sanksjonene, får også bred omtale. Trumps referanse til dieselavtalen og hans kritikk av ukrainske raffineriangrep blir fremstilt som press mot Ukrainas krigføringsevne og forhandlingsposisjon.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Engelskspråklig og annen ikke-ukrainsk dekning omtaler gjerne Trumps uttalelser som et «krav» eller «oppfordring» om at Ukraina får en ny president, ofte i overskrifter sammen med kritikken av Zelensky etter dieselavtalen. Disse kildene utdyper i større grad den amerikanske innenrikspolitiske bakgrunnen: Trump er under press for å få ned drivstoffprisene før mellomvalget 3. november, etter en prisoppgang knyttet til en konflikt med Iran som startet i 2026. Flere internasjonale medier peker på at amerikanske forhandlere i Miami advarte Kyiv om mulig stans i etterretningsdeling knyttet til ukrainske angrep på mål i Russland – en detalj som får mindre plass i ukrainske oppsummeringer. Det rapporteres også at EU-toppdiplomat Kaja Kallas sluttet seg til kritikken og omtalte en kommende stor EUsanksjonspakke.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvor Trump avga uttalelsene: enkelte sier han snakket med journalister i det hvite hus før han dro, andre plasserer ham ved Joint Base Andrews i Maryland før reisen til Tennessee, og ett tidligere referat oppgir Maryland uten nærmere sted. Noen kilder gjengir påstanden hans om at krigen ikke ville startet dersom han hadde vunnet presidentvalget i 2020, mens andre knytter den til 2022. Trumps påstand om at Russland har okkupert 30 prosent av Ukrainas territorium motsies av andre anslag på rundt 19 prosent tidlig i oktober 2026.
Bakgrunn
Bakteppet for utspillet er Trumps 9. oktober-kunngjøring av en telefonavtale med Vladimir Putin om leveranser av mellom 300 000 tonn og over 4,8 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet, etterfulgt av en amerikansk Treasury-lisens for import av russisk diesel frem til april 2027. Dieselavtalen ble inngått mens Trumps spesialutsending Steve Witkoff og svigersønnen Jared Kushner møtte ukrainske og europeiske forhandlere i Miami for å diskutere en mulig avslutning på krigen; disse samtalene ble avbrutt etter nyheten. Ifølge Trumps talskrets er avtalen et ledd i å få ned amerikanske drivstoffpriser før mellomvalget 3. november, etter en prisoppgang knyttet til en konflikt med Iran som startet i februar. Russlands presidentassistent Jurij Usjakov sa at Putin under samtalen 9. oktober avviste muligheten for fredssamtaler og understreket at Russland vil fortsette krigen til alle sine mål er nådd. Natt til 10. oktober ble minst 20 drept i russiske angrep i Zaporizjzjia, deriblant tre barn, og russiske missiler slo også ned i Kyiv. Kirill Dmitrijev, direktør for Russian Direct Investment Fund og Putins spesialutsending, hyllet Trumps oppfordring til å bytte ut Zelensky som en «historisk hendelse». I Ukraina er det innført krigslov fra 24. februar 2022, som forbyr valg, og en meningsmåling referert i dekningen viste at 71 prosent av ukrainere er imot å holde valg under krigen.