Zelenskyj sier han føler seg «forrådt» av Trump i intervju med Piers Morgan
President Volodymyr Zelenskyj sa i et intervju med Piers Morgan 14. oktober at han føler seg «forrådt» av USAs president Donald Trump, etter at Trump har løftet sanksjonene mot russisk diesel og kunngjort en såkalt «energivåpenhvile». Zelenskyj sier Ukraina «taper en sterk partner» og at Trump velger «feil side av historien», men sier seg villig til at Trump fortsetter som megler dersom han holder seg i midten.
Hovedpunkter
- Zelenskyj sa i et intervju med Piers Morgan på «Piers Morgan Uncensored» at han føler seg «forrådt» av Trumps nylige handlinger.
- Zelenskyj sa det er «synd at vi taper en sterk partner» i USA, men «ikke på grunn av oss».
- Da han ble spurt om Ukraina «taper» USA, svarte Zelenskyj «ja».
- 9. oktober kunngjorde Trump at han etter en samtale med Putin hadde løftet sanksjonene mot russisk diesel; en midlertidig amerikansk lisens er gyldig til 7. april 2027.
- 11. oktober kunngjorde Trump en «energivåpenhvile» mellom Ukraina og Russland; samme dag rammet Russland TEC-5 i Kharkiv, og 13. oktober ble sivil infrastruktur i Kharkiv truffet av 10 missiler.
- Zelenskyj sa at Ukraina avstod fra angrep på russiske oljeraffinerier i to døgn etter våpenhvilens kunngjøring, mens Russland fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur.
- Zelenskyj kalte SpaceX' restriksjoner på Starlink for ukrainske droner en «stor feil» som vil føre til menneskelige tap, og ba Elon Musk gjenoppta tjenesten.
- Zelenskyj sa at Ukraina ikke er imot at Trump fortsetter som megler, men «hvis man er i midten, må man bli i midten, ikke på den gale siden».
- Zelenskyj kalte dieselavtalen en «lett seier» for Putin og sa at «Putin ler».
- Kilder strides om Trumps utsendinger i Florida truet med å stoppe deling av etterretning med Ukraina; Trump selv benektet 13. oktober at etterretningsdelingen var stanset.
Hvorfor det er viktig
Zelenskyjs offentlige bruk av ordet «forrådt» markerer en tydelig forverring i forholdet mellom Kyiv og Washington i en fase der amerikansk mekling og spørsmålet om sanksjonslettelser står sentralt for krigens videre gang. Ved å knytte sammen to konkrete amerikanske tiltak – diesel-lisensen og energivåpenhvilen – med russiske angrep på Kharkivs energiinfrastruktur, tegner han et bilde av en ensidig amerikansk linje. Samtidig utvider Zelenskyj kritikken til SpaceX' Starlink-restriksjoner for ukrainske droner, slik at det framstår som et mønster av amerikanske tiltak han mener skader Ukraina.
Hva som skjedde
President Volodymyr Zelenskyj sa i et intervju med den britiske journalisten Piers Morgan på programmet «Piers Morgan Uncensored», offentliggjort 14. oktober, at han føler seg «forrådt» etter den amerikanske presidenten Donald Trumps nylige handlinger. Da han ble spurt om den amerikansk-russiske dieselavtalen og den såkalte energivåpenhvilen, svarte Zelenskyj bekreftende og sa det er «synd at vi taper en sterk partner», men understreket at dette ikke skyldes Ukraina. På spørsmål om Ukraina «taper» USA, svarte han «ja», og sa at det er «smertefullt» når Trump «velger den andre siden – ikke vår». Zelenskyj sa Ukraina ikke selger landet sitt og at kampen gjelder eksistens – land, hjem og barn. Han sa seg villig til at Trump fortsetter som megler, men la til: «Hvis man er i midten, må man bli i midten, ikke på den gale siden», og kalte Trumps rådgivere feilinformerte. Zelenskyj kalte også SpaceX' restriksjoner på Starlink for ukrainske droner en «stor feil» som vil føre til menneskelige tap, og henvendte seg direkte til Elon Musk med en oppfordring om å gjenoppta tjenesten. Bakgrunnen for uttalelsene er at Trump 9. oktober kunngjorde at han etter en samtale med Putin hadde løftet sanksjonene mot russisk diesel, og at det amerikanske finansdepartementet har utstedt en midlertidig lisens for import av russisk diesel gyldig til 7. april 2027. 