EU-toppmøte i alarm over Trumps kurs mot Moskva
Europeiske ledere forbereder seg på at USAs president Donald Trump kan komme til å stille seg på Moskvas side, etter en uke der han har satt til side energisanksjoner mot Russland, presset Kyiv til å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier og trukket legitimiteten til Volodymyr Zelenskyy i tvil. På E-toppmøtet i Brussel denne uken uttrykte Danmarks statsminister Mette Frederiksen at «det vestlige alliansen nå befinner seg i en svakere posisjon enn for noen dager siden». Zelenskyy sier han føler seg forrådt, mens Trump og Putin ventes å møtes på APEC-toppmøtet i Kina neste måned – uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede.
Hovedpunkter
- Europeiske ledere forber på et scenario om de påmerkerte Trump i praksis stiller seg på Moskvas side, ifølge Bloomberg.
- Trump har i løpet av en uke satt til side år med energisanksjoner mot Kreml og presset Kyiv til å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier.
- Trump stilte 11. oktober spørsmål ved Zelenskyys legitimitet og sa at «det er på tide at Ukraina velger en ny president».
- Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa i Brussel torsdag at «det vestlige alliansen nå befinner seg i en svakere posisjon enn for noen dager siden».
- EUs utenrikssjef Kaja Kallas understreket at press må rettes mot aggressoren, ikke mot Ukraina.
- Trump og Putin ventes å møtes på APEC-toppmøtet i Kina neste måned, uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede.
- USA fortsetter å selge våpen og dele etterretning med Ukraina, som Kyiv beskriver som avgjørende for forsvaret.
Hvorfor det er viktig
Saken signaliserer et mulig grunnleggende skifte i USAs politikk overfor Russland og Ukraina. Europeiske ledere sier nå åpent at alliansen er svekket, samtidig som Trump aktivt presser Kyiv til å dempe angrepene mot russisk energiinfrastruktur – en sentral del av Ukrainas krigføring. Trumps tvil om Zelenskyys legitimitet gjengir ifølge kildene punkter fra russisk propaganda. Et planlagt møte mellom Trump og Putin på APEC-toppmøtet i Kina neste måned kan skje uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede, noe som reiser spørsmål om forhandlinger som føres over hodet på Ukraina. Samtidig fortsetter USA å selge våpen og dele etterretning med Ukraina, noe Kyiv definerer som avgjørende for sitt forsvar.
Hva som skjedde
Europeiske ledere er ifølge Bloomberg i ferd med å forberede seg på at USAs president Donald Trump i praksis kan komme til å stille seg på Moskvas side, til tross for at de fortsatt prøver å holde forbindelsen med ham i gang. I løpet av en uke har han satt til side år med amerikanske energisanksjoner mot Kreml, inngått en avtale med Putin om leveransom russisk olje til det amerikanske og det globale markedet og presset Kyiv til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier. 11. oktober gikk Trump også til angrep på Zelenskyys legitimitet og sa at «det er på tide at Ukraina velger en ny president». Zelenskyy har svart med å si at han føler seg forrådt og har offentlig kritisert Trump. På E-toppmøtet i Brussel denne uken beskrev danske statsminister Mette Frederiksen situasjonen som at «det vestlige alliansen nå befinner seg i en svakere posisjon enn for noen dager siden», og advarte om at Europa og NATO samlet vil bli satt i en langt farligere stilling dersom Ukraina ikke støttes. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at EU har «helt klart en annen tilnærming til denne krigen», og at presset må rettes mot aggressoren. USA fortsetter imidlertid å selge våpen til Ukraina og dele etterretning som Kyiv beskriver som avgjørende for forsvaret. Flere EU-ledere, deriblant fra Frankrike og Tyskland, har i lukkede samtaler sagt at Trump nå framstår som innstilt på å angripe Kyiv og støtte Moskva, og at dette neppe vil endre seg. Neste måned ventes Trump og Putin å møtes på APEC-toppmøtet i Kina – uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede.
Slik beskriver ukrainske kilder det
De to kildene er ukrainskspråklige medier (ZN.UA og NV) som oppsummerer en Bloomberg-reportasje, og begge setter Ukraina i sentrum. De løfter fram trusselen mot landet, Trumps dreining i bortgangen Moskva og presset på Kyiv for å stanse angrepene på russiske raffinerier. Zelenskyys følelse av å være forrådt og hans offentlige kritikk av Trump får stor oppmerksomhet, og det understrekes: en følelse av at Ukraina blir bedt om å kapitulere. Mediene framhever, at europeisk uro forsterkes av at det neste måned er ventet et Trump–Putin-møtt og APEC-toppmøtet i Kina uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede – noe som illustrerer frykten for at forhandlinger føres over hodet på Kyiv.
Der framstillingene spriker
En oppgitt årsak til Trumps energipolitikk er ifølge ZN.USA bruk av eksperter at hoveddriveren bak de høye amerikanske drivstoffprisene er USAs krig mot Iran, mens NV i større grad knytter Trumps handlinger til innenrikspolitisk fokus på energipriser og det nært forestående mellomvalget.
Bakgrunn
Forholdet mellom Trump og Zelenskyy har tidligere vært gjennom lignende kriser. I fjor endte det første møtet i Det ovale kontor i et verbalt sammenstøtt, og USA innførte kortvarig begrensninger på deling av etterretning. Washington forsøkte tidligere å presse Kyiv til å aksepte godta en 28-punkts fredsplan som i hovedsak ble oppfattet som i tråd med russiske interesser. På G7-toppmøtet i Frankrike organiserte president Emmanuel Macron et kort møtte mellom Trump og Zelenskyy, der Zelenskyy viste Trump bilder av en katedral i Kyiv som var blitt ødelagt av russiske raketter. Ukraina opplever nå mangel på amerikanske Patriot-raketterraketter foran vinteren, mens Russland trapper opp angrepene mot sivil infrastruktur og forårsaker gjentatte strøm- og vannutkoblinger i Kyiv. Ukrainas krigsbudsjettering skaper et stort budsjettunderskudd som Europa i økende grad har vanskelig for å dekke. EUs utenriksministerens møtte mandag ble enige om at Europas politikk overfor Ukraina skal holde seg stabil uavhengig av svingninger i Washingtons posisjon: samarbeid med USA når det er mulig, fortsatt støtte til Kyiv når det ikke er det. EU fortsetter å holde fast på antirusissiske sankter og på at Ukraina ikke skal avstå sine territorier i en eventuell fredsavtale.