Trump suspenderer sanksjoner mot kjøpere av russisk olje og gass like før loven trer i kraft
Donald Trump undertegnet 16. oktober et presidentdirektiv som suspenderer sanksjoner mot de største kjøperne av russisk olje og gass, kun to dager før den såkalte Graham-loven skulle tre i kraft. Beslutningen kommer etter at han tidligere i oktober ble enig med Vladimir Putin per telefon om leveranser av hundretusenvis av tonn russisk diesel til amerikanske og verdensmarkeder. Tiltaket har utløst sjelden kritikk fra begge partier i USA.
Hovedpunkter
- Trump hadde et bilateralt møte med Vladimir Putin i Alaska 15. august 2025.
- 9. oktober ble Trump og Putin per telefon enige om leveranser av hundretusenvis av tonn russisk diesel til amerikanske og verdensmarkeder.
- Trump opphevet restriksjoner på salget av russisk diesel til USA og andre markeder.
- Trump signerte 18. september HR 5334, kjent som «Lindsey O. Graham Act», en sanksjonslov rettet mot Russland og land som støtter invasjonen og mishandlingen av Ukraina.
- 16. oktober undertegnet Trump et presidentdirektiv som suspenderer iverksettelsen av sanksjonene mot de største kjøperne av russisk olje og gass, to dager før loven skulle tre i kraft.
- Senator Ted Cruz omtalte Trumps handling som en «feil», og handlingen har fått sjelden kritikk fra begge partier.
- Tom Nichols argumenterer for at Ukrainias skjebne på kort sikt avhenger av europeisk hjelp, og at sanksjonssuspensjonen viser at Trump-administrasjonen og Putin nå opererer i samspill.
Hvorfor det er viktig
Suspensjonen rammer sanksjoner som var ment å legge press på Russland for invasjonen av og mishandlingen av Ukraina. Beslutningen åpnet for leveranser av russisk diesel til amerikanske og andre markeder, og har utløst kritikk fra begge partier i den amerikanske Kongressen. Ifølge analytikere kan dette forsterke Ukrainias avhengighet av europeisk støtte og svekke USAs lederskap i den internasjonale responsen på russisk aggresjon.
Hva som skjedde
Donald Trump møtte Vladimir Putin bilateralt i Alaska 15. august 2025. Noen uker senere, 9. oktober, ble de to under en telefonsamtale enige om at USA og andre markeder skulle motta hundretusenvis av tonn russisk diesel. Trump hadde da allerede opphevet restriksjonene på slikt salg. I mellomtiden, 18. september, hadde Trump signert HR 5334 – den såkalte «Lindsey O. Graham Act» – en sanksjonslov vedtatt med tverrpolitisk støtte som retter seg mot Russland og land som støtter invasjonen og mishandlingen av Ukraina. Loven la opp til sanksjoner mot de største kjøperne av russisk olje og gass. To dager før loven skulle tre i kraft, 16. oktober, signerte Trump et presidentdirektiv som suspenderer iverksettelsen. Direktivet slo fast at en slik avståelse fra sanksjoner på dette tidspunktet tjener USAs nasjonale interesser, uten å forklare hvordan. Det samme direktivet åpnet for at administrasjonen når som helst kan velge å sette loven ut av kraft igjen.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale dekningen rammer inn episoden som et markant skifte i amerikansk politikk, der sanksjoner, energimarkeder og forholdet til Russland veves sammen. Den trekker frem kontrasten mellom administrasjonens begrunnelse i nasjonale interesser og reaksjonene fra amerikanske politikere og kommentatorer, og presenterer suspensjonen som en del av de bredere konsekvensene av det bilaterale forholdet mellom Trump og Putin.
Der framstillingene spriker
Kilder peker på et misforhold mellom administrasjonens forklaring og selve direktivet. Utenriksminister Marco Rubio sa at administrasjonen ville «vurdere» lovens virkning etter en 60-dagersperiode, men direktivet inneholder ingen slik tidsfrist, ifølge Tom Nichols' analyse.
Bakgrunn
Kongressen vedtok en tverrpolitisk sanksjonslov oppkalt etter den avdøde senatoren Lindsey Graham, rettet mot Russland og land som støtter invasjonen og mishandlingen av Ukraina. Loven la opp til sanksjoner mot de største kjøperne av russisk olje og gass. Trumps presidentdirektiv satte disse sanksjonene ut av kraft to dager før loven skulle tre i kraft og åpnet for at administrasjonen kunne ombestemme seg. Administrasjonen hevdet den ville vurdere lovens virkning etter 60 dager, men direktivet selv oppga ingen slik tidslinje.