11. oktober kunngjorde Trump en «energivåpenhvile» mellom Ukraina og Russland. Ifølge Zelenskyj avstod Ukraina fra angrep på russiske oljeraffinerier i de påfølgende to døgnene, mens Russland fortsatte å ramme ukrainsk energiinfrastruktur – blant annet TEC-5 i Kharkiv 11. oktober og sivil infrastruktur i byen med ti missiler 13. oktober.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter Zelenskyjs formulering «forrådt» og framstiller Trumps dieselavtale og energivåpenhvile som ensidige innrømmelser overfor Russland. De peker på at Russland fortsatte å angripe Kharkivs energiinfrastruktur både samme dag som våpenhvilen ble kunngjort og to dager senere. Flere ukrainske kilder knytter diesellisensen til det de beskriver som et bredere mønster av amerikanske tiltak skadelige for Ukraina, inkludert SpaceX' restriksjoner på Starlink for ukrainske droner, og viser til Zelenskyjs tidligere uttalelser om at sanksjonslettelsen er «urettferdig og uhederlig» og et tegn på svakhet. Ukrainske utesteder framhever også Zelenskyjs vekt på at Ukraina ikke selger landet sitt og at kampen står om eksistens – land, hjem og barn. Noen ukrainske medier gjengir Zelenskyjs påstand om at dieselavtalen er en «lett seier» for Putin, at «Putin ler», og at Russland vil at Trump skal framstå som svak; enkelte refererer også Zelenskyjs antydning om at enkelte innflytelsesrike aktører vil erstatte ham fordi han aldri vil anerkjenne ukrainsk territorium som russisk.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den ene engelskspråklige kilden i utvalget – et aserbajdsjansk byrå – gjengir Zelenskyjs «forrådet»-uttalelse nøkternt og løfter dieselavtalen og energivåpenhvilen som utløsende faktorer, med sitatet om at Ukraina «taper en sterk partner», men uten den ukrainske konteksten rundt Kharkiv-angrepene eller Starlink-restriksjonene. Det internasjonale stoffet forsterker ikke Zelenskyjs hardere formuleringer om at «Putin ler», at Russland vil at Trump skal framstå som svak, eller snakken om å erstatte den ukrainske presidenten, og framstiller intervjuet i en kortere og mer diplomatisk tone.
Der framstillingene spriker
Kildene strides på tre punkter. For det første er det uenighet om Trumps utsendinger i Florida truet med å stanse amerikansk etterretningsdeling med Ukraina dersom Kyiv fortsatte angrepene på russiske oljeraffinerier: en ukrainsk kilde hevdet det, mens en amerikansk tjenestemann benektet det overfor Axios, og Trump sa selv 13. oktober at etterretningsdelingen ikke var stanset. For det andre varierer opplysningene om volumet i dieselavtalen – Trump sa over 4,8 millioner tonn, mens andre kilder, deriblant Ukrinform, omtalte 300 000 tonn som et utgangsvolum med planlagte økninger. For det tredje har kildene ulik innramming: ukrainske utesteder og Zelenskyj selv beskriver lettelsen av russiske sanksjoner og energivåpenhvilen som innrømmelser overfor Russland uten gjensidig deeskalering, mens den amerikanske administrasjonen framstiller seg selv som en upartisk megler mellom Kyiv og Moskva.
Bakgrunn
I begynnelsen av oktober 2026 kunngjorde Trump-administrasjonen samtidig en midlertidig lisens for import av russisk diesel frem til april 2027 og det den kalte en «energivåpenhvile», og gjennomførte samtaler i Miami med USAs utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner og representanter for Ukraina, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, EU og NATO med sikte på deeskalering før vinteren. Russland rammet TEC-5 i Kharkiv samme dag som våpenhvilen ble kunngjort, og 13. oktober ble sivil infrastruktur i byen truffet av ti missiler – hendelser Zelenskyj brukte som eksempel på russisk dårlig tro. Zelenskyj hadde tidligere stilt spørsmål ved hvorfor USA ikke inngikk en tilsvarende dieselavtale med Ukraina, kalt lettelsen av russiske sanksjoner uten deeskalering et tegn på svakhet, og i et intervju med Axios kalt avtalen «urettferdig og uhederlig» samtidig som han tilbød gjensidig stans i angrep på energianlegg gjennom vinteren. Trump hadde på sin side tidligere lagt skylden for stigende dieselpriser på ukrainske angrep mot russiske raffinerier og oppfordret Zelenskyj til å stanse dem